Kjeldearkiv:Sydal s-lag gjennom skiftende tider

	Arbeid pågårDette er en del av en studieoppgave, vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår.Bemerkninger, endringsforslag og spørsmål kan etterlates på samtalesiden.	Høgskulen i Volda Historisk institutt Emne: HI 110 Lokalhistorie

Sydal samvirkelag: Bygda og butikken

Jeg skal skrive et bidrag til samvirkelaghistorie her i lokalhistoriewiki, der jeg skal greie litt ut om det forhenværende, lokale samvirkelaget i Sydal. Først vil jeg si litt om stedet: Sydal har postnummer 8313 Kleppstad. Kleppstad består på sin side av en rekke små bygdesamfunn, og ligger i Vågan kommune i Nordland fylke. 8313 Kleppstad består av tettstedene Allmenning, Olderfjorden, Kleppstad, Rystad, Sydal, Brenna søndre, Brenna nordre, Lille Festvåg og Sunnlandsfjorden. Sydal var i samvirkelagets dager, som i 2010, den suverent største av disse små bygdene. Jamført folketellingene i 1946, året etter at samvirkelaget startet opp sin aktivitet, sto Sydal oppført med 235 innbyggere . En av mine muntlige kilder, Kåre Odd Larsen, er født tidlig på 30-tallet og oppvokst i Sydal. Larsen forteller at Sydal samvirkelag ble dannet i 1943, - som andelslag. Medlemsprotokollen i kildematerialet jeg har tilgjengelig, går fra og med 1943, og støtter dermed opp under dette. Den aktive butikkdriften ble på sin side startet opp i 1945. Fra 1945 til 1961 holdt s-laget til i lokaler på kaia nede i ”sydalspollen”. Sydalspollen er en stor vik, nesten en liten grunn fjordarm, som forgrener seg ut fra Gimsøystraumen. På den ene siden av denne viken ligger Rystad, og på den andre ligger Sydal. Plasseringen av s-laget må sies å ha vært ganske sentral alt fra første stund. En av bestyrerne som ble rekruttert på lokalt plan, var Wilgrim Benjaminsen fra Kleppstad. Han styrte s-laget i noen år. Egil Øyvann, var den siste bestyreren i de gamle ”brakke” lokalene - fram til 1961/62. Da flyttet butikken inn i nye lokaler, og Roald Reinholdsen overtok i 1962.

Problemstilling

Når det kommer til problemstilling, vil vinklingen her hovedsaklig ligge på s-lagets sosiale/samfunnsbyggende funksjon. Dette må presiseres litt nærmere: Jeg deler ”sosialt” og ”samfunnsbyggende” opp i noen underparametre. Jeg skal blant annet belyse samvirkelaget som sosial møteplass og identitetsskapende faktor. I kraft av å være en arbeidsplass hadde butikken både en økonomisk og sosial rolle på samme tid.Samfunnsbyggende: Opprettelsen av samvirkelaget fikk også en tettsdedsutviklende funksjon. Butikken, med tilliggende fasiliteter ble fra første stund et betydelig tilskudd til bygdas infrastruktur, der man også ble selvforsynt med det meste. Identitetsskapende funksjon: Det at bygda fikk egen butikk styrket bygdefolkets selvfølelse, og svekket vel ikke akkurat den sterke lokalpatriotismen. Med egen butikk, i tillegg til ny skole og tannlegekontor, ble Sydal fra ca. 1960 et lite knutepunkt for områdets mange små bygdesamfunn. På denne måten vil jeg forsøke å framstille s-lagets mangfoldige rolle i lokalsamfunnet, samtidig som dette også blir en framstilling av selve bygdefolket. Siden Sydal er et bokstavlig talt lite lokalsamfunn, har jeg ønsket å framheve vekselvirkningen mellom bygda og s-laget, like mye som s-laget som selvstendig økonomisk enhet. Derfor er nok det rent statistisk, regnskapsmessige noe nedtonet i forhold til hva det ville vært om jeg hadde skrevet om en bedrift i en by. De rent menneskelige forhold er viet en del oppmerksomhet. Jeg tar også med noen ”avgreininger” underveis. Forhold av generell interesse, og som blir belyst er: • Hvorfor s-laget ble etablert? Hvilke aktører sto bak? Hvilke interesser representerte disse? Hva slags selskapsform var det? Eventuelle konflikter? • Hvordan var driften/utviklingen underveis – fra begynnelse til slutt? • Hvorfor s-laget ble nedlagt (eventuelle grunner til at det ble det oppløst)? • Fikk nedleggelsen noen konsekvenser for lokalsamfunnet? • Er det en av tidsepokene som peker seg ut som spesielt interessant? • Er det ellers noen forhold som peker seg ut som spesielt interessante?

