Kjeldearkiv:Posthistorie i Fredrikstad: Forskjell mellom sideversjoner

var navnet på byens postkontor da det ble opprettet i 1647, under ledelse av postmester Peder Lauritsen. Lauritsen var postmester til 1665. Hvor det første postkontoret faktisk ble etablert vet man ikke, Vi må her huske at tidspunket ligger forut for byggestart av Fredrikstad Festning. Det er vel likevel å anta at kontoret lå sentralt i byen og at det som nå var lett tilgjengelig for publikum. Kanskje man ikke kan snakke om noe stort publikum, for skrivekunsten var det jo bare et fåtall forunt å beherske. Det ble ikke benyttet stempler på denne tiden. På verdiforsendelser kan man dog identifisere post som er behandlet i festningsbyen, på bakgrunn av postkontorets lakksegl. I dette står å lese « Fridrichstads Norske».

Apoteker Ulrik Rossing Sinding var en markant postmester. Han overtok posttjenesten i 1824 etter Joachim Mossin og holdt kontor i sin egen gård, Sindinggaarden, slik vi kjenner den i dag. Sinding virket som postmester fram til 1854.  

Etterat Danmark og Norge ble et felles monarki og med kongelig administrasjon i København, ble det tidlig en form for kommunikasjonsrute mellom landenes to hovedsteder. Denne ruten gikk via Borg (Sarpsborg) fram til 1567. Deretter gikk den via Fredrikstad. Dette innebar at byen ble et viktig ledd i postruten mot kontinentet. Post ble sendt og mottatt av byens postmester regelmessig både nordover til Christiana og sydover til København og resten av Europa. Postruten fulgte Kongeveien fra Christiania over Mosseskogen, krysset Glomma ved byens fergested og fortsatte først over Enningdalen for senere å gå over Svinesund.

En virkelig forbedring av posttjenesten innenlands med tanke på hurtighet og sikkerhet fikk vi først i 1840-årene. Kommunikasjonene fikk et kraftig oppsving under ledelse av Fredrik Stang. Postvesenet høstet fordeler og erfaringer av dette. Det ble innkjøpt egne skip av Postvesenet for befordring av post, først og fremst til utlandet. I Christianiafjorden ble det besluttet at posten skulle sendes med private dampskip. I 1846 ble det på sentralt hold bestemt at post skulle sendes tre ganger ukentlig mellom Christiania og Fredrikstad.

Postvesenet hadde i 1827 innkjøpt D/S «Prinds Carl» for å frakte post til og fra København for derigjennom å viderebefordre posten til Europa forøvrig. Det var pionertid hva gjaldt dampskipsfart, og regulariteten var dårlig. I 1855 ble det en viss bedring idet en ny dampskipsrute ble åpnet, nemlig ruten Christiania-Christiansand-Hamburg. Fartøyet som ble innkjøpt til denne ruten, var et propelldrevet ståldampskip som bar navnet D/S « St.Olaf». Ruten ble hilst velkommen av de næringsdrivende i byen. Nå gikk altså urenlandsposten med lokal båt til Christiania. Der ble den omkartert ved Christiania Omkarteringskontor og sendt til Hamburg og inn på det Europeiske postrutenett. Ruten ble senere forbedret med flere og bedre skip.

1 1860 finner vi det første dampskip som var hjemmehørende i byen, D/S « Glommen». Skipet ble innkjøpt i 1856. Det gikk i rute fra Sannesund via Fredrikstad, Moss, Horten og Drøbak til Christiania. Inntil 1865 var skipenes skrog hovedsakelig bygget av tre, men etter hvert ble skrog av jern tatt i bruk. Dessuten kom også propellskipet som overtok hjulbåtens rolle. Dette ga en bedre manøverdyktighet i is og under vanskelige værforhold. Fra ca 1870 klarte man å opprettholde postrutene på helårsbasis.

Byens postkontor var det eneste i distriktet fra starten i 1647 og fram til «Hvaløerne postcontoir» ble opprettet i 1854. Deretter fulgte Råde i 1859 og Onsøy i 1861. Felles for alle, post-

historisk sett, er at de ble etablert uten å få tildelt eget stempel. Dette kom først noen tid senere. I mellomtiden var de underpostkontorer under Fredrikstad, hvilket innebar at den post som ble innlevert lokalt, måtte sendes til byen for stempling og deretter bli videresendt. I henhold til instruks fra 1855 skulle underpostkontorene påføre frimerkene en blekkannullering i form av et kryss og deretter påføre konvolutten eller brevet postkontorets navn og dato. Byens postkontor skulle før viderebefordring slå sitt datostempel ved siden av.

Heldigvis var det ikke vanlig å bruke konvolutter på 1800 tallet. Vi har derfor en unik anledning til å lese de brev som er bevart. La oss åpne tjenestebrevet fra 1833 og et privat brev fra 1863: