Kjeldearkiv:Skedsmovollen - det eldste senteret i Skedsmo: Forskjell mellom sideversjoner

Kjeldearkiv:Skedsmovollen - det eldste senteret i Skedsmo (vis kilde)

Sideversjonen fra 23. sep. 2014 kl. 08:24

6 476 byte lagt til , 23. sep. 2014

Tillegg

Nils Steinar Våge

Veiledere, Administratorer, Skribenter

10 646

redigeringer

@@ Linje 107: / Linje 107: @@
 Disse tre tingene brukes under nattverden til å oppbevare vinen i. Vinkannen og kalken er fra det 18. århundre. I oblatesken i sølv oppbevares nattverdsbrødene. Esken er fra 1673, og den er gitt av oberst Ditlev Brocktorff]] som eide gravkapellet, og som vi kan se helt til høyre på Schønnings tegning. Kapellet ble revet under ombyggingen i 1860.
+==Olavsbautaen og to andre steiner==
+Utenfor kirken finner vi også en del minner fra gammel tid. På vestsiden, på andre siden av Gjoleidveien, står Olavsbautaen til minne om slaget mellom Kong Olav den hellige og raumerne i 1022. (Eller 1021.) Denne bautaen med et relieff av Kong Olav er utført av billedkunstneren [[Trygve Dammen]] som vokste opp i [[Lillestrøm]]. Bautaen ble flyttet fra [[Hellrudsletta (Skedsmo)|Hellerudsletta]] til Skedsmo kirke i 1980.
+På hver side av bautaen finner vi to steiner fra hedensk tid. Den ene har sylinderform, avrundet i den ene enden, og den andre er flat med noen riper på kryss og tvers som kan minne om [[helleristninger]]. Det har imidlertid vært umulig å tyde tegnene, og ekspertene tror at sporene har vært brukt til sliping av piler. De gamle skedsmosokningene har risset piler og spyd fram og tilbake i fordjupningen, og slik er sporene blitt djupere og djupere.
+Den andre steinen har sikkert vakt oppmerksomhet på grunn av den runde formen, som den kan ha fått fordi den er blitt snurret rundt i en jettegryte av vannet som har strømmet gjennom et hull i fjellet. Etter mange års sliping har steinen fått denne formen, og menneskene som fant den, har kanskje brukt den til offerstein eller noe lignende.
+==Kirkegården==
+På innsiden av steinmuren rundt kirkegården, rett ved inngangen til kirken, står det også noen gamle gravsteiner inne i muren. Det er mulig å tyde litt av skriften.
+Det et stort minnesmerke over eidsvollsmannen eidsvollsmannen [[Peter Blankenborg Prydz]] inne på kirkegården. Prydz var ikke valgt som representant for folket. Han var major, og han møtte som representant for [[Nordenfjeldske regiment]] som var ett av armeens ni infanteriregimenter.
+Selv om Blankenborg Prydz ikke gjorde seg så bemerket på Eidsvoll, så var han en aktet mann i Skedsmo. Han hadde mange tillitsverv i kommunen. Bygdefolket betraktet han som sin representant på riksforsamlingen selv om han ikke var ded formelt. I 1904 reiste de en bautastein på familiens gravsted med innskriften: «Skedsmo herred reiste dette minde i 1904». Steinen er fire m høy og er godt synlig på kirkegården.
+==Henrettelsen i 1868==
+En annen mann som har fått navnet sitt knyttet til Skedsmovollen, er svensken [[Olaus Anderson]]. Men i motsetning til Blankenborg Prydz, var ikke dette noen aktet mann. Svensken var den siste som ble henrettet ved [[Steen skole|Sten skole]], og det skjedde så seint som i 1868.
+Olaus Anderson hadde levd som tjuv og løsgjenger i mange år, og en kveld kom han ranglende til Skedsmo. Han fikk lov til å overnatte hos ei enke som het [[Margrethe Olsdatter Vestvolden]], og som bodde i ei lita stue like ved prestegården. Da hun hadde sovnet, reiste han seg fra stolene han lå på, tente lyset og fant ei øks som han slo henne i hjel med. Deretter ransaket han huset og fant ei flaske brennevin,
