Kjeldearkiv:Sydal s-lag gjennom skiftende tider

	Arbeid pågårDette er en del av en studieoppgave, vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår.Bemerkninger, endringsforslag og spørsmål kan etterlates på samtalesiden.	Høgskulen i Volda Historisk institutt Emne: HI 110 Lokalhistorie

Sydal samvirkelag: Bygda og butikken

Fotografi av kvittering fra 1979. Originalen finnes i samvirkelagets arkiv

Denne artikkelen er et bidrag til nordnorsk samvirkelaghistorie, der det skal dreie seg om det forhenværende samvirkelaget i Sydal.

Først litt om stedet: Som det går fram av kvitteringen(bildet) til høyre, hadde Sydal postnummer 8334 Gravermark i 1979. I 2010 er dette endret til 8313 Kleppstad. Bak 8313 Kleppstad skjuler det seg en rekke små bygdesamfunn som ligger i Vågan kommune, og er en del av Lofoten i Nordland fylke. Disse små bygdesamfunnene er: Allmenning, Olderfjord, Kleppstad, Rystad, Sydal, Brenna søndre, Brenna nordre, Lille Festvåg og Sunnlandsfjorden.

Sydal var i samvirkelagets dager, som i 2010, den suverent største av disse små bygdene. Jamført folketellingene i 1946, året etter at samvirkelaget startet opp sin aktivitet, stod Sydal oppført med 235 innbyggere. En av de muntlige kildene bak framstillingen her, Kåre Odd Larsen, ble født tidlig på 30-tallet og vokste opp i Sydal. Larsen forteller at Sydal samvirkelag ble dannet i 1943, som andelslag. Medlemsprotokollen i det tilgjengelige kildematerialet, går fra og med 1943, hvilket samsvarer med Larsens framstilling. Den aktive butikkdriften startet opp to år senere, i 1945. Fra 1945 til 1962 holdt samvirkelaget til i lokaler på kaia nede i ”sydalspollen”. Sydalspollen er en stor vik, nesten en liten grunn fjordarm, som forgrener seg ut fra Gimsøystraumen. På den ene siden av denne viken ligger Rystad, og på den andre ligger Sydal.

Plasseringen av s-laget må sies å ha vært ganske sentral alt fra første stund. Det var jo sjøen som var samferdselsåre nummer en på 40-tallet. En av bestyrerne som ble rekruttert på lokalt plan, var Wilgrim Benjaminsen fra Kleppstad. Han styrte s-laget en tid på slutten av 50-tallet. Egil Øyvann, var den siste bestyreren i de gamle ”brakke” lokalene, som ble forlatt i 1962. Samme året flyttet butikken inn i nye lokaler, og Roald Reinholdsen fra Vesterålen overtok.<googlemap version="0.9" lat="68.26837" lon="14.282227" type="terrain" zoom="9">68.244575, 14.282775, Kleppstad, Nordland</googlemap>

Problemstilling og vinkling

Problemstillingen vil hovedsaklig kretse rundt s-lagets sosiale/samfunnsbyggende funksjon. Dette må presiseres litt nærmere: Sosialt og samfunnsbyggende blir delt opp i noen underparametre.

• Som sosial møteplass og identitetsskapende faktor: I kraft av å være en arbeidsplass hadde butikken både en økonomisk, sosial og identitetsskapende rolle på samme tid.

• Samfunnsbyggende: Opprettelsen av samvirkelaget fikk også en tettsdedsutviklende funksjon. Butikken, med tilliggende fasiliteter ble fra første stund et betydelig tilskudd til bygdas infrastruktur, der man også ble selvforsynt med det meste.

• Identitetsskapende funksjon: Det at bygda fikk egen butikk styrket bygdefolkets selvfølelse, og svekket vel ikke akkurat den sterke lokalpatriotismen.

• Tettstedsutviklende faktor: Med egen butikk, i tillegg til ny skole og tannlegekontor, ble Sydal fra ca. 1962 et lite knutepunkt for områdets mange små bygdesamfunn. Disse faktorene vil danne grunnlaget for et forsøk på å framstille s-lagets mangfoldige rolle i lokalsamfunnet, samtidig som dette også blir en framstilling av selve bygdefolket.

