Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 763
redigeringer
Kjeldearkiv:Så går vi rundt om en enebærbusk - på Døvehjemmet i 1941: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Så går vi rundt om en enebærbusk - på Døvehjemmet i 1941 (vis kilde)
Sideversjonen fra 3. des. 2021 kl. 15:35
, 3. des. 2021→Historien: lenkefiks
(lenke) |
(→Historien: lenkefiks) |
||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
== Historien == | == Historien == | ||
”Hjemmet for Døve” ble stiftet av døvepresten [[Conrad Svendsen]]. På sine reiser rundt i landet fant han ca. 300 døvstumme som aldri hadde fått noen undervisning. De kjente ikke et ord av vårt språk og kjente heller ikke noe til vår religion, de ble derfor betraktet som hedninger. Mange var ensomme og manglet tilhørighet til et miljø. Ingen brød seg om dem og de gikk bokstavlig talt for lut og kalt vann. | ”Hjemmet for Døve” ble stiftet av døvepresten [[Conrad Bonnevie-Svendsen|Conrad Svendsen]]. På sine reiser rundt i landet fant han ca. 300 døvstumme som aldri hadde fått noen undervisning. De kjente ikke et ord av vårt språk og kjente heller ikke noe til vår religion, de ble derfor betraktet som hedninger. Mange var ensomme og manglet tilhørighet til et miljø. Ingen brød seg om dem og de gikk bokstavlig talt for lut og kalt vann. | ||
I 1897 ble det sendt ut et opprop i 14 000 eksemplarer der en forklarte de døves fortvilede situasjon og at en ønsket å starte undervisning samt å etablere et riktig hjem for denne hardt rammede gruppen av medmennesker. 3 måneder etter var det kommet inn nok penger til at en kunne kjøpe inn eiendommen i Solveien 117 på [[Nordstrand (strøk) | Nordstrand]]. Prost [[Gustav Margerth Jensen | Gustav Jensen]] sa at de døve hører ikke noe pent, derfor må de ha noe pent å se på. Hjemmets vakre beliggenhet med utsikt var derfor en viktig sak. De døve var ikke lenger menneskene som Gud glemte. | I 1897 ble det sendt ut et opprop i 14 000 eksemplarer der en forklarte de døves fortvilede situasjon og at en ønsket å starte undervisning samt å etablere et riktig hjem for denne hardt rammede gruppen av medmennesker. 3 måneder etter var det kommet inn nok penger til at en kunne kjøpe inn eiendommen i Solveien 117 på [[Nordstrand (strøk) | Nordstrand]]. Prost [[Gustav Margerth Jensen | Gustav Jensen]] sa at de døve hører ikke noe pent, derfor må de ha noe pent å se på. Hjemmets vakre beliggenhet med utsikt var derfor en viktig sak. De døve var ikke lenger menneskene som Gud glemte. | ||