Kjeldearkiv:Sydal s-lag gjennom skiftende tider: Forskjell mellom sideversjoner

Kjeldearkiv:Sydal s-lag gjennom skiftende tider (vis kilde)

Sideversjonen fra 30. mai 2010 kl. 18:19

127 byte lagt til , 30. mai 2010

ingen redigeringsforklaring

Øyvind Nagy

683

redigeringer

@@ Linje 12: / Linje 12: @@
 Fra 1945 til 1963 holdt samvirkelaget til i lokaler på kaia nede i ”sydalspollen”. Sydalspollen er en stor vik, nesten en liten grunn fjordarm, som forgrener seg ut fra [[Gimsøystraumen]]. På den ene siden av denne viken ligger Rystad, og på den andre ligger Sydal.
-Plasseringen av s-laget må sies å ha vært ganske sentral alt fra første stund. Det var jo sjøen som var samferdselsåre nummer en på 40-tallet. Samvirkelaget ble et viktig tilskudd i bygdas økonomi ved å skape arbeidsplasser. Samtidig bidro samvirkelagets beliggenhet til utviklingen av lokalsamfunnet, både som sosialt og økonomisk knutepunkt.
+Plasseringen av s-laget må sies å ha vært ganske sentral alt fra første stund. Det var jo sjøen som var samferdselsåre nummer en på 40-tallet. Samvirkelaget ble et viktig tilskudd i bygdas økonomi ved å skape arbeidsplasser. Samtidig bidro samvirkelagets beliggenhet til utviklingen av lokalsamfunnet, både som sosialt og økonomisk knutepunkt. Idet Sydal er et lite lokalsamfunn, er det også et mål å framheve vekselvirkningen mellom bygda og s-laget, like mye som s-laget som selvstendig økonomisk enhet. Det rent statistisk, regnskapsmessige er derfor noe nedtonet i forhold til hva det ville vært om det hadde dreid om en bedrift i en by.
 [[Bilde:1865 Vågan kommune, Kleppstad - Sydal (kart).jpg|480px|right|Kart som viser Aust- og Vestvågøy med Kleppstad og Sydal angitt]]
 == Problemstilling og vinkling ==
-[[Bilde:Kvittering fra Sydal s-lag IMG 8041.JPG|thumb|Fotografi av kvittering fra 1979. Originalen finnes i samvirkelagets arkiv]] Idet Sydal er et lite lokalsamfunn, er det også et mål å framheve vekselvirkningen mellom bygda og s-laget, like mye som s-laget som selvstendig økonomisk enhet. Det rent statistisk, regnskapsmessige er derfor noe nedtonet i forhold til hva det ville vært om det hadde dreid om en bedrift i en by.
+[[Bilde:Kvittering fra Sydal s-lag IMG 8041.JPG|thumb|Fotografi av kvittering fra 1979. Originalen finnes i samvirkelagets arkiv]]
 For å synliggjøre både bygda Sydal og s-lagets utvikling gjennom omstillingsprosesser i regionen, vil det i del 1. bli trukket noen linjer til Svolvær/Kabelvåg. Dette kan bidra til å illustrere både samfunnsmessige og økonomiske strukturendringer gjennom skiftende tider.
@@ Linje 29: / Linje 28: @@
 Videre vil problemstillingen i stor grad kretse rundt s-lagets sosiale/samfunnsbyggende funksjon. Dette må presiseres litt nærmere: Sosialt og samfunnsbyggende blir delt opp i noen underparametre. Dette blir behandlet i artikkelens del 2:
-*Som sosial møteplass og identitetsskapende faktor: I kraft av å være en arbeidsplass hadde butikken både en økonomisk, sosial og identitetsskapende rolle på samme tid.
+*I kraft av å være en arbeidsplass hadde butikken både en økonomisk, sosial og identitetsskapende rolle på samme tid.
-*Samfunnsbyggende: Opprettelsen av samvirkelaget bidro også til tettsdedsutvikling. Butikken, med tilliggende fasiliteter ble fra første stund et betydelig tilskudd til bygdas infrastruktur, der man også ble selvforsynt med det meste.
+*Samfunnsbyggende: Opprettelsen av samvirkelaget bidro også til tettstedsutvikling. Butikken, med tilliggende fasiliteter ble fra første stund et betydelig tilskudd til bygdas infrastruktur, der man også ble selvforsynt med det meste. På 60-tallet bidro s-laget til at Sydal ble et knutepunkt for området mange små bygdesamfunn.
 *Identitetsskapende funksjon: Det at bygda fikk egen butikk styrket bygdefolkets selvfølelse, og svekket vel ikke akkurat den sterke lokalpatriotismen.
-*Tettstedsutviklende faktor: Med egen butikk, i tillegg til ny skole og tannlegekontor, ble Sydal fra ca. 1962 et lite knutepunkt for områdets mange små bygdesamfunn.
+* Konsekvenser for lokalsamfunnet etter s-lagets nedleggelse.
-* Fikk nedleggelsen noen konsekvenser for lokalsamfunnet?
 === Kildemateriale og metode ===
@@ Linje 45: / Linje 42: @@
 Imidlertid ble det funnet endel arkivmateriale etter s-laget på lokalt plan. Dette ble ”funnet” hos Anders Nilssen, som i sin tid tok over lokalene til s-laget, for å drive videre som privat butikk, ”Sydal handel”. Denne butikken var i drift fram til 2002. Med tanke på mer detaljert innhold i selve kildematerialet, finnes det en egen liste under "kilder og litteratur".
-Det benyttes en del muntlige kilder i framstillingen. Det gjelder spesielt for den tidlige fasen, der det skriftlige kildematerialet er begrenset. Artikkelen er hovedsaklig basert på intervju og andre muntlige kilder. De muntlige kildene blir sammenholdt med det skriftlige kildematerialet, hvor først og fremst samvirkelagets revisjons og medlemsprotokoller er blitt benyttet. Revisjonsprotokollene dekker tidsrommet 1953 – 1987. Medlemsprotokollene dekker hele perioden – fra andelslagets opprettelse i1943, via butikkens oppstart i1945 og fram til nedleggelsen i 1987.
+Det benyttes en del muntlige kilder i framstillingen. På grunn av begrenst adgang til skriftlig kildemateriale fra tiden før 1961, blir de muntlige kildene avgjørende for denne perioden. Artikkelen er i stor grad basert på intervju og andre muntlige kilder. I den grad det dreier seg om økonomiske eller andre tallfestede størrelser, blir de muntlige kildene så langt det lar seg gjøre, sammenholdt med det skriftlige kildematerialet. Det er først og fremst samvirkelagets revisjons og medlemsprotokoller som er benyttet. Revisjonsprotokollene dekker tidsrommet 1953 – 1987. Medlemsprotokollene dekker hele perioden – fra andelslagets opprettelse i 1943, via butikkens oppstart i1945 og fram til nedleggelsen i 1987. I tillegg finnes det god oversikt over s-lagets renskap og økonomiske utvikling i årene 1961-1987.
 Det veksler mellom kvalitative intervju, og intervju med  kvantitativt tilsnitt, alt etter hva slags informasjon det har blitt på søkt etter.  Flere av de muntlige kildene har overveiende kvalitativ karakter, idet intervjuobjektene har fått fortelle nokså fritt.  Det er tidvis også gått ”skjematisk” til verks, ved hjelp av [[spørreskjema]] utarbeidet av [[NLI]] . Ut fra dette, kan det nok være riktig å si at de muntlige kildene er de primære, mens de skriftlige kildene har fått en støtte og referansefunksjon.