Siden Sydal er et bokstavlig talt lite lokalsamfunn, er det også et mål å framheve vekselvirkningen mellom bygda og s-laget, like mye som s-laget som selvstendig økonomisk enhet. Derfor er nok det rent statistisk, regnskapsmessige noe nedtonet i forhold til hva det ville vært om det hadde dreid om en bedrift i en by. De rent menneskelige forhold er viet en del oppmerksomhet. Forhold av generell interesse, og som blir belyst innledningsvis, er:

• Hvorfor ble s-laget etablert, og hvilke aktører sto bak? Hvilke interesser representerte disse? Hva slags selskapsform var det? Eventuelle konflikter?
• Hvordan var utviklingen underveis – fra begynnelse til slutt?
• Hvorfor ble s-laget nedlagt?
• Fikk nedleggelsen noen konsekvenser for lokalsamfunnet?

Kildemateriale og metode

Fra Sydal s-lag, medlemsprotokoll nr. 1. Originalen finnes i Sydal s-lag arkiv

Riksarkivet har et noe begrenset kilde materiale, når det gjelder Sydal s-lag. Nærmere bestemt årsberetning for 1961/62.

Imidlertid ble det funnet endel arkivmateriale etter s-laget på lokalt plan. Dette ble ”funnet” hos Anders Nilssen, som i sin tid tok over lokalene til s-laget, for å drive videre som privat butikk, ”Sydal handel”. Denne butikken var i drift fram til 2002. Med tanke på mer detaljert innhold i selve kildematerialet, finnes det en egen liste under "kilder og litteratur".

Det benyttes en del muntlige kilder i framstillingen. Det gjelder spesielt for den tidlige fasen, der det skriftlige kildematerialet er begrenset. Artikkelen er hovedsaklig basert på intervju og andre muntlige kilder. De muntlige kildene blir sammenholdt med det skriftlige kildematerialet, hvor først og fremst samvirkelagets revisjons og medlemsprotokoller er blitt benyttet. Revisjonsprotokollene dekker tidsrommet 1953 – 1987. Medlemsprotokollene dekker hele perioden – fra andelslagets opprettelse i1943, via butikkens oppstart i1945 og fram til nedleggelsen i 1987.

Det veksler mellom kvalitative intervju, og intervju med kvantitativt tilsnitt, alt etter hva slags informasjon det har blitt på søkt etter. Flere av de muntlige kildene har overveiende kvalitativ karakter, idet intervjuobjektene har fått fortelle nokså fritt. Det er tidvis også gått ”skjematisk” til verks, ved hjelp av spørreskjema utarbeidet av NLI . Ut fra det som nå er sagt, kan det nok være riktig å si at de muntlige kildene er de primære, mens de skriftlige kildene har fått en støtte og referansefunksjon.

Dannelse og oppstart

Hva var bakgrunnen for, og hvem var pådrivere bak samvirkelagets dannelse?

Det er ikke tilgang til noen skriftlige kilder fra oppstartsfasen, - bortsett fra medlemsprotokoll, som går tilbake til 1943. Derfor blir de muntlige kildene ganske sentrale for denne perioden: Bjørnar M. Pedersen er født i1942, og oppvokst i Sydal. Kåre Odd Larsen er født tidlig på 30-tallet. Også han er oppvokst i Sydal, og er meget godt "oppdatert" på forne dager:

S-laget kom i stand på initiativ fra lokale personer, som var aktive i arbeiderbevegelsen .

På 1940-tallet var Sydal ei bygd der fiske og jordbruk var hovednæringene. Som Gunnar M. Roalkvam er inne på i Tjene hverandre- ikke tjene på andre, var disse næringene ofte nært knyttet til sosialdemokratiet. Med bakgrunn i at dette var et lite bygdesamfunn, kan det nok likevel antas at drivkreftene bak dette s-laget var mer opptatt av jordnær praktisk selvhjelp, enn av "en tredje vei til sosialisering". Dette i motstning til sosialister i mer industrialiserte strøk, som ofte hadde en klarere politisk agenda i denne sammenheng.

Når dette er sagt, kan muligens ønsket om å ta avstand fra radikal sosialistisk retorikk være grunnen til at laget i begynnelsen vegret seg for å gå inn i NKL. Siden det ikke finnes sikker informasjon om akkurat dette, får spørsmålet stå åpent. Det som imidlertid er sikkert er at pådriverne var bygdas egne folk, som nok var drevet av både den lokale dugnadsånden samt det faktiske behovet for butikk. Fra før av var det både fiskerlag og ungdomslag i bygda, som også har tradisjon for dugnadsarbeid. Blant annet hadde de allerede bygd ungdomshus på dugnad. Slikt samarbeid var en forutsetning for i det hele tatt å få til noe i et lite lokalsamfunn.

S-laget var ikke den første butikken i Sydal: Før krigen, tilbake til 1931, hadde det vært butikk i et naust nede ved sjøen. Denne ble først drevet av en som het Jørgensen, og kom fra Henningsvær. I 1932, ble denne butikken overtatt av en som het Blokk. Dette var det samme naustlokalet som s-laget senere startet opp i. Det var Bjørnars far, Birger, som restaurerte og innredet dette naustet i anledning oppstart av s-laget. Under krigen var butikken helt borte fra bygda, og dette var et savn: Nå var folk henvist til å handle hos konkurrenten - i Gravermark.

Hvilken selskapsform ble valgt?

S-laget ble stiftet som et andelslag(A/L), der bygdefolket skjøt inn kapital. Også i Henningsvær ble det på denne tiden startet et kooperativ etter samme modell. Medlemsprotokollen viser at de 63 som ble medlem i 1943 sto med innskudd som varierte fra 60 til 260 kroner. Mange står med 60 kroner, og det var ingen som hadde mindre. Kanskje man derfra kan slutte at dette var minimumsbeløpet. Også det lokale vannverket i Sydal ble senere organisert etter samme modell.

Et a/s var ikke en forlokkende ordning i Sydal. Den sterke arbeiderbevegelsen mente denne formen var for kommersiell og kapitalistisk. Laget ble organisert med styre og årsmøte. Etter opprettelsen ble andelslaget liggende på vent i et par år, der det i mellomtiden ble gjort nye innskudd. Samvirkelaget, eller kooperasjonen som det ble kalt, startet aktivt opp med butikkdrift i naustet i 1945. En stund var det også snakk om å danne et innkjøpslag i Sydal, slik som på naboøya, Gimsøy. Hensikten med dette var å kjøpe inn varer til grossistpris, men dette ble ikke noe av for Sydals vedkommende. På Gimsøy derimot, fungerte denne ordningen så godt at det ikke ble dannet s – lag der.

Samvirkelagets utvikling i tre faser

Panorama over Sydalen, sett fra Kleppstadheia ca. 1963-64. I forgrunnen ser vi Sydalspollen, med s-lag(både naust og tyskerbrakke), kai og fiskebåter. Omtrent midt i bildet, langs veien, ligger det nye s-laget. Den store bygningen i høyre billedkant er skolen. Tannlegekontoret ligger like til venstre for skolen. I bakgrunnen i venstre billedkant ser vi Gravermark.

Med tanke på lokalitet, gjennomgikk s-laget tre utviklingsfaser:

1. Butikken ble i første omgang opprettet i et naust nede ved sjøen i 1945.

Dette naustet står der fremdeles i 2010. Før oppstarten måtte naustet restaureres, fordi det var vindskjevt. Nye støtte pilarer ble forskalet med tomme oljefat. Selve lokaliteten var sentral og strategisk riktig, idet det var båten som var kommunikasjonsmiddel nummer en på denne tiden.

2. I 1946 ble butikken flyttet over i en ”tyskerbrakke”, som bygdas folk hentet i deler oppe ved Tjeldsund, like sør for Harstad.

Denne brakka ble også plassert nede ved sjøen, side om side med det opprinnelige naustet. I dette lokalet, som var større enn naustet, ble butikken drevet fra ca. 1946 til 1962. Tyskerbrakka er i 2010 revet.

3. I 1962 ble butikkdriften flyttet ca. 1 kilometer, opp i ”vegkrysset”, der det var oppført nytt bygg for samvirkelaget.

Denne flytteprosessen var for en stor del begrunnet i behov for mer moderne lokaler. Bilens inntreden i bygdesamfunnet hadde også betydning: man så behovet for å flytte butikken nærmere bilveien. På samme måte som den første butikkens beliggenhet var bestemt av sin tids kommunikasjon, som var båt, var den nye beliggenheten også tilpasset den nyere tids kommunikasjon - bilen.

Etter at bilen gjorde sitt inntog hadde det etter hvert blitt ganske tungvint å ta seg over jordet, på en smal, kronglete vei, med dårlig snuplass utenfor butikken. Både det opprinnelige, og det nye s-laget var altså plassert med hensyn til kommunikasjon og transport. S-laget ble drevet i disse lokalene fram til det ble avviklet i 1987. I andre etasje i dette bygget var det også bolig for bestyrer, der Roald Reinholdsen bodde de årene han styrte.

Hovedlageret for den nordligste delen av nordland, og Sydal s-lag, lå i Bodø. Koopersjonen Bodø salgsdistrikt satte i 1972 ned et strukturutvalg, som kom med et forslag til stukturendring for Bodø, Salten, Ofoten, Lofoten og Vesterålen salgsdistrikt. Den regionale sammenslutningen ble for Vågans del hetende Austvågøy samvirkelag. Sydal s-lag ble hele tiden stående utenfor, selv om det var stemning for innmeldelse i 1984. Fram til 1981 ble butikken drevet under navnet Sydal samvirkelag. Men dette året ble den omdannet til s-nærkjøp, etter at NKL Bodø gjennomførte Nordlands del av en landsomfattende reform i regi av NKL sentralt. Omleggingen, som hadde til hensikt å styrke de små s-lagene, hadde på landsbasis begynt allerede i 1979.

Nedleggelse

Intervju med Roald Reinholdsen

Roald Reinholdsen anno 2010 er pensjonert, og bor på Sortland.

Reinholdsen er født 17. 07. 39. og var den siste bestyreren. Han styrte omtrent hele den tiden s-laget holdt til i de ”nye” lokalene, og sluttet i jobben i oktober/november 1987. Reinholdsen forteller selv at s-laget drev greit, og at det ”gikk rundt”. S-lagets økonomi var heller mager da Roald overtok som bestyrer i 1962, men det tok seg opp etter hvert. Reinholdsen var bare 23 år gammel da han begynte i jobben. Ved tiltredelse fikk Roald samme månedslønn som sin forgjenger, Egil Øyvann. Rundt årsskiftet 1962/63 var ordinær bestyrerlønn på kr. 1050 pr. måned. I 1975 hadde månedslønna hans steget til kr. 4269, og fra 01. 05. 85 var den oppe i hele 10330.

Etter 25 år i stillingen var han lysten på noe ”nytt”, og flyttet til Sortland idet han fikk tilbud om jobb som regnskapsfører på s-laget der. Dette var naturlig, også fordi han opprinnelig er hjemmehørende i disse traktene. Når det gjaldt avviklingen, visste han ikke hva som var den egentlige grunnen, idet s-laget la ned først etter at han sluttet. Det eneste Reinholdsen husket omkring nedleggelsen var at det ikke ble søkt etter ny bestyrer da han sluttet. Det var NKL som tok oppgjør og regnskap, så han kjente dessverre ikke til detaljer omkring dette.

Den tiden han var bestyrer i Sydal bodde han i overetasjen i s-lag bygningen. Trekkoppgave i lønnsboka avslører at husleien var på 300 kroner i 1977. I 1985 hadde dette beløpet steget til svimlende 575 kr. Reinholdsen fortalte at han stortrivdes i jobben - og i Sydal, de årene han var der. I tillegg kunne Roald fortelle at s-laget også i hans dager tjente som et sosialt samlingspunkt, hvor bygdas folk pleide å treffes.

Han dro heller ikke ”tomhendt” fra bygda, idet han ble gift med Jorun Nilsen fra Rystad. Revisjons protokollen avslører at Reinholdsen gjennom hele sin tid var en meget dyktig og ryddig regnskapsfører. Gjennomgående i årene 1962-87, påpeker revisor med jevne mellomrom Reinholdsens ryddige stil, der ”feilføring er et bortimot ukjent begrep”.

Hvilke faktorer fikk betydning for nedleggelsen?

Utdrag fra artikkel i Lofotposten 25. sept. 1981. Intervju med disponent Sigurd Hugaas ved NKL Bodø, i forbindelse med omdanning av blant andre Sydal s-lag til s-nærkjøp butikk.

Da s-laget la ned i 1987, kjøpte Anders Nilssen samvirkelagbygget. Der drev han videre som privat butikk, ”Sydal handel”, fra 1987 til 2002.

Anders syntes å huske at s-laget muligens ble lagt ned på initiativ fra NKL, fordi det var for lite lønnsomt. Det var delte meninger i bygda omkring nedleggelsen, men det skal ikke ha vært noen ”dramatikk” omkring temaet. På oppfordring fra bygdefolket, flyttet Nilssen tilbake til Sydal hvor han kom fra, nettopp for å overta s-lagets lokaler og starte privat butikk. Fra før av hadde han en tid drevet butikk på Hadseløy i Vesterålen. Også den butikken holdt til i lokalene etter et nedlagt s-lag!

Revisjonsprotokollen viser at det var et underskudd i laget fra 1983. Etter at revisor Hans Skjerpen 12. 03. 1984 først hadde etterlyst styrets beretning for 1983, samt forslag til dekning av dette underskuddet, innkalte han 27. 04. 1984 til møte med bestyrer og styreformann. Her dreide det seg om dekningsavtale, for å få underskuddet dekket inn via NKL. Men det skulle vise seg at Sydal s-lag v/styreformann fru Unni Jensen ikke hadde slik dekningsavtale med NKL. I 1986 slet laget fortsatt med underskudd, og det framgår i revisjonsberetning av 12. 04. 86 at styret hadde kommet med forslag om reduserte lønnsutgifter for å dekke dette. I denne sammenheng tilrådet revisor at kredittsalg ble begrenset så langt som mullig. Dette underskuddet dannet muligens bakgrunnen for at Sydal s-lag i 1984 ønsket å melde seg inn i Lofoten samvirkelag. Avstemning ga flertall, med 28 stemmer for og 3 stemmer mot innmelding.

S-lagets underskudd fra 1983 av, svekker ikke Nilssens framstilling omkring mulig årsak til at det etterhvert ble lagt ned. Også andre muntlige kilder kan bekrefte at selv om bygdefolket var delt i synet på nedleggelse, var det totalt sett enighet: Den ideologiske drivkraften bak s-laget var ikke så sterk i 1987, som den hadde vært ved oppstarten i 1945. For det første hadde det politiske landskapet i bygda gjort en dreining i årenes løp: Bort fra arbeiderpartiet og inn mot sentrum og Senterpartiet. Folkeavstemningen om norsk EF medlemskap i 1972, bidro nok til denne utviklingen. Bøndene og deres samvirkeorganisasjoner var blant dem som viste sterkest engasjement i denne saken, idet man fryktet konkurranse fra utenlandske matvarekjeder. I tillegg var pådriverne fra oppstartsfasen av Sydal s-lag med tiden blitt gamle, eller de hadde gått bort.

Bildet var likevel litt mer sammensatt: Det var to andre konfliktlinjer som ble synlige i forkant av nedleggelsen. Her er det snakk om koflikt mellom interesser: Den ene linjen gikk mellom bygd og by: Stikkord her blir kommunikasjon, konkurranse og arbeidsmarked. Når mange dagpendlet til jobb i Svolvær eller Kabelvåg ble det ofte til at de også gjorde innkjøpene der. I tillegg fikk s-laget skarp konkurranse fra Felleskjøpet på leveranser til jordbruket, og meieriet leverte renholdsprodukt til både fjøs og hjem til en rimelig penge. Summen av dette ble handelslekkasje og tapte markedsandeler.

Den andre konfliktlinjen gikk mellom NKLs krav til lønnsomhet og bygdefolkets behov for pålitelige vareleveranser. I 1981 lanserte NKL Nordland en aksjon for å styrke lanhandleriene i utkanstrøk. Foruten Sydal s-lag, omfattet dette en rekke butikker fra Saltfjellet i sør til Troms i nord. Dette var et ledd i en landsomfattende aksjon, som ble lansert i 1979 og kom etter stagnert omsetning på slutten av 70-tallet. Hensikten var å tilpasse den enkelte butikks vareutvalg til markedsgrunnlaget, og å styrke og bevare småbutikkene. Disse butikkene skulle samles under navnet s-nærkjøp. På landsbasis var allerede 148 butikker lagt om ved årsskiftet 1979/80. Ytterligere 268 hadde vedtatt omlegging, og sto på vent.

NKLs motiver var nok de beste, men denne omleggingen innebar også en nedbygging av det lokale lageret. Utviklingen ble derfor slik at mye av det folk hadde behov for måtte tas inn på bestilling. Treghet i systemet, der man måtte vente uforholdsmessig lenge på varene, førte til at folk gikk lei og like godt kjørte de tre milene til s-laget i Svolvær,som hadde beholdt fullt varespekter. Denne utviklingen førte på sikt til at s-laget i Sydal stagnerte: Bygdefolket var misfornøyd, fordi butikken ikke lenger fylte deres behov. NKL på sin side, så at omsetningen flatet ut.

Selv om det går an å peke på en rekke faktorer , kan det alt i alt virke som om fraværet av den entusiasmen som preget lagets tidlige faser var mye av grunnen til at det til sist ble nedlagt. Så lenge entusiasmen var tilstede, sto det imot sentraliseringsforsøk på 70-tallet. Det ble endog investert i nye lokaler på en tid da NKL sentralt (fra ca. 1960) hadde en uttalt målsetning å redusere antall smålag.