Skribenter
53 300
redigeringer
Kjeldearkiv:Smed Ottar Arne Iversen: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Smed Ottar Arne Iversen (vis kilde)
Sideversjonen fra 9. sep. 2010 kl. 05:29
, 9. sep. 2010→Quisling-suppe og andre minner fra krigstida: Tillegg om "russefanger"; Sovjetiske krigsfanger
m (Redigeringer) |
(→Quisling-suppe og andre minner fra krigstida: Tillegg om "russefanger"; Sovjetiske krigsfanger) |
||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
Arbeidsoppgavene verftet fikk var i stor grad basert på vedlikehold og reparasjoner av Deutsche Kriegsmarines mindre fartøyer og norske fraktefartøyer i tysk tjeneste. | Arbeidsoppgavene verftet fikk var i stor grad basert på vedlikehold og reparasjoner av Deutsche Kriegsmarines mindre fartøyer og norske fraktefartøyer i tysk tjeneste. | ||
En litt spesiell episode Ottar minnes, var da en ung mann som arbeidet i byssa på en av tyskerbåtene kom bort til ham med en bolle med et gedigent tysk måltid mat som besto av erter, kjøtt og flesk. ”«Æ lika no egentli` `kje kokaflæsk, men du kainn tru de` glei godt ned, og da æ sporte om hain ikkje kunne lægg oppi et par skeie tell, så kompisan mine og fekk smake, va karen snar å lægge opp!», forteller Ottar med sitt gode smil, og legger til at «(...)du veit, de va jo folk, tyskerten å, og ka de eillers gjole det va jo `kje deres ansvar.». | En litt spesiell episode Ottar minnes, var da en ung mann som arbeidet i byssa på en av tyskerbåtene kom bort til ham med en bolle med et gedigent tysk måltid mat som besto av erter, kjøtt og flesk. ”«Æ lika no egentli` `kje kokaflæsk, men du kainn tru de` glei godt ned, og da æ sporte om hain ikkje kunne lægg oppi et par skeie tell, så kompisan mine og fekk smake, va karen snar å lægge opp!», forteller Ottar med sitt gode smil, og legger til at «(...)du veit, de va jo folk, tyskerten å, og ka de eillers gjole det va jo `kje deres ansvar.». | ||
Rett ofte ble «russefangene» (Sovjetiske krigsfanger) på [[Trondenes]] benyttet til forefallende arbeid på og rundt verftene i Samasjøen. Det kunne være grøftegraving, men også lossing av gods fra båter som for eksempel skulle opp på slipen. | |||
Ved et tilfelle hadde "han [[Brødr. Bothner A/S|Bothner]]" plassert flere tynner med salt kvalspekk ut på området rundt fabrikken sin. Hvorfor det ble gjort slik spekulerte man på ved verftet, men de kom til at det kunne vært med det for øye at russefangene skulle få forsyne seg. Og det gjorde de da også. Så kom de inn i smia med et spann, en pøs eller det de fant, fylt med salt kvalspekk. Dette ble satt i essa - og en aldeles ubeskrivelig odør spredte seg over smia. "Russan døppa poteten i det varme kvalfettet og åt med stort velbehag", forteller Ottar. | |||
Når det av og til ble avtalt overtidsarbeid ble dette betalt avtalemessig, med inntil 50 % tillegg til grunnlønna. | Når det av og til ble avtalt overtidsarbeid ble dette betalt avtalemessig, med inntil 50 % tillegg til grunnlønna. | ||
På direkte spørsmål om han minnes hva som ble gjort [[1. mai]], kan han fortelle at i [[1945]] tok de seg fri på Nielsen-verkstedet. Men han har ingen minner om at det nazistene kalte Arbeidets dag ble gjort til offentlig fridag i [[1943]]: (Under «andre verdenskrig» ble Lov om arbeidets dag; 1. mai gjort virksom fra 1. mai 1943. Her ble det bestemt at 1. mai skulle være alminnelig fridag. Det innebar blant annet at folk som på grunn av sitt arbeids karakter var nødt til å gå på arbeid, skulle ha 100% tillegg til sin vanlige lønn, mens det for skiftarbeidere ble gjort en del spesifikke unntak. Tvistemål ble eventuelt avgjort av [[Sosialdepartementet]]). | På direkte spørsmål om han minnes hva som ble gjort [[1. mai]], kan han fortelle at i [[1945]] tok de seg fri på Nielsen-verkstedet. Men han har ingen minner om at det nazistene kalte Arbeidets dag ble gjort til offentlig fridag i [[1943]]: (Under «andre verdenskrig» ble Lov om arbeidets dag; 1. mai gjort virksom fra 1. mai 1943. Her ble det bestemt at 1. mai skulle være alminnelig fridag. Det innebar blant annet at folk som på grunn av sitt arbeids karakter var nødt til å gå på arbeid, skulle ha 100% tillegg til sin vanlige lønn, mens det for skiftarbeidere ble gjort en del spesifikke unntak. Tvistemål ble eventuelt avgjort av [[Sosialdepartementet]]). | ||
== Bolig på [[Trondeneskleiva|Kleiva]] og større ansvar == | == Bolig på [[Trondeneskleiva|Kleiva]] og større ansvar == | ||
[[Skrubbhågveien]] 25 sto ferdig allerede i [[1950]], men selvsagt uten at området var regulert, slik at vannet ble innlagt først året etter at huset sto ferdig. Det vesentlige var å få tak over hodet, og det klarte familien Iversen med finansiell hjelp av Boligbanken – som i dette tilfelle mest sannsynlig var identisk med [[Noregs Småbruk- og Bustadbank]], som [[1947]] fikk denne betegnelsen etter å ha gjennomgått en omfattende utvikling via [[Småbruk- og Boligbanken]]. | [[Skrubbhågveien]] 25 sto ferdig allerede i [[1950]], men selvsagt uten at området var regulert, slik at vannet ble innlagt først året etter at huset sto ferdig. Det vesentlige var å få tak over hodet, og det klarte familien Iversen med finansiell hjelp av Boligbanken – som i dette tilfelle mest sannsynlig var identisk med [[Noregs Småbruk- og Bustadbank]], som [[1947]] fikk denne betegnelsen etter å ha gjennomgått en omfattende utvikling via [[Småbruk- og Boligbanken]]. | ||