Kjeldearkiv:Sydal s-lag gjennom skiftende tider: Forskjell mellom sideversjoner

Kjeldearkiv:Sydal s-lag gjennom skiftende tider (vis kilde)

Sideversjonen fra 30. mai 2010 kl. 01:17

17 byte lagt til , 30. mai 2010

→‎Sentraliseringstendenser på 1970-tallet

Øyvind Nagy

683

redigeringer

@@ Linje 132: / Linje 132: @@
 [[Bilde:S-lag i Lofoten IMG 8035.JPG|thumb|Oversikt over s-lag i Lofoten, 1972. Fra strukturutvalgets forslag til handlingsprogram, utarbeidet av kooperasjonen i Bodø salgsdistrikt. Sydal s-lag Arkiv]]På den tiden Sydal s-lag ble opprettet var ikke småbyene i Lofoten naturlige konkurrenter for bygdas butikk og arbeidsmarked. Dette skulle endre seg.
-I 1971 var det 7 samvirkelag i Lofoten. Tre av disse, Sydal s-lag, Kabelvåg s-lag og Svolvær s-lag lå i Vågan. I perioden 1960 til 1975 var Vågan den eneste Lofotkommunen uten tilbakegang i folketallet. I årene 1970-72 var det totalt sett endog en folkeøkning på 122 i kommunen. Tall fra statistisk sentralbyrå viser at folketallet i Sydal/Gravermark var svakt stigende, fra 235 i 1960 til 239 i 1980. Imidlertid var det i det samme tidsrommet skjedd en endring i yrkesssammensetningen i bygda. I 1960 var 89 av bygdas arbeidsføre beskjeftiget med fiske og fangst, mens dette tallet hadde sunket til 39 i 1980.<ref>http://ssb.no</ref> Dette hadde nok tildels sammenheng med at bygda mistet havna i 1974. Fiskarlaget og handelsstanden hadde gått inn for å satse på Kleppstad i forbindelse med oppstart av fikebedriften Kleppstadfisk. Kaia på Kleppstad ble oppgradert i denne anledning.<ref>Terje Nilsen 28. 05. 2010</ref> Selv om veinettet i Lofoten fremdeles var relativt fragmentarisk i 1974, der det enda ”manglet” noen broer sett i forhold til dagens E10, var det kommet bro østover i retninng Svolvær. Dermed lå forholdene til rette for jobbpendling. Mye av denne arbeidskraften var derfor omdirigert inn til de større bysentra Svolvær/Kabelvåg, som hadde servicenæring og industri.
+I 1971 var det 7 samvirkelag i Lofoten. Tre av disse, Sydal s-lag, Kabelvåg s-lag og Svolvær s-lag lå i Vågan. I perioden 1960 til 1975 var Vågan den eneste Lofotkommunen uten tilbakegang i folketallet. I årene 1970-72 var det totalt sett endog en folkeøkning på 122 i kommunen. Tall fra statistisk sentralbyrå viser at folketallet i Sydal/Gravermark var svakt stigende, fra 235 i 1960 til 239 i 1980. Imidlertid var det i det samme tidsrommet skjedd en endring i yrkesssammensetningen i bygda. I 1960 var 89 av bygdas arbeidsføre beskjeftiget med fiske og fangst, mens dette tallet hadde sunket til 39 i 1980.<ref>http://ssb.no</ref> Dette hadde nok tildels sammenheng med at bygda mistet havna i 1974. Fiskarlaget og handelsstanden hadde gått inn for å satse på Kleppstad i forbindelse med oppstart av fikebedriften Kleppstadfisk. Kaia på Kleppstad ble oppgradert i denne anledning.<ref>Terje Nilsen 28. 05. 2010</ref> Selv om veinettet i Lofoten fremdeles var relativt fragmentarisk i 1974, der det enda ”manglet” noen broer sett i forhold til dagens E10, var det kommet bro østover i retning Svolvær. Dermed lå forholdene til rette for jobbpendling. Mye av denne arbeidskraften var derfor omdirigert inn til de større bysentra Svolvær/Kabelvåg, som hadde servicenæring og industri.
-I 1971 gikk ”Strukturutvalget for Bodø salgsdistrikt” ved Anders Antonsen og saksbehandler Sigurd Hugås i en innstilling inn for at alle s-lagene i Vågan, deriblant Sydal, skulle samles under en felles administrativ enhet, under navnet [[AUSTVÅGØY SAMVIRKELAG]]. På dette tidspunktet hadde Svolvær s-lag 240 medl. og en nettoomsetning på 1.791000 kroner. Kabelvåg s-lag stod sterkest med 385 medl. og en nettoomsetning på 1.857000 kroner. Minst var Sydal s-lag med 90 medl. og 631000 kroner i nettoomsetning. I tillegg til sammenslåing foreslo strukturutvalget opprettelse av et s-lag nummer to i Svolvær. Forslaget ble begrunnet med tapte markedsandeler, effektivisering, og ”de små enhetenes begrensede muligheter for ekspansjon”.<ref>Kooperasjonen, Bodø salgsdistrikt. Strukturutvalgets forslag til handlingsprogram. Bodø,august 1972</ref>
+I 1972 gikk ”Strukturutvalget for Bodø salgsdistrikt” ved Anders Antonsen og saksbehandler Sigurd Hugås i en innstilling inn for at alle s-lagene i Vågan, deriblant Sydal, skulle samles under en felles administrativ enhet, under navnet [[AUSTVÅGØY SAMVIRKELAG]]. Med bakgrunn i tallmateriale fra 1971, hadde Svolvær s-lag 240 medl. og en nettoomsetning på 1.791000 kroner. Kabelvåg s-lag stod sterkest med 385 medl. og en nettoomsetning på 1.857000 kroner. Minst var Sydal s-lag med 90 medl. og 631000 kroner i nettoomsetning. I tillegg til sammenslåing foreslo strukturutvalget opprettelse av et s-lag nummer to i Svolvær. Forslaget ble begrunnet med tapte markedsandeler, effektivisering, og ”de små enhetenes begrensede muligheter for ekspansjon”.<ref>Kooperasjonen, Bodø salgsdistrikt. Strukturutvalgets forslag til handlingsprogram. Bodø,august 1972</ref>
 Selv om Kabelvåg hadde størst omsetning i 1971, vurderte strukturutvalget Svolvær som stedet med størst utviklingsmuligheter. Austvågøys største tettsted, Svolvær, pekte seg alt i 1972 ut som regionens sentrum. Sydal s-lag rettet seg ikke etter stukturutvalgets innstilling fra 1971, idet det var fordeler ved å stå utenfor. Innmeldelse var heller ikke bra for stoltheten.
@@ Linje 140: / Linje 140: @@
 I denne sammenheng kan det føyes til at liknende sammenslåinger ble foreslått for Salten, Ofoten og Vesterålen salgsdistrikt. Det eneste s-laget som ikke ble inkludert i noen sammenslutning var Værøy s-lag, som grunnet beliggenheten hadde en markedsandel på 72.5 prosent i sitt distrikt.
-I 1971, da strukturutvalget kom med sin utredning, var det kommet broforbindelse østover, over Olderfjorden. I vestlig retning, over Gimsøystraumen og på Sundklakk, skulle det enda gå to til tre år før broene var på plass. De vurderingene ”strukturutvalget" gjorde i sin innstilling, var derfor strategiske og rettet inn mot en antatt framtidig utvikling. I Sydal var det stemning for innmelding i Austvågøy smvikelag i 1984. Jamført revisjonsprotokoll ga avstemning 27 april 1984 et flertall med 28 mot 3 stemmer. Ved denne anledning ble Sydal s-lag likevel anmodet av NKL Bodø om å avvente, på grunn av et underskudd i laget.
+I 1972, da strukturutvalget kom med sin utredning, var det kommet broforbindelse østover, over Olderfjorden. I vestlig retning, over Gimsøystraumen og på Sundklakk, skulle det enda gå to til tre år før broene var på plass. De vurderingene ”strukturutvalget" gjorde i sin innstilling, var derfor strategiske og rettet inn mot en antatt framtidig utvikling. I Sydal var det stemning for innmelding i Austvågøy smvikelag i 1984. Jamført revisjonsprotokoll ga avstemning 27 april 1984 et flertall med 28 mot 3 stemmer. Ved denne anledning ble Sydal s-lag likevel anmodet av NKL Bodø om å avvente, på grunn av et underskudd i laget.
-Som en konsekvens av strukturutvalgets innstilling ble det opprettet en avd. 2 i Svolvær. Denne avdelingen ble sammen med Sydal samvikelag omdannet til s-nærkjøpbutikk i 1981. Jeg kommer litt nærmere inn på dette nedenfor.
+Som en konsekvens av strukturutvalgets innstilling ble det opprettet en avd. 2 i Svolvær. Denne avdelingen ble sammen med Sydal samvirkelag omdannet til s-nærkjøpbutikk i 1981. Jeg kommer litt nærmere inn på dette nedenfor.
 == Nedleggelse  ==