Kjeldearkiv:Radioen – en historie fra siste verdenskrig: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Infoboks minne
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Infoboks minne)
 
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks minne
{{Infoboks kjelde
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| tittel        = Radioen – en historie fra siste verdenskrig
| tittel        = Radioen – en historie fra siste verdenskrig
Linje 15: Linje 15:
| nedtegnetav  = [[Bruker:Arnfinn Kjelland|Arnfinn Kjelland]]
| nedtegnetav  = [[Bruker:Arnfinn Kjelland|Arnfinn Kjelland]]
| ekstern      =  
| ekstern      =  
| beskrivelse  = Om risikoen ved radiolytting
| beskrivelse  = Om risikoen ved radiolytting}}
}}
<onlyinclude>{{thumb|SøstugguGrindal1950-talet.jpg|Søstuggu Grindal på 1950-talet. Arne hoppa ut fra våningshuset og sprang ned bakkene mot elva.}}
<onlyinclude>{{thumb|SøstugguGrindal1950-talet.jpg|Søstuggu Grindal på 1950-talet. Arne hoppa ut fra våningshuset og sprang ned bakkene mot elva.}}
'''[[Kjeldearkiv:Radioen – en historie fra siste verdenskrig|Radioen – en historie fra siste verdenskrig]]''': Da radioene ble inndratt av tyskerne hadde vi tre radioer hjemme i Rennebu. En stor Blåpunkt super, en liten tysk folkemottaker og en gammel ubrukelig Telefunken, som tyskerne fikk. Det var farlig for ikke-nazister å ha radio under krigen, og det varte ikke lenge før «Blåpunkten» ble stuet under uthusgulvet med masse halm over. Den lille folkemottakeren overtok imidlertid jeg og brukte den helt til krigens slutt. Den ble oppbevart i høyet på lemmen på låven, i et spilltau i stallen, i melbingen, i potetbingen og mange flere steder. Men denne lille historien handler om da den havnet under snøen.
'''[[Kjeldearkiv:Radioen – en historie fra siste verdenskrig|Radioen – en historie fra siste verdenskrig]]''': Da radioene ble inndratt av tyskerne hadde vi tre radioer hjemme i Rennebu. En stor Blåpunkt super, en liten tysk folkemottaker og en gammel ubrukelig Telefunken, som tyskerne fikk. Det var farlig for ikke-nazister å ha radio under krigen, og det varte ikke lenge før «Blåpunkten» ble stuet under uthusgulvet med masse halm over. Den lille folkemottakeren overtok imidlertid jeg og brukte den helt til krigens slutt. Den ble oppbevart i høyet på lemmen på låven, i et spilltau i stallen, i melbingen, i potetbingen og mange flere steder. Men denne lille historien handler om da den havnet under snøen.