Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 187
redigeringer
Kjeldearkiv:Slåttonn på gamlemåten: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Kjeldearkiv:Slåttonn på gamlemåten (vis kilde)
Sideversjonen fra 8. jan. 2019 kl. 14:34
, 8. jan. 2019bilde
m (kat) |
(bilde) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
| beskrivelse = Korleis ein tenåring opplevde slåttonn på gamlemåten. | | beskrivelse = Korleis ein tenåring opplevde slåttonn på gamlemåten. | ||
}}{{Innhold høyre}} | }}{{Innhold høyre}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|FW-I-119277 01 1.jpg|Utsyn over «barndommens rike». Til høgre nede ved vegen ser vi Sæterbakken. Sentralt i bildet huset til bakaren. Han hadde bakeri i kjellaren og leverte ferske brød i nabolaget og vidare utover Strinda. Litt bak til venstre heimen min, Sæterhaugen.|Fjellander Widerøe (1958)}} | |||
====Slåttonn i barndommen på Strinda==== | ====Slåttonn i barndommen på Strinda==== | ||
<onlyinclude>Eg voks opp på [[Strinda]] utanfor [[Trondheim]], på ein villaeigedom frådelt [http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/S%C3%A6terbakken Sæterbakken]. Det er berre ca 8 km frå torget i Trondheim, men på slutten av 1950- og 1960-talet var dette rein landsbygd, sjå Fjellanger-Widerøe-bildet frå 1958 på lenka under. Sæterbakken var framleis i vanleg drift med mjølkeproduksjon, og den viktigaste kraftkjelda på garden var hesten, ein fjording. Eg hugsar eg spurte om – eller i alle fall fekk vete – kvifor brukaren ikkje hadde traktor, låvebrua var for bratt og krapp. | <onlyinclude>Eg voks opp på [[Forside: Strinda|Strinda]] utanfor [[Trondheim]], på ein villaeigedom frådelt [http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/S%C3%A6terbakken Sæterbakken]. Det er berre ca 8 km frå torget i Trondheim, men på slutten av 1950- og 1960-talet var dette rein landsbygd, sjå Fjellanger-Widerøe-bildet frå 1958 på lenka under. Sæterbakken var framleis i vanleg drift med mjølkeproduksjon, og den viktigaste kraftkjelda på garden var hesten, ein fjording. Eg hugsar eg spurte om – eller i alle fall fekk vete – kvifor brukaren ikkje hadde traktor, låvebrua var for bratt og krapp. | ||
For oss ungane var slåttonna ei morosam tid, særleg etter at graset var kome opp i hesjene og vi kunne springe rundt dei, krype under og gøyme oss mellom. For ikkje å nemne når høykøyringa starta – da stilte vi opp for å trakke høylasset saman, og fekk av og til sitte på ned til garden og opp att.</onlyinclude> | For oss ungane var slåttonna ei morosam tid, særleg etter at graset var kome opp i hesjene og vi kunne springe rundt dei, krype under og gøyme oss mellom. For ikkje å nemne når høykøyringa starta – da stilte vi opp for å trakke høylasset saman, og fekk av og til sitte på ned til garden og opp att.</onlyinclude> | ||
| Linje 43: | Linje 44: | ||
Så arbeidde vi vidare til klokka var noko før eitt, da var det å gå inn til middag. Frå ca halv to var det så middagskvil, så da la i alle fall onkel og bestefar seg nedpå for å sove (om tante gjorde det er eg usikker på – truleg hadde ho ikkje tid). Eg hadde ikkje behov for å kvile middag, så eg stakk ned i elva for å fiske. Eg fekk til og med fisk av og til – eitt år ein laks på 10 kg heilt åleine. | Så arbeidde vi vidare til klokka var noko før eitt, da var det å gå inn til middag. Frå ca halv to var det så middagskvil, så da la i alle fall onkel og bestefar seg nedpå for å sove (om tante gjorde det er eg usikker på – truleg hadde ho ikkje tid). Eg hadde ikkje behov for å kvile middag, så eg stakk ned i elva for å fiske. Eg fekk til og med fisk av og til – eitt år ein laks på 10 kg heilt åleine. | ||
Om lag kl tre var så dei andre oppe igjen og fekk kaffe og litt småkaker, før vi gjekk ut att på jordet og hesja vidare. Denne siste økta hadde vi så vidt eg hugsar med niste og åt litt før onnearbeidet var ferdig litt over kl seks. Da gjekk vi inn att og fekk mat, før onkel og tante gjekk i fjøset og eg i elva for å fiske. Det hendte nok relativt ofte at vi hadde ei lita økt også etter onkel var ferdig i fjøset, men det var helst ut med traktoren for å slå av et stykke til neste dag, sette opp hesje, flytte på gjerde e.l. Var det i høykøyringsperioden og fare for regn neste dag, kunne | Om lag kl tre var så dei andre oppe igjen og fekk kaffe og litt småkaker, før vi gjekk ut att på jordet og hesja vidare. Denne siste økta hadde vi så vidt eg hugsar med niste og åt litt før onnearbeidet var ferdig litt over kl seks. Da gjekk vi inn att og fekk mat, før onkel og tante gjekk i fjøset og eg i elva for å fiske. Det hendte nok relativt ofte at vi hadde ei lita økt også etter onkel var ferdig i fjøset, men det var helst ut med traktoren for å slå av et stykke til neste dag, sette opp hesje, flytte på gjerde e.l. Var det i høykøyringsperioden og fare for regn neste dag, kunne det bli innkøyring til seint på kveld. | ||
Også laurdagane var det same program, men noko tidlegare avslutning. Foreldra mine hadde hytte ikkje så langt unna, så eg drog dit nokre helger. Andre søndagar drog vi på biltur. Vi var ein søndag på tur til den store kraftutbygginga i [[Folldalen i Surnadal]] | Også laurdagane var det same program, men noko tidlegare avslutning. Foreldra mine hadde hytte ikkje så langt unna, så eg drog dit nokre helger. Andre søndagar drog vi på biltur. Vi var ein søndag på tur til den store kraftutbygginga i [[Folldalen i Surnadal|Folldalen]] i [[Forside:Surnadal kommune|Surnadal kommune]], som da var i full gang og som førte til dei to store kraftmagasina Follsjøen og Gråsjøen. | ||
Så vidt eg minnest fekk eg hundre kr dagen i lønn, og i tillegg hadde eg sjølvsagt kosten. Eg tvilar på om eg gjorde full rett for såpass bra lønn alderen teke i betraktning. | Så vidt eg minnest fekk eg hundre kr dagen i lønn, og i tillegg hadde eg sjølvsagt kosten. Eg tvilar på om eg gjorde full rett for såpass bra lønn alderen teke i betraktning. | ||
| Linje 58: | Linje 59: | ||
I lys av den utviklinga vi alle kan sjå i landbruket er eg derfor glad for å ha opplevd i alle fall ein flik av det gamle jordbruket, særleg etter at det vart yrkesvalet mitt å arbeide med jordbrukshistorie i ikkje ubetydeleg grad. | I lys av den utviklinga vi alle kan sjå i landbruket er eg derfor glad for å ha opplevd i alle fall ein flik av det gamle jordbruket, særleg etter at det vart yrkesvalet mitt å arbeide med jordbrukshistorie i ikkje ubetydeleg grad. | ||
{{forfatter-boks|Arnfinn Kjelland}} | {{forfatter-boks|Arnfinn Kjelland}} | ||
[[Kategori:Rennebu]] | [[Kategori:Rennebu kommune|{{PAGENAME}}]] | ||
[[Kategori:Strinda]] | [[Kategori:Strinda|{{PAGENAME}}]] | ||
[[kategori:Personlige minner|{{PAGENAME}}]] | [[kategori:Personlige minner|{{PAGENAME}}]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Slåttonn|{{PAGENAME}}]] | ||
{{nn}} | |||
{{F1}} | {{F1}} | ||