Kjeldearkiv:Sydal s-lag gjennom skiftende tider: Forskjell mellom sideversjoner

Kjeldearkiv:Sydal s-lag gjennom skiftende tider (vis kilde)

Sideversjonen fra 30. mai 2010 kl. 18:58

Ingen endring i størrelse , 30. mai 2010

ingen redigeringsforklaring

Øyvind Nagy

683

redigeringer

@@ Linje 80: / Linje 80: @@
 Samvirkelaget fikk stor betydning for bygda, og folk støttet opp. Daliglivet ble enklere etter at butikken kom, og bygda fikk sin egen samlingsplass. Lokalpatriotismen var sterk i første halvdel av 1900-tallet: Etter at Sydal fikk sin egen butikk, ble det nærmest regnet som et svik å handle i Gravermark.
+=== Fornyelsesprosessen i Sydal på 50- og 60- tallet. ===
+Sydal var gjennom en fornyelsesprosess fra 1956 – 63: I 1956 sto ny skole ferdig . Den ble oppført av firmaet Brødrene Abrahamsen fra Kabelvåg, til budsjettert pris på 350000 kroner. I løpet av 1961 var også den nye tannklinikken ferdigbygd. Som om ikke dette var nok, sto det nye s-laget ferdig i 1963. I 1963 kom det også eget legekontor i Gravermark. Her kan vi legge til at bygda også hadde fått elektrisk strøm fra Kvitfossen i 1957. Strømleveransen ble ytterligere stabilisert fra 1960, med "sekundærstasjon" og strøm fra [[Innset]] i [[Bardu]].<ref>Smaaskjær, Svein Lofotbilder 1940-65: 388</ref> Dette må med andre ord ha vært en ganske revolusjonerende periode for Sydal!
+Denne utviklingen hadde kanskje sammenheng med [[Utbyggingsfondets Nord-Norgeplan]]. Planen ble vedtatt i februar 1952, og programmet skulle gjelde fram til 1960.<ref>'''Hva er....Hvordan virker....Nord-Norgeplanen'''. Utgitt av Utbyggingsfondet for Nord-Norge. Oslo 1953</ref>Planen ble gjennomført i rykk og napp i landsdelen i årene som fulgte. Et av formålene med planen var å heve velstandsnivået i Nord-Norge ved å besørge utbygging av veier, kraftverk og annen infrastruktur. Det var her også snakk om havner, boliger, skole og lignende. [[Einar Gerhardsen]] sa i [[stortinget]] dette om Nord-Norgeplanen: <blockquote>
+Skal en med noen enkle ord prøve å karakterisere ideen med utbyggingsprogrammet, må det være at de som bor i Nord-Norge, så langt råd er, skal få det samme startgrunnlag som befolkningen i landet ellers.
+</blockquote>Det framgår ikke av s-lagets søknadspapirer i forbindelse med nybygget, at det ble søkt om midler fra fondet. Da det dessvere ikke er tilgang til sikre kilder omkring finansiering av den øvrige tilveksten i perioden, må det derfor ikke trekkes forhastede konklusjoner omkring tilknytning til Nord-Norgeplanen. Det som imidlertid er klart her, er at Sydal ble et lite sentrum i området: Barna i Sydal og nærmeste omegn trengte ikke lenger reise til Henningsvær for å gå til tannlege, og fra høsten 1962 måtte barna i Brenna, Kleppstad og de andre små bygdene rundt omkring begynne på skolen i Sydal. Dermed ble småskolene i Brenna og Kleppstad nedlagt.<ref>Smaaskjær, Svein. Lofotbilder 1940-65: 394</ref>
+I 1960 bodde det 235 mennesker i Sydal/Gravermark, med tillegg av de små bygdesamfunnene rundt.  Etter 1980 begynte fraflyttingen å gjøre seg gjeldende, og i 2001 var folketallet i Sydal/Gravermark nede i 174. I tillegg til at både legen, tannlegen og s-laget er borte, har rasjonalisering ført til at også Sydal skole i 2010 er under trussel om nedleggelse.
