683
redigeringer
Kjeldearkiv:Sydal s-lag gjennom skiftende tider: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Sydal s-lag gjennom skiftende tider (vis kilde)
Sideversjonen fra 30. mai 2010 kl. 19:03
, 30. mai 2010→Fornyelsesprosessen i Sydal på 50- og 60- tallet.
Øyvind Nagy (samtale | bidrag) Ingen redigeringsforklaring |
Øyvind Nagy (samtale | bidrag) |
||
| Linje 86: | Linje 86: | ||
Denne utviklingen hadde kanskje sammenheng med [[Utbyggingsfondets Nord-Norgeplan]]. Planen ble vedtatt i februar 1952, og programmet skulle gjelde fram til 1960.<ref>'''Hva er....Hvordan virker....Nord-Norgeplanen'''. Utgitt av Utbyggingsfondet for Nord-Norge. Oslo 1953</ref>Planen ble gjennomført i rykk og napp i landsdelen i årene som fulgte. Et av formålene med planen var å heve velstandsnivået i Nord-Norge ved å besørge utbygging av veier, kraftverk og annen infrastruktur. Det var her også snakk om havner, boliger, skole og lignende. [[Einar Gerhardsen]] sa i [[stortinget]] dette om Nord-Norgeplanen: <blockquote> | Denne utviklingen hadde kanskje sammenheng med [[Utbyggingsfondets Nord-Norgeplan]]. Planen ble vedtatt i februar 1952, og programmet skulle gjelde fram til 1960.<ref>'''Hva er....Hvordan virker....Nord-Norgeplanen'''. Utgitt av Utbyggingsfondet for Nord-Norge. Oslo 1953</ref>Planen ble gjennomført i rykk og napp i landsdelen i årene som fulgte. Et av formålene med planen var å heve velstandsnivået i Nord-Norge ved å besørge utbygging av veier, kraftverk og annen infrastruktur. Det var her også snakk om havner, boliger, skole og lignende. [[Einar Gerhardsen]] sa i [[stortinget]] dette om Nord-Norgeplanen: <blockquote> | ||
Skal en med noen enkle ord prøve å karakterisere ideen med utbyggingsprogrammet, må det være at de som bor i Nord-Norge, så langt råd er, skal få det samme startgrunnlag som befolkningen i landet ellers. | Skal en med noen enkle ord prøve å karakterisere ideen med utbyggingsprogrammet, må det være at de som bor i Nord-Norge, så langt råd er, skal få det samme startgrunnlag som befolkningen i landet ellers. | ||
</blockquote>Det framgår ikke av s-lagets søknadspapirer i forbindelse med nybygget, at det ble søkt om midler fra fondet. Da det dessvere ikke er tilgang til sikre kilder omkring finansiering av den øvrige tilveksten i perioden, må det derfor ikke trekkes forhastede konklusjoner omkring tilknytning til Nord-Norgeplanen. Det som imidlertid er klart her, er at Sydal ble et lite sentrum i området: Barna i Sydal og | </blockquote>Det framgår ikke av s-lagets søknadspapirer i forbindelse med nybygget, at det ble søkt om midler fra fondet. Da det dessvere ikke er tilgang til sikre kilder omkring finansiering av den øvrige tilveksten i perioden, må det derfor ikke trekkes forhastede konklusjoner omkring tilknytning til Nord-Norgeplanen. Det som imidlertid er klart her, er at Sydal ble et lite sentrum i området: Barna i Sydal og omegn behøvde ikke lenger reise til Henningsvær for å gå til tannlege, og fra høsten 1962 måtte barna i Brenna, Kleppstad og de andre små bygdene rundt omkring begynne på skolen i Sydal. Dermed ble småskolene i Brenna og Kleppstad nedlagt.<ref>Smaaskjær, Svein. Lofotbilder 1940-65: 394</ref> | ||
I 1960 bodde det 235 mennesker i Sydal/Gravermark, med tillegg av de små bygdesamfunnene rundt. Etter 1980 begynte fraflyttingen å gjøre seg gjeldende, og i 2001 var folketallet i Sydal/Gravermark nede i 174. I tillegg til at både legen, tannlegen og s-laget er borte, har rasjonalisering ført til at også Sydal skole i 2010 er under trussel om nedleggelse. | I 1960 bodde det 235 mennesker i Sydal/Gravermark, med tillegg av de små bygdesamfunnene rundt. Etter 1980 begynte fraflyttingen å gjøre seg gjeldende, og i 2001 var folketallet i Sydal/Gravermark nede i 174. I tillegg til at både legen, tannlegen og s-laget er borte, har rasjonalisering ført til at også Sydal skole i 2010 er under trussel om nedleggelse. | ||