683
redigeringer
Kjeldearkiv:Sydal s-lag gjennom skiftende tider: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Sydal s-lag gjennom skiftende tider (vis kilde)
Sideversjonen fra 28. mai 2010 kl. 16:52
, 28. mai 2010→Dannelse og oppstart
Øyvind Nagy (samtale | bidrag) |
Øyvind Nagy (samtale | bidrag) |
||
| Linje 50: | Linje 50: | ||
S-laget kom i stand på initiativ fra lokale personer, som var aktive i arbeiderbevegelsen . | S-laget kom i stand på initiativ fra lokale personer, som var aktive i arbeiderbevegelsen . | ||
På 1940-tallet var Sydal ei bygd der fiske og jordbruk var hovednæringene. Gårdene i området langs Gimsøystraumen hadde fra gammelt av vært nærmere tilknyttet jordbruket enn de mer kjente værene på "innersia". Sammenliknet med fiske fra Svolvær, Henningsvær og Kabelvåg, var ikke fisket i Straumanområdet først og fremst kommersielt, men hadde mer karakter av naturalhusholdning. Finansiering av gårdsdrift eller ny motor til skøyta hadde nok likevel høy prioritet når overskuddet var der. Som Gunnar M. Roalkvam er inne på i ''Tjene hverandre- ikke tjene på andre'', var det også vanlig at folk innen disse næringene ofte var nært knyttet til sosialdemokratiet.<ref>Roalkvam, Gunnar M, 2006 ''Tjene hverandre- ikke tjene på andre'': 102</ref> Med bakgrunn i at dette var et lite bygdesamfunn, kan det nok likevel antas at drivkreftene bak dette s-laget var mer opptatt av jordnær praktisk selvhjelp, enn av "en tredje vei til sosialisering". Dette i motstning til sosialister i mer industrialiserte strøk, som ofte hadde en klarere politisk agenda i denne sammenheng. | På 1940-tallet var Sydal ei bygd der fiske og jordbruk var hovednæringene. Gårdene i området langs Gimsøystraumen hadde fra gammelt av vært nærmere tilknyttet jordbruket enn de mer kjente værene på "innersia" av Lofoten. Sammenliknet med fiske fra Svolvær, Henningsvær og Kabelvåg, var ikke fisket i Straumanområdet først og fremst kommersielt, men hadde mer karakter av naturalhusholdning. Finansiering av gårdsdrift eller ny motor til skøyta hadde nok likevel høy prioritet når overskuddet var der. Som Gunnar M. Roalkvam er inne på i ''Tjene hverandre- ikke tjene på andre'', var det også vanlig at folk innen disse næringene ofte var nært knyttet til sosialdemokratiet.<ref>Roalkvam, Gunnar M, 2006 ''Tjene hverandre- ikke tjene på andre'': 102</ref> Med bakgrunn i at dette var et lite bygdesamfunn, kan det nok likevel antas at drivkreftene bak dette s-laget var mer opptatt av jordnær praktisk selvhjelp, enn av "en tredje vei til sosialisering". Dette i motstning til sosialister i mer industrialiserte strøk, som ofte hadde en klarere politisk agenda i denne sammenheng. | ||
Når dette er sagt, kan muligens ønsket om å ta avstand fra radikal sosialistisk retorikk være grunnen til at laget i begynnelsen vegret seg for å gå inn i NKL. Det som imidlertid er sikkert er at pådriverne var bygdas egne folk, som nok var drevet av både den lokale dugnadsånden samt det faktiske behovet for butikk. Fra før av var det både fiskerlag og ungdomslag i bygda, som også har tradisjon for dugnadsarbeid. Blant annet hadde de allerede bygd ungdomshus på dugnad. Slikt samarbeid var en forutsetning for i det hele tatt å få til noe i et lite lokalsamfunn. | Når dette er sagt, kan muligens ønsket om å ta avstand fra radikal sosialistisk retorikk være grunnen til at laget i begynnelsen vegret seg for å gå inn i NKL. Det som imidlertid er sikkert er at pådriverne var bygdas egne folk, som nok var drevet av både den lokale dugnadsånden samt det faktiske behovet for butikk. Fra før av var det både fiskerlag og ungdomslag i bygda, som også har tradisjon for dugnadsarbeid. Blant annet hadde de allerede bygd ungdomshus på dugnad. Slikt samarbeid var en forutsetning for i det hele tatt å få til noe i et lite lokalsamfunn. | ||