Kjeldearkiv:Slåttonn på gamlemåten: Forskjell mellom sideversjoner

| navn         = [[Bruker: Arnfinn Kjelland|Arnfinn Kjelland]]

}}

 

Eg voks opp på [[Strinda]] utanfor [[Trondheim]], på ein villaeigedom frådelt [http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/S%C3%A6terbakken Sæterbakken]. Det er berre ca 8 km frå torget i Trondheim, men på slutten av 1950- og 1960-talet var dette rein landsbygd, sjå Fjellanger-Widerøe-bildet frå 1958 på lenka under. Sæterbakken var framleis i vanleg drift med mjølkeproduksjon, og den viktigaste kraftkjelda på garden var hesten, ein fjording. Eg hugsar eg spurte om – eller i alle fall fekk vete – kvifor brukaren ikkje hadde traktor, låvebrua var for bratt og krapp.

For oss ungane var slåttonna ei morosam tid, særleg etter at graset var kome opp i hesjene og vi kunne springe rundt dei, krype under og gøyme oss mellom. For ikkje å nemne når høykøyringa starta – da stilte vi opp for å trakke høylasset saman, og fekk av og til sitte på ned til garden og opp att.

Om lag kl tre var så dei andre oppe igjen og fekk kaffe og litt småkaker, før vi gjekk ut att på jordet og hesja vidare. Denne siste økta hadde vi så vidt eg hugsar med niste og åt litt før onnearbeidet var ferdig litt over kl seks. Da gjekk vi inn att og fekk mat, før onkel og tante gjekk i fjøset og eg i elva for å fiske. Det hendte nok relativt ofte at vi hadde ei lita økt også etter onkel var ferdig i fjøset, men det var helst ut med traktoren for å slå av et stykke til neste dag, sette opp hesje, flytte på gjerde e.l. Var det i høykøyringsperioden og fare for regn neste dag, kunne ved bli innkøyring til seint på kveld.

Også laurdagane var det same program, men noko tidlegare avslutning. Foreldra mine hadde hytte ikkje så langt unna, så eg drog dit nokre helger. Andre søndagar drog vi på biltur. Vi var ein søndag på tur til den store kraftutbygginga i [[Folldalen i Surnadal]] Folldalen i Surnadal kommune, som da var i full gang og som førte til dei to store kraftmagasina Follsjøen og Gråsjøen.

Bestefar hadde elles sin faste plass i siste delen av onna, under høykøyringa: oppe på låvebrua, under bølgeblikktaket. Der var det skikkeleg varmt når sola stod på – og det gjorde ho gjerne når det gjekk an å køyre høy! Eg var i kortbukse og T-skjorte, men bestefar hadde jakke, lange bukser, sixpence of langt undertøy. Eg har eit minne om at han til vanleg gjekk med lange ullunderbukser kvar dag, men at han under varmaste høykøyringa gjekk over til (lange) underbukser av bomull. Men det heitte seg at dei kledde varmen ute, og det var kanskje noko i det.

[[Kategori:Rennnebu]]

[[Kategori:Strinda]]

[[kategori:Personlige minner|{{PAGENAME}}]]