 == Ny butikk, og nye tider i 60-årene==
@@ Linje 106: / Linje 115: @@
 Det var også ”bensinpumpe” og utsalg av kunstgjødsel på s-laget den første tiden i nybutikken oppe i ”veikrysset” , men dette tilbudet ble etter hvert avsluttet på grunn av strengere krav fra myndighetene.<ref>Terje Nilsen 30. 01. 2010</ref>
 Fra 1981 av ble også det øvrige vareutvalget innskrenket, idet butikken ble omdannet til s-nærkjøp. Dette var et ledd i en landsomfattende omlegging i regi av NKL, som også innebar nedbygging av det lokale lageret.
-=== Fornyelsesprosessen i Sydal på 50- og 60- tallet. ===
-Sydal var gjennom en fornyelsesprosess fra 1956 – 63: I 1956 sto ny skole ferdig . Den ble oppført av firmaet Brødrene Abrahamsen fra Kabelvåg, til budsjettert pris på 350000 kroner. I løpet av 1961 var også den nye tannklinikken ferdigbygd. Som om ikke dette var nok, sto det nye s-laget ferdig i 1963. I 1963 kom det også eget legekontor i Gravermark. Her kan vi legge til at bygda også hadde fått elektrisk strøm fra Kvitfossen i 1957. Strømleveransen ble ytterligere stabilisert fra 1960, med "sekundærstasjon" og strøm fra [[Innset]] i [[Bardu]].<ref>Smaaskjær, Svein Lofotbilder 1940-65: 388</ref> Dette må med andre ord ha vært en ganske revolusjonerende periode for Sydal!
-Denne utviklingen hadde kanskje sammenheng med [[Utbyggingsfondets Nord-Norgeplan]]. Planen ble vedtatt i februar 1952, og programmet skulle gjelde fram til 1960.<ref>'''Hva er....Hvordan virker....Nord-Norgeplanen'''. Utgitt av Utbyggingsfondet for Nord-Norge. Oslo 1953</ref>Planen ble gjennomført i rykk og napp i landsdelen i årene som fulgte. Et av formålene med planen var å heve velstandsnivået i Nord-Norge ved å besørge utbygging av veier, kraftverk og annen infrastruktur. Det var her også snakk om havner, boliger, skole og lignende. [[Einar Gerhardsen]] sa i [[stortinget]] dette om Nord-Norgeplanen: <blockquote>
-Skal en med noen enkle ord prøve å karakterisere ideen med utbyggingsprogrammet, må det være at de som bor i Nord-Norge, så langt råd er, skal få det samme startgrunnlag som befolkningen i landet ellers.
-</blockquote>Det framgår ikke av s-lagets søknadspapirer i forbindelse med nybygget, at det ble søkt om midler fra fondet. Da det dessvere ikke er tilgang til sikre kilder omkring finansiering av den øvrige tilveksten i perioden, må det derfor ikke trekkes forhastede konklusjoner omkring tilknytning til Nord-Norgeplanen. Det som imidlertid er klart her, er at Sydal ble et lite sentrum i området: Barna i Sydal og nærmeste omegn trengte ikke lenger reise til Henningsvær for å gå til tannlege, og fra høsten 1962 måtte barna i Brenna, Kleppstad og de andre små bygdene rundt omkring begynne på skolen i Sydal. Dermed ble småskolene i Brenna og Kleppstad nedlagt.<ref>Smaaskjær, Svein. Lofotbilder 1940-65: 394</ref>
-I 1960 bodde det 235 mennesker i Sydal/Gravermark, med tillegg av de små bygdesamfunnene rundt.  Etter 1980 begynte fraflyttingen å gjøre seg gjeldende, og i 2001 var folketallet i Sydal/Gravermark nede i 174. I tillegg til at både legen, tannlegen og s-laget er borte, har rasjonalisering ført til at også Sydal skole i 2010 er under trussel om nedleggelse.
 == Sentraliseringstendenser på 1970-tallet==