Kjeldearkiv:Radioen – en historie fra siste verdenskrig: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 17: Linje 17:
| beskrivelse  = Om risikoen ved radiolytting
| beskrivelse  = Om risikoen ved radiolytting
}}
}}
'''[[Kjeldearkiv:Radioen – en historie fra siste verdenskrig|Radioen – en historie fra siste verdenskrig]]''': Da radioene ble inndratt av tyskerne hadde vi tre radioer hjemme i Rennebu. En stor Blåpunkt super, en liten tysk folkemottaker og en gammel ubrukelig Telefunken, som tyskerne fikk. Det var farlig for ikke-nazister å ha radio under krigen, og det varte ikke lenge før «Blåpunkten» ble stuet under uthusgulvet med masse halm over. Den lille folkemottakeren overtok imidlertid jeg og brukte den helt til krigens slutt. Den ble oppbevart i høyet på lemmen på låven, i et spilltau i stallen, i melbingen, i potetbingen og mange flere steder. Men denne lille historien handler om da den havnet under snøen.
<onlyinclude>'''[[Kjeldearkiv:Radioen – en historie fra siste verdenskrig|Radioen – en historie fra siste verdenskrig]]''': Da radioene ble inndratt av tyskerne hadde vi tre radioer hjemme i Rennebu. En stor Blåpunkt super, en liten tysk folkemottaker og en gammel ubrukelig Telefunken, som tyskerne fikk. Det var farlig for ikke-nazister å ha radio under krigen, og det varte ikke lenge før «Blåpunkten» ble stuet under uthusgulvet med masse halm over. Den lille folkemottakeren overtok imidlertid jeg og brukte den helt til krigens slutt. Den ble oppbevart i høyet på lemmen på låven, i et spilltau i stallen, i melbingen, i potetbingen og mange flere steder. Men denne lille historien handler om da den havnet under snøen.


Det var midtvinters 1943, rykteflom om «husrazzia» kom og gikk og folk levde i spenning og redsel.
Det var midtvinters 1943, rykteflom om «husrazzia» kom og gikk og folk levde i spenning og redsel.</onlyinclude>


Jeg hadde en ettermiddag montert radioen i gjesteværelset. For å få inn London hadde jeg en spesielt laget kryssantenne som jeg hadde montert oppe på taket. Den var løs, så jeg kunne dra den inn igjen, om nødvendig. Den dumpe lyden av londonsignalene hørtes allerede, og jeg satt spent og lyttet. Da plutselig kom noen farende opp trappen, banket på den låste døren og ropte lavt «Tyskere!» Jeg reagerte lynsnart ved å nappe inn antennen som sammen med radioen ble stuet ned i ryggsekken som stod klar. Jeg synes ennå å høre de siste dumpe londonsignalene som lød mens rørene i radioen sluknet. Et raskt overblikk, og jeg jumpet ut av vinduet i en fire meter lang luftetur.
Jeg hadde en ettermiddag montert radioen i gjesteværelset. For å få inn London hadde jeg en spesielt laget kryssantenne som jeg hadde montert oppe på taket. Den var løs, så jeg kunne dra den inn igjen, om nødvendig. Den dumpe lyden av londonsignalene hørtes allerede, og jeg satt spent og lyttet. Da plutselig kom noen farende opp trappen, banket på den låste døren og ropte lavt «Tyskere!» Jeg reagerte lynsnart ved å nappe inn antennen som sammen med radioen ble stuet ned i ryggsekken som stod klar. Jeg synes ennå å høre de siste dumpe londonsignalene som lød mens rørene i radioen sluknet. Et raskt overblikk, og jeg jumpet ut av vinduet i en fire meter lang luftetur.
Linje 39: Linje 39:
[[Kategori: Rennebu kommune]]
[[Kategori: Rennebu kommune]]
[[Kategori: 1943]]
[[Kategori: 1943]]
{{F1}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 187

redigeringer