Kjeldearkiv:Sydal s-lag gjennom skiftende tider: Forskjell mellom sideversjoner

Kjeldearkiv:Sydal s-lag gjennom skiftende tider (vis kilde)

Sideversjonen fra 29. mai 2010 kl. 13:49

106 byte lagt til , 29. mai 2010

→‎Samvirkelagets lokalitet - utvikling i tre faser

Øyvind Nagy

683

redigeringer

@@ Linje 101: / Linje 101: @@
 Denne brakka ble også plassert nede ved sjøen, side om side med det opprinnelige naustlokalet. Man fikk nå mer plass, idet tyskerbrakka var større enn naustet. Herfra ble butikken drevet fra ca. 1946 til 1962. Tyskerbrakka er i 2010 revet.
-I 1962 ble butikkdriften flyttet ca. 1 kilometer, opp i ”vegkrysset”, der det var oppført nytt bygg for samvirkelaget. Bygget fikk en grunnflate på 120 kvadratmeter, og var et kombinert forretnings og boligbygg. Den nye butikken hadde gårdsnr. 12/bruksnr. 82. Samlede byggekostnader var på 53680 kroner, der 28000 var husbankfinansiert.<ref>Jamført lånetilsagn fra Den Norske Stats Husbank </ref> Foruten husbanklånet ble nybutikken finansiert gjennom egenkapital, privat lån, salg av gammel eiendom og lån i Vågan sparebank. Bygge tegningene var laget av Erling Tobiassen fra Gravermark.<ref>Jamført lånesøknd ti Den Norske Stats Husbank, mai 1962</ref>
+I 1963 ble butikkdriften flyttet ca. 1 kilometer, opp i ”vegkrysset”, der det var oppført nytt bygg for samvirkelaget. Planen var at bygget skulle stå ferdig i mai 1962, men var først ferdigstilt våren 1963. Det fikk en grunnflate på 120 kvadratmeter, og var et kombinert forretnings og boligbygg. Den nye butikken hadde gårdsnr. 12/bruksnr. 82. Samlede byggekostnader var på 53680 kroner, der 28000 var husbankfinansiert.<ref>Jamført lånetilsagn fra Den Norske Stats Husbank 12 oktober 1962 </ref> Foruten husbanklånet ble nybutikken finansiert gjennom egenkapital, privat lån, salg av gammel eiendom og lån i Vågan sparebank. Bygge tegningene var laget av Erling Tobiassen fra Gravermark.<ref>Jamført lånesøknd til Den Norske Stats Husbank, mai 1962</ref>
 Denne flytteprosessen var for en stor del begrunnet i behov for mer moderne lokaler. Bilens inntreden i bygdesamfunnet hadde også betydning: man så behovet for å flytte butikken nærmere bilveien.