Kjeldearkiv:Rolf Jerpseths personlige minner: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m (lagd en overskrift)
m (Fjernet litt dobbelttekst)
Linje 35: Linje 35:
På Mårud satte de i gang bridgekvelder i annen etasje på et uthus. Alle kunne være med og det var ganske mange som meldte seg. Så en gang var det to som hadde med seg boksehansker. De foreslo å danne en bokseklubb åpen for alle. Interessen for å bokse sent på kvelden etter at bridgen var avsluttet var laber. Men noen ivrige meldte seg. Det bare innvidde visste den gangen, var at det var slik Heimefrontkara holdt sine møter.
På Mårud satte de i gang bridgekvelder i annen etasje på et uthus. Alle kunne være med og det var ganske mange som meldte seg. Så en gang var det to som hadde med seg boksehansker. De foreslo å danne en bokseklubb åpen for alle. Interessen for å bokse sent på kvelden etter at bridgen var avsluttet var laber. Men noen ivrige meldte seg. Det bare innvidde visste den gangen, var at det var slik Heimefrontkara holdt sine møter.


Thomas Stang var i USA midt på 30-tallet. Der smakte han potetchips og bestemte seg for å begynne produksjon i den gamle garasjen ved tennisbanen. Navnet ble «potetgull». Flak som ikke holdt mål til å bli lagt i pose, ble lagt i et stort trau. Der kunne vi ungene spise så mye vi ville.
Thomas Stang var i USA tidlig på 30-tallet. Der smakte han potetchips og bestemte seg for å begynne produksjon i den gamle garasjen ved tennisbanen. Navnet ble «potetgull». Flak som ikke holdt mål til å bli lagt i pose, ble lagt i et stort trau. Der kunne vi ungene spise så mye vi ville.


En tid drev Lill-Am, Kåre og jeg gutteklubben Lyn. Jeg tror det var Norsk Ukeblad som var arrangør. Meldte en seg på, fikk en tilsendt et klubbmerke. Jeg tror Allers hadde noe tilsvarende. Iallfall hadde Gunnar Lisborg og kameratene hans også en klubb. Lyn hadde bygd en plankehytte i skogen ovenfor Eie. Det var også på Eie vi fant planker. En dag vi skulle på hytta fant vi at den var revet ned. Hvem som var synder var opplagt, og det skulle hevnes Den andre klubben hadde en hytte ved jernbanen ned for Grushøle. Den var mer forseggjort enn vår med doble vegger av tynne trær og foret med mose mellom. Hytta hadde også innlagt lys. Nede ved fossen hadde det gått en kabel over Glomma der de fraktet melasse over til jernbanen. Anlegget var ikke lenger i bruk, så den rivaliserende klubben hadde "lånt" en sikringskasse og tatt den i bruk ved hytta. Amund Lange hadde en tjone oppe i skogen der det ble oppbevart dynamitt. Der lånte vi i Lyn fire gubber med tilhørende fenghetter og lunte. Opplegget var å plassere en gubbe under hvert hjørne av hytta og sprenge den. Men da vi en ettermiddag kom for å gjennomføre forsettet, var den hytta også revet. Baneformann Arnesen hadde villet slukke tørsten i bekken som rant under veien. Da hadde han fått elektrisk støt av to ståltråder som førte under veien. Han hadde fulgt trådene via trærne ned til hytta og der hadde han revet den. Lyn ble snytt for en hevnaksjon, men når alt kommer til alt, var det kanskje heldig for oss at det var Arnesen som gjorde jobben.
En tid drev Lill-Am, Kåre og jeg gutteklubben Lyn. Jeg tror det var Norsk Ukeblad som var arrangør. Meldte en seg på, fikk en tilsendt et klubbmerke. Jeg tror Allers hadde noe tilsvarende. Iallfall hadde Gunnar Lisborg og kameratene hans også en klubb. Lyn hadde bygd en plankehytte i skogen ovenfor Eie. Det var også på Eie vi fant planker. En dag vi skulle på hytta fant vi at den var revet ned. Hvem som var synder var opplagt, og det skulle hevnes Den andre klubben hadde en hytte ved jernbanen ned for Grushøle. Den var mer forseggjort enn vår med doble vegger av tynne trær og foret med mose mellom. Hytta hadde også innlagt lys. Nede ved fossen hadde det gått en kabel over Glomma der de fraktet melasse over til jernbanen. Anlegget var ikke lenger i bruk, så den rivaliserende klubben hadde "lånt" en sikringskasse og tatt den i bruk ved hytta. Amund Lange hadde en tjone oppe i skogen der det ble oppbevart dynamitt. Der lånte vi i Lyn fire gubber med tilhørende fenghetter og lunte. Opplegget var å plassere en gubbe under hvert hjørne av hytta og sprenge den. Men da vi en ettermiddag kom for å gjennomføre forsettet, var den hytta også revet. Baneformann Arnesen hadde villet slukke tørsten i bekken som rant under veien. Da hadde han fått elektrisk støt av to ståltråder som førte under veien. Han hadde fulgt trådene via trærne ned til hytta og der hadde han revet den. Lyn ble snytt for en hevnaksjon, men når alt kommer til alt, var det kanskje heldig for oss at det var Arnesen som gjorde jobben.
Linje 50: Linje 50:
Så tilbake til skolen. En annen gang lærern besteg kateteret, var da et fly hadde sluppet hundrevis av sedler med bilde av Kong Haakon og et opprop til folket rundt omkring. Vi elevene hadde vært ute på jordet og hentet noen vi hadde til tørk ved ovnen. Da timen begynte og Østerud hadde satt seg ved bordet sitt, gikk jeg fram og ga ham en seddel. Han leste den og satt en stund før han besteg kateteret. "Rolf" sa han "er du klar over hvor alvorlig det er å dele ut slikt materiale? Er du klar over at foreldrene dine kan bli arresterte?". Jeg skyndte meg med å forklare at det ikke var materiale som jeg delte ut. Det lå spredd ut over jordene. Dermed gled det over.
Så tilbake til skolen. En annen gang lærern besteg kateteret, var da et fly hadde sluppet hundrevis av sedler med bilde av Kong Haakon og et opprop til folket rundt omkring. Vi elevene hadde vært ute på jordet og hentet noen vi hadde til tørk ved ovnen. Da timen begynte og Østerud hadde satt seg ved bordet sitt, gikk jeg fram og ga ham en seddel. Han leste den og satt en stund før han besteg kateteret. "Rolf" sa han "er du klar over hvor alvorlig det er å dele ut slikt materiale? Er du klar over at foreldrene dine kan bli arresterte?". Jeg skyndte meg med å forklare at det ikke var materiale som jeg delte ut. Det lå spredd ut over jordene. Dermed gled det over.
    
    
På Mårud satte de i gang bridgekvelder i annen etasje på et uthus. Alle kunne være med og det var ganske mange som meldte seg. Så en gang var det to som hadde med seg boksehansker. De foreslo å danne en bokseklubb åpen for alle. Interessen for å bokse sent på kvelden etter at bridgen var avsluttet var laber. Men noen ivrige meldte seg. Det bare innvidde visste den gangen, var at det var slik Heimefrontkara holdt hemmelige møter.
Jeg er faktisk kry over å ha beriket det norske språket med et ord, nemlig "lærerstudent". Jeg har skrevet om det i boka "Sagene lærerskole 1945 - 1992".
Jeg er faktisk kry over å ha beriket det norske språket med et ord, nemlig "lærerstudent". Jeg har skrevet om det i boka "Sagene lærerskole 1945 - 1992".
 
På skolen ble min lærer frøken Inger Raustad. Vi likte henne veldig godt og ropte «frøken» når vi ville ha oppmerksomhet. En gang hadde frøken svangerskapspermisjon og da hadde vi den gamle faren hennes som vikar. Han mislikte vi sterkt ettersom han både kommanderte og kjeftet. Vi satt to og to ved siden av hverandre. Jeg ble plassert sammen med Håkon Henriksen. Lill-Am, som var min beste venn, satt sammen med en som het Kristian. Sidekameraten hans klagde flere ganger over at Lill-Am kløp ham i låret. Det endte med at Lill-Am ble min sidekamerat og det var vi gjennom syv år på folkeskolen og senere to år på realskolen.
På skolen ble min lærer frøken Inger Raustad. Vi likte henne veldig godt og ropte «frøken» når vi ville ha oppmerksomhet. En gang hadde frøken svangerskapspermisjon og da hadde vi den gamle faren hennes som vikar. Han mislikte vi sterkt ettersom han både kommanderte og kjeftet. Vi satt to og to ved siden av hverandre. Jeg ble plassert sammen med Håkon Henriksen. Lill-Am, som var min beste venn, satt sammen med en som het Kristian. Sidekameraten hans klagde flere ganger over at Lill-Am kløp ham i låret. Det endte med at Lill-Am ble min sidekamerat og det var vi gjennom syv år på folkeskolen og senere to år på realskolen.
   
   
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Kjeldearkiv:Rolf_Jerpseths_personlige_minner»