+skilling og et par støvler etter mannen som nettopp var død.
+Han ble grepet i Oslo et par dager etter. Da hadde han støvlene på seg, så beviset var klart. Det er forståelig at Høyesterett reagerte så skarpt på dette rovmordet at de dømte han til døden som var den strengeste straffen. Den dødsdømte satt på [[Stav distriktsfengsel]] mens han ventet på å bli henrettet.
+Olaus Anderson ble henrettet fredag 17. juli 1868 kl. 8.30 ved retterstedet som visstnok lå ved inngangen til [[Skedsmovollen ungdomsskole]], ikke langt unna Vestvolden. Øksa ble sendt fra Bergen, og en mengde mennesker hadde møtt fram. Det fortelles at konfirmantene måtte møte fram, sikkert for å se hvordan det gikk med dem som brøt loven. Det fortelles videre at barna som hadde klatret opp i trærne for å se bedre, falt ned i det samme som skarpretteren hogg til. Mer om denne dramatiske hendelsen i Skedsmo. Bygdens historie. Bind 1, s.327-28, eller {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.
+==Gapestokken==
+Det var også andre straffemåter i gamle dager. En som ble mye brukt, var [[gapestokk]]en. Den sto gjerne utenfor kirken, og de dømte ble plassert med hodet og hendene fastspent. De som var på vei til kirken, kunne håne og til og med spytte på stakkaren, uten at denne kunne ta igjen. Det har også stått en gapestokk utenfor Skedsmo kirke, og i 1703 ble [[Anne Hansdatter]] dømt for horeri fordi hun hadde fått barn uten å være gift. Tre søndager etter hverandre måtte hun stå i gapestokken utenfor kirken, og til slutt måtte hun skrifte åpent for alle på kirkebakken at hun hadde gitt falske opplysninger om barnets far. Så jagde de henne ut av bygda, men vi hører ingenting om barnefaren enda han hadde like mye del i det som hadde skjedd.
+Begge disse eksemplene viser at de dømte ble utsatt for hån og skadefryd av andre. Det var sikkert ikke mange som syntes synd på en som skulle henrettes, eller en som satt i gapestokken. De var jaget vilt, og det kan ofte virke som de lovlydige likte å ha disse ulykkelige menneskene som syndebukker.
+==Gravhaugene==
+[[Gravhaug]]ene i bjørkelunden ved [[Sten-Tærud skole]] ligger på den gamle prestegårdens grunn, hvor det tilsammen er registrert ca. 40 gravhauger. Det er også gravhauger nærmere de nåværende husene. I 1868 ble det gjort mange funn i noen hauger som lå like ved fjøset, der det er potetkjeller i dag.
+Vi har tidligere nevnt at det ble funnet hestebein og tenner som vitner om hestekampene og ofringen av hester, og det ble også funnet nåler, brikker, saks, knivblader og nagler som er fra jernalderen. I en haug ble det funnet et fint skrin med beslag. Midt inne i skrinet var to skålformede spenner hvelvet mot hverandre, og disse tjente som en slags gravurne. Mellom disse var det brente bein. Spennene var innhyllet i never. Omkring dem var det lagt en ring av seks glassperler og over denne en merkelig brystnål med smukke graveringer. Det er rimelig å tro at selve bygdekongen, hersen eller goden, har bodd på Huseby, og at en av disse var gravlagt i denne haugen.
+Vi kan forestille oss rivningene har funnet sted mellom kong Olav og bygdefolket fram til slaget i 1022 da raumerne «ble banket til bedring». En av følgene var nok at eieren av offerstedet, hersen eller goden, måtte overlate Huseby til en prest. Det er i slike perioder at sagnet om trollet som ville kaste stein på kirken, har oppstått. Men det var ikke trollet som ville rive kirken, men de gamle hedningene. Det turde de ikke innrømme, og dermed lagde de sagnet om trollet!
 {{Mal: Sørheim}}