Kildemateriale

Riks arkivet har et noe begrenset kilde materiale, når det gjelder Sydal s-lag. Nærmere bestemt årsberetning for 1961/62. Imidlertid har jeg på lokalt plan funnet fram til, og fått i hende en masse arkivmateriale etter s-laget. Dette ble ”funnet” hos Anders Nilssen, som i sin tid tok over lokalene til s-laget, for å drive videre som privat butikk – ”Sydal handel”. Denne butikken var i drift fram til 2002. Med tanke på mer detaljert innhold i selve kildematerialet, ramser jeg ikke opp her, idet jeg har laget egen liste. Jeg benytter meg av en del muntlige kilder, spesielt når det gjelder den tidlige fasen, der det skriftlige kildematerialet er begrenset. Jeg baserer - i hovedsak, oppgaven på intervju og andre muntlige kilder som i sin tur blir sammenholdt med det skriftlige kildematerialet. Her har jeg først og fremst anvendt samvirkelagets revisjonsprotokoll og medlemsprotokoll. Alt etter hva slags informasjon jeg har vært på jakt etter, har jeg vekslet mellom kvalitative intervju, og intervju med kvantitativt tilsnitt. Flere av de muntlige kildene har overveiende kvalitativ karakter, idet intervjuobjektene har fått fortelle nokså fritt. Jeg har som nevnt også gått ”skjematisk” til verks, ved hjelp av spørreskjema utarbeidet av NLI . Ut fra det som nå er sagt, kan det nok være riktig å si at de muntlige kildene er mine primærkilder, mens de skriftlige kildene har fått en støtte og referansefunksjon i forhold til disse. Revisjonsprotokollene dekker tidsrommet 1953 – 1987. Medlemsprotokollene dekker hele perioden – fra andelslagets opprettelse i1943, via butikkens oppstart i1945 og fram til nedleggelsen i 1987.

Oppstart-Hvordan kom s-laget i stand?

Hvem var pådrivere/involvert, og hvordan var utviklingen? Jeg har ikke tilgang til noen skriftlige kilder fra oppstart fasen, - bortsett fra medlemsprotokoll, som går tilbake til 1943. Derfor blir de muntlige kildene ganske sentrale for denne perioden. Jeg regner disse som pålitelige: Bjørnar M. Pedersen er født i1942, og oppvokst i Sydal. Kåre Odd Larsen(født tidlig 30-tall), som også er oppvokst i Sydal, er i sin tur noen år eldre enn Bjørnar og ”godt oppdatert” på forne dager. S-laget kom i stand på initiativ fra lokale personer, som var aktive i arbeiderbevegelsen . Disse var pådrivere, i hvert fall i den tidlige fasen. Dette var bygdas egne folk, som nok var drevet av både den lokale dugnadsånden, samt det faktiske behovet for butikk. Fra før av var det fiskerlag og ungdoms lag i bygda, som generelt har tradisjon for dugnadsarbeid. Blant annet hadde de allerede bygd ungdomshus på dugnad. Slikt samarbeid var en forutsetning for i det hele tatt å få til noe i et lite lokalsamfunn. Før krigen, tilbake til 1931, hadde det vært butikk i et naust nede ved sjøen. Denne ble først drevet av en som het Jørgensen, og som kom fra Henningsvær. Siden, i 1932, ble denne butikken overtatt av en som het Blokk. Dette var det samme naustet som s-laget senere startet opp i, og det var Bjørnars far, Birger, som senere restaurerte og innredet dette naustet da det ble startet s-lag der. Under krigen var butikken helt borte fra bygda, og dette var et savn: Nå var folk henvist til å handle hos konkurrenten - i Gravermark. En stund var det også snakk om å danne et innkjøpslag i Sydal – slik som på naboøya, Gimsøy. Hensikten med dette var å kjøpe inn varer til grossistpris, men dette ble ikke noe av for Sydals vedkommende. På Gimsøy derimot, fungerte denne ordningen så godt at det ikke ble dannet s – lag der .

I hvilken form kom s-laget i stand?

S-laget ble stiftet som et andelslag(A/L), der bygdefolket skjøt inn kapital. Også i Henningsvær ble det på denne tiden startet et kooperativ etter samme modell. Medlemsprotokollen viser at de 63 som ble medlem i 1943 sto med innskudd som varierte fra 60 til 260 kroner. Mange står med 60 kroner, og det er ingen som har mindre. Kanskje man derfra kan slutte at dette var minimumsbeløpet. Også det lokale vannverket i Sydal ble senere organisert etter samme modell. Et a/s var ikke en forlokkende ordning i Sydal. Den sterke arbeiderbevegelsen mente denne formen var for kommersiell og kapitalistisk. Laget ble organisert med styre og årsmøte. Etter opprettelsen ble andelslaget liggende på vent i et par år, der det i mellomtiden ble gjort nye innskudd. Samvirkelaget, eller kooperasjonen som det ble kalt, startet aktivt opp med butikkdrift i naustet i 1945. En stund var det også snakk om å danne et innkjøpslag i Sydal – slik som på naboøya, Gimsøy. Hensikten med dette var å kjøpe inn varer til grossistpris, men dette ble ikke noe av for Sydals vedkommende. På Gimsøy derimot, fungerte denne ordningen så godt at det ikke ble dannet s – lag der .

Sydal s-lag. Utvikling i flere stadier

Med tanke på lokalitet, gjennomgikk s-laget tre utviklingsfaser: 1. Butikken ble i første omgang opprettet i et naust nede ved sjøen i 1945. Dette naustet står der fremdeles i 2010. Før oppstarten måtte naustet restaureres, fordi det var vindskjevt. Nye støtte pilarer ble forskalet med tomme oljefat. Selve lokaliteten var sentral og strategisk riktig, idet det var båten som var kommunikasjonsmiddel nummer en på denne tiden. 2. Butikken ble deretter flyttet over i en ”tyskerbrakke”, som bygdas folk hentet i deler oppe ved Tjeldsund like sør for Harstad. Denne brakka ble også plassert nede ved sjøen, side om side med det opprinelige naustet. I dette lokalet, som var større enn naustet, ble butikken drevet fra ca. 1946 til 1961/62. Tyskerbrakka er i dag revet. 3. I 1961/62 ble butikkdriften flyttet ca. 1 kilometer, opp i ”vegkrysset”, der det var oppført nytt bygg for samvirkelaget. Denne flytteprosessen var nok til dels begrunnet i behov for mer moderne lokaler. Imidlertid var det nok like mye i forbindelse med at bilen kom i bruk, at man så behov for å flytte nærmere bilveien. På samme måte som den første butikkens beliggenhet var bestemt av sin tids kommunikasjon – båt, var den nye beliggenheten også tilpasset den nyere tids kommunikasjon - bilen. Ettersom bilen gjorde sitt inntog hadde det etter hvert blitt ganske tungvint å ta seg over jordet på en smal, kronglete vei, med dårlig snuplass utenfor butikken. I de nye lokalene drev s-laget frem til det ble avviklet i 1987. Det var også bolig for bestyrer i andre etasje i dette bygget, der Roald Reinholdsen bodde de årene han var styrer. Både det opprinnelige, og det nye s-laget var altså plassert med hensyn til kommunikasjon og transport/adkomst.

Nedleggelse. Var det ulønnsomt, eller var det andre grunner?

Roald Reinholdsen var den siste bestyreren. Han var bestyrer omtrent hele den tiden s-laget holdt til i de ”nye” lokalene, og sluttet i jobben i oktober/november 1987 . Reinholdsen kunne fortelle at s-laget drev greit, og at det ”gikk rundt”. Han visste ikke riktig hva som var den egentlige grunnen til avviklingen, idet s-laget la ned først etter at han sluttet. S-lagets økonomi var heller mager da han begynte som bestyrer som 23-åring i 1962, men han fortalte at det tok seg opp etter hvert. Etter 25 år i jobben var han lysten på noe ”nytt”, og flyttet til Sortland idet han fikk tilbud om jobb som regnskapsfører på s-laget der. Dette var naturlig, også fordi han opprinnelig er hjemmehørende i disse traktene. Det eneste Reinholdsen husket omkring nedleggelsen var at det ikke ble søkt etter ny bestyrer da han sluttet. Den tiden han var bestyrer i Sydal bodde han i over etasjen i s-lag bygningen. For øvrig, kunne Reinholdsen fortelle at han stortrivdes i jobben - og i Sydal, de årene han var der. I tillegg kunne Roald fortelle at s-laget også i hans dager tjente som et sosialt samlingspunkt, hvor bygdas folk treftes, i tillegg til det å være en forretning. Reihnoldsen dro ikke ”tomhendt” fra bygda: Han ble gift med Jorun Nilsen fra Rystad. Han er i dag pensjonert, og bor på Sortland. Det var NKL som tok oppgjør og regnskap etter at han sluttet, så han kjente dessverre ikke til detaljer omkring dette .

Underskudd og ”sentralstyrt” nedleggelse?

Anders Nilssen, kjøpte s-lag bygget i 1987, og drev privat butikk – ”Sydal handel”, i lokalet fra 1987 til 2002. Jeg fikk også et inntrykk i samtale med Anders Nilssen, av at s-laget ble lagt ned på initiativ fra NKL, fordi det var for lite lønnsomt. Det var etter det jeg forstår ikke noen ”dramatikk” omkring nedleggelsen, og at Nilssen flyttet tilbake til Sydal nettopp for å overta s-lagets lokaler og drive privat butikk. Revisjons protokollen viser for det første at Reinholdsen gjennom hele sin tid var en meget dyktig og ryddig regnskapsfører. Revisor påpeker med jevne mellomrom (gjennomgående i årene 1961-87) Reinholdsens ryddige stil, der ”feilføring er et bortimot ukjent begrep”. Protokollen viser imidlertid også at det var underskudd i 1984, som laget forsøkte å få dekket inn via NKL . Men det skulle vise seg at Sydal s-lag v/styreformann fru Unni Jensen ikke hadde slik dekningsavtale med NKL. Det går vel indirekte fram av revisjonsprotokollen at dette underskuddet muligens dannet noe av bakgrunnen for at Sydal s-lag i 1984 ønsket å melde seg inn i Lofoten s-lag. Etter min oppfatning støtter også dette faktum Nilssens framstilling omkring det at NKL senere tok initiativ til at s-laget ble lagt ned.