683
redigeringer
Kjeldearkiv:Sydal s-lag gjennom skiftende tider: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Sydal s-lag gjennom skiftende tider (vis kilde)
Sideversjonen fra 30. mai 2010 kl. 10:26
, 30. mai 2010→Omdannelse av laget og interessekonflikt
m (kommenterer ut overskrift ifm feilsøking (wikiteknikk)) |
Øyvind Nagy (samtale | bidrag) |
||
| Linje 177: | Linje 177: | ||
NKLs motiver var nok de beste, men denne omleggingen innebar også en nedbygging av det lokale lageret. Utviklingen ble derfor slik at mye av det folk hadde behov for måtte tas inn på bestilling. Treghet i systemet, der man måtte vente uforholdsmessig lenge på varene, førte til at folk gikk lei og like godt kjørte de tre milene til s-laget i Svolvær,som hadde beholdt fullt varespekter. Denne utviklingen førte på sikt til at s-laget i Sydal stagnerte: Bygdefolket var misfornøyd, fordi butikken ikke lenger fylte deres behov. NKL på sin side, så at omsetningen flatet ut.<ref>Bjørnar M Pedersen</ref> | NKLs motiver var nok de beste, men denne omleggingen innebar også en nedbygging av det lokale lageret. Utviklingen ble derfor slik at mye av det folk hadde behov for måtte tas inn på bestilling. Treghet i systemet, der man måtte vente uforholdsmessig lenge på varene, førte til at folk gikk lei og like godt kjørte de tre milene til s-laget i Svolvær,som hadde beholdt fullt varespekter. Denne utviklingen førte på sikt til at s-laget i Sydal stagnerte: Bygdefolket var misfornøyd, fordi butikken ikke lenger fylte deres behov. NKL på sin side, så at omsetningen flatet ut.<ref>Bjørnar M Pedersen</ref> | ||
== Oppsummering == | |||
På landsbasis kom det opp mange slike butikker i etterkrigstiden. På samme måte som i Sydal kom ofte disse i stand på initiativ fra lokale ildsjeler. I løpet av de 42 årene s-laget var i drift, gjennomgikk både bygda og butikken en syklus. Samfunnsutviklingen med overgang fra natural til et mer markedsorientert samfunn spilte en rolle i denne prosessen. Den sentraliseringseffekten som gjorde at Sydal for en tid ble et sentrum, ledet siden til at denne bygda ble innlemmet i en moderne sentraliseringsprosess. Nedleggelsesprosessen er i stor grad en del av samfunnsprosessen. Men selv om det går an å peke på en rekke faktorer , kan det alt i alt virke som om fraværet av den entusiasmen som preget s-lagets tidlige faser var mye av grunnen til at det til sist ble nedlagt. Så lenge entusiasmen var tilstede, sto det imot sentraliseringsforsøk på 70-tallet. Det ble endog investert i nye lokaler på en tid da NKL sentralt (fra ca. 1960) hadde en uttalt målsetning å redusere antall smålag. | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references/> | <references/> | ||