683
redigeringer
Kjeldearkiv:Sydal s-lag gjennom skiftende tider: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Sydal s-lag gjennom skiftende tider (vis kilde)
Sideversjonen fra 30. mai 2010 kl. 19:41
, 30. mai 2010→Ny butikk, og nye tider i 60-årene
Øyvind Nagy (samtale | bidrag) |
Øyvind Nagy (samtale | bidrag) |
||
| Linje 91: | Linje 91: | ||
== Ny butikk, og nye tider i 60-årene== | == Ny butikk, og nye tider i 60-årene== | ||
I 1963 ble butikkdriften flyttet ca. 1 kilometer, opp i ”vegkrysset”, der det var oppført nytt bygg for samvirkelaget. Planen var at bygget skulle stå ferdig i mai 1962, men var først ferdigstilt våren 1963. Det fikk en grunnflate på 120 kvadratmeter, og var et kombinert forretnings og boligbygg. Den nye butikken hadde | I 1963 ble butikkdriften flyttet ca. 1 kilometer, opp i ”vegkrysset”, der det var oppført nytt bygg for samvirkelaget. Planen var at bygget skulle stå ferdig i mai 1962, men butikken var først ferdigstilt våren 1963. Det fikk en grunnflate på 120 kvadratmeter, og var et kombinert forretnings og boligbygg. Den nye butikken hadde gårdsnummer 12/bruksnummer 82. Samlede byggekostnader var på 53680 kroner, der 28000 var husbankfinansiert.<ref>Jamført lånetilsagn fra Den Norske Stats Husbank 12 oktober 1962 </ref> Foruten husbanklånet ble nybutikken finansiert gjennom egenkapital, privat lån, salg av gammel eiendom, samt et lån i Vågan sparebank. Byggetegningene var laget av Erling Tobiassen fra Gravermark.<ref>Jamført lånesøknd til Den Norske Stats Husbank, mai 1962</ref> | ||
Denne flytteprosessen var for en stor del begrunnet i behov for mer moderne lokaler. Bilens inntreden i bygdesamfunnet | Denne flytteprosessen var for en stor del begrunnet i behov for mer moderne lokaler. Bilens inntreden i bygdesamfunnet innvirket også på ønsket om ny butikk, idet man så behovet for å flytte butikken nærmere bilveien. | ||
Etter bilens inntog hadde det | Etter bilens inntog hadde det dessuten blitt ganske tungvint å ta seg over jordet, på en smal, kronglete vei med dårlig snuplass utenfor butikken. På samme måte som den første butikkens beliggenhet var bestemt av sin tids kommunikasjon som var båt, var den nye beliggenheten også tilpasset den nyere tids kommunikasjon, bilen. | ||
Både det opprinnelige, og det nye s-laget var altså plassert med hensyn til kommunikasjon og transport. S-laget ble drevet i disse lokalene fram til det ble avviklet i 1987. Leiligheten i andre etasje i nybygget fungerte som bestyrerbolig for Roald Reinholdsen de årene han styrte. | Både det opprinnelige, og det nye s-laget var altså plassert med hensyn til kommunikasjon og transport. S-laget ble drevet i disse lokalene fram til det ble avviklet i 1987. Leiligheten i andre etasje i nybygget fungerte som bestyrerbolig for Roald Reinholdsen de årene han styrte. | ||
| Linje 101: | Linje 101: | ||
=== Modernisering og utvidet vareutvalg === | === Modernisering og utvidet vareutvalg === | ||
[[Bilde:Bilgummilageret Rulle Salomonsen IMG 8034.JPG|thumb|Reklamebrosjyre/prisliste(nr. 38) fra Bilgummilageret Rulle Salomonsen i Kopervik, 1970. Originalen finnes i Sydal s-lag arkiv]]I ''Organisert kjøpekraft. Forbrukersamvirkets historie i Norge'', skriver Even Lange om de første selvbetjeningsbutikkene, som kom omkring 1950.<ref>Lange, Even mfl. 2006: 304</ref> Samvirkebutikkene drev et pionerarbeid på dette området, der halvparten av de norske selvbetjeningsbutikkene anno 1954 var s-lag. I 1956 var hele 30 prosent av s-lagene drevet som selvbetjeningsbutikker. Selvbetjeningsprinsippet var utarbeidet etter amerikansk modell. | [[Bilde:Bilgummilageret Rulle Salomonsen IMG 8034.JPG|thumb|Reklamebrosjyre/prisliste(nr. 38) fra Bilgummilageret Rulle Salomonsen i Kopervik, 1970. Originalen finnes i Sydal s-lag arkiv]]I ''Organisert kjøpekraft. Forbrukersamvirkets historie i Norge'', skriver Even Lange om de første selvbetjeningsbutikkene, som kom omkring 1950.<ref>Lange, Even mfl. 2006: 304</ref> Samvirkebutikkene drev et pionerarbeid på dette området, der halvparten av de norske selvbetjeningsbutikkene anno 1954 var s-lag. I 1956 var hele 30 prosent av s-lagene drevet som selvbetjeningsbutikker. Selvbetjeningsprinsippet var utarbeidet etter amerikansk modell. | ||
En av de muntlige kildene, Bjørnar M. Pedersen, kan huske at det var en liten revolusjon da man gikk over fra kjøpmannsdisk til ”sevlplukk”. Dette prinsippet ble innført med full tyngde når butikken flyttet over i nye lokaler i 1963. Til å begynne med var det en del motstand mot denne ordningen i bygda. | En av de muntlige kildene bak denne fremstillingen, Bjørnar M. Pedersen, kan huske at det var en liten revolusjon da man gikk over fra kjøpmannsdisk til ”sevlplukk”. Dette prinsippet ble innført med full tyngde når butikken flyttet over i nye lokaler i 1963. Til å begynne med var det en del motstand mot denne ordningen i bygda. | ||
8 oktober 1967 inngikk Sydal samvirkelag avtale med Norges Kooperative Landsforening om omlegging til s-butikk, der innføring av det etterhvert så kjente s-merket sto sentralt. | 8 oktober 1967 inngikk Sydal samvirkelag avtale med Norges Kooperative Landsforening om omlegging til s-butikk, der innføring av det etterhvert så kjente s-merket sto sentralt. | ||
Om ikke før, så må Sydal s-lag fra tidlig 60-tall av kunne kategoriseres som det Forbrukersamvirket selv kaller ”Den assorterte butikk”.<ref>Fra arkivmaterialet. Innstilling fra NKL utredningskomite, 1966: 42</ref> | Om ikke før, så må Sydal s-lag fra tidlig 60-tall av kunne kategoriseres som det Forbrukersamvirket selv kaller ”Den assorterte butikk”.<ref>Fra arkivmaterialet. Innstilling fra NKL utredningskomite, 1966: 42</ref> | ||
Dette var hva NKL definerte som et landhandleri, der kolonialvarene var det sentrale | Dette var hva NKL definerte som et landhandleri, der kolonialvarene var det sentrale. Denne butikktypen inkluderte også et bredt spekter av jernvare, byggeartikler og jordbruksartikler etc. i sortimentet. | ||
Fordelen med denne type butikk var bredden i tilbudet, mens ulempene var lav omsetningshastighet og fare for å bli sittende med ukurante varer. | Fordelen med denne type butikk var bredden i tilbudet, mens ulempene var lav omsetningshastighet og fare for å bli sittende med ukurante varer. | ||
I denne sammenheng var det en stor fordel for et lite lokallag å ha gode returordninger, slik som for eksempel "Bilgummilageret Rulle Salomonsen” i Kopervik tilbudte i 1970: Foruten gode forhandlerleveranser | I denne sammenheng var det en stor fordel for et lite lokallag å ha gode returordninger, slik som for eksempel "Bilgummilageret Rulle Salomonsen” i Kopervik tilbudte i 1970: Foruten gode forhandlerleveranser der man kunne oppnå gode rabatter og fraktfri levering, hadde s-laget dessuten returrett på dekk som ikke var solgt innen tre måneder. | ||
Samvirkelagets profil som totalleverandør ble vel heller ikke svekket etter at bygda fikk elektrisk strøm. Det gamle arkivet til Sydal s-lag inneholder et rikholdig utvalg av reklamemateriell for både hvite- og brunevarer | Samvirkelagets profil som totalleverandør ble vel heller ikke svekket etter at bygda i 1957 fikk elektrisk strøm. Det gamle arkivet til Sydal s-lag inneholder et rikholdig utvalg av reklamemateriell for både hvite- og brunevarer. Her kunne man nå få kjøpt seg en enkel lampe eller et strykejern. Skulle det være behov for litt ekstra, førte s-laget mest tidsriktige innen tv, radio og kjøleskap. I tillegg til dette var det tilgang på det meste innen jernvare. Bredden i tilbudet var stort. Spennvidden gikk fra båt og fiske til bygningsartikler (Eternitt/Icopal). Derfra fortsatte det bare videre: husholdningsartikler, landbruksutstyr og bil/traktordekk (Gislaved/Barum). | ||
El. sortimentet talte blant annet anerkjente | El. sortimentet talte blant annet de anerkjente merkevarene Philips, Braun, Electrolux, Beha, ITT, Black & Decker mfl. Man kunne også tilby møbler fra NORSY. Og skulle man ha behov for et par gummistøvler, var det Nokia som var tingen. | ||
Det var også ”bensinpumpe” og utsalg av kunstgjødsel på s-laget den første tiden i nybutikken oppe i ”veikrysset” , men dette tilbudet ble etter hvert avsluttet på grunn av strengere krav fra myndighetene.<ref>Terje Nilsen 30. 01. 2010</ref> | Det var også ”bensinpumpe” og utsalg av kunstgjødsel på s-laget den første tiden i nybutikken oppe i ”veikrysset” , men dette tilbudet ble etter hvert avsluttet på grunn av strengere krav fra myndighetene.<ref>Terje Nilsen 30. 01. 2010</ref> | ||
Fra 1981 av ble også det øvrige vareutvalget innskrenket, idet butikken ble omdannet til s-nærkjