Skribenter
53 236
redigeringer
Kjeldearkiv:Smed Ottar Arne Iversen: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Smed Ottar Arne Iversen (vis kilde)
Sideversjonen fra 11. sep. 2010 kl. 20:46
, 11. sep. 2010→Karl Hansens verksted: Redigering
m (→Bolig på Kleiva og større ansvar: pirk) |
m (→Karl Hansens verksted: Redigering) |
||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
== [[Karl Hansens verksted]] == | == [[Karl Hansens verksted]] == | ||
Et par år etter krigens slutt begynte en | Et par år etter krigens slutt begynte en merkbart positiv konjunkturkurve, som også slo godt ut blant verftsindustriens mange virksomheter i [[Harstad|Vågsfjordens perle]]. | ||
Ved siden av [[Ejnar S. Nielsen]]s Mek. Verksted hadde Karl Hansen etablert sin virksomhet, på samme område som [[Gjertsen & Co]] hadde drevet sin virksomhet. Seinere overtok ESN dette området slik at de kom til å grense mot det som enda litt seinere ble til [[L. Mack|Mack]]s lager i Harstad. Dette verkstedet var kanskje ikke så «moderne» som ESN, men hadde til gjengjeld god bruk for gode smeder, hvorfor både Ingvart og Ottar gikk over til denne bedriften, som den gang hadde en relativt lang [[slip]] som kunne ta to [[ishavsskute]]r i ett trekk, men da ble riktignok belastningen tøyd til det ytterste, så det både knirket og gnagde «gjennom marg og bein». Det var selvsagt om å gjøre å tjene penger den gang også, derfor tok man kanskje unødige sjanser. På sitt beste beskjeftiget dette verftet om lag 15 mann, hvorav de fleste nok betjente mekanisk avdeling med [[dreier]]e og [[mekaniker]]e, men altså også smeder og [[tømmermann|tømmermenn]]. | Ved siden av [[Ejnar S. Nielsen]]s Mek. Verksted hadde Karl Hansen etablert sin virksomhet, på samme område som [[Gjertsen & Co]] hadde drevet sin virksomhet. Seinere overtok ESN dette området slik at de kom til å grense mot det som enda litt seinere ble til [[L. Mack|Mack]]s lager i Harstad. Dette verkstedet var kanskje ikke så «moderne» som ESN, men hadde til gjengjeld god bruk for gode smeder, hvorfor både Ingvart og Ottar gikk over til denne bedriften, som den gang hadde en relativt lang [[slip]] som kunne ta to [[ishavsskute]]r i ett trekk, men da ble riktignok belastningen tøyd til det ytterste, så det både knirket og gnagde «gjennom marg og bein». Det var selvsagt om å gjøre å tjene penger den gang også, derfor tok man kanskje unødige sjanser. På sitt beste beskjeftiget dette verftet om lag 15 mann, hvorav de fleste nok betjente mekanisk avdeling med [[dreier]]e og [[mekaniker]]e, men altså også smeder og [[tømmermann|tømmermenn]]. | ||
Hos Karl Hansen ble det etter hvert Ottar som overtok ledelsen i smia. Dette trivdes han godt med, og da Trondeneskirka var ferdigrestaurert, vant verkstedet anbud på å lage smijernsrekkverket utenfor [[sakristi]]et, et arbeid som var som skapt for Ottar, men da med sin egen [[oppslager]]! Men bedriften led under en for lav investeringsevne, og da | Hos Karl Hansen ble det etter hvert Ottar som overtok ledelsen i smia. Dette trivdes han godt med, og da Trondeneskirka var ferdigrestaurert, vant verkstedet anbud på å lage smijernsrekkverket utenfor [[sakristi]]et, et arbeid som var som skapt for Ottar, men da med sin egen [[oppslager]]! Men bedriften led under en for lav investeringsevne, og da Ottar i [[1968]] ble utsatt for en arbeidsulykke under forvarmingen av et 2” stålrør som skulle bøyes, kom det som gjorde ham bestemt på å avslutte karrieren på verftet: På forskriftsmessig måte ble røret fylt med sand, for så å bli plugget igjen i begge ender. Så ble rører lagt på essa, og søkt gitt den rette valøren til å kunne la seg bøye i rett vinkel. Plutselig eksploderte røret, og Ottar fikk sandspruten i ansiktet. Dette ledet i sin tur til en varig svekkelse av begge øyene. Sanden som var benyttet hadde vært våt. Da det ikke var øyelege verken i Harstad eller [[Tromsø]], ble [[Narvik sykehus]] alarmert og Ottars lengste og desidert verste drosjetur startet fra verkstedet i Samasjøen og de vel 120 kilometrene på krokete nordlandsveier til [[Narvik]]. | ||
== Hagebyen skole == | == Hagebyen skole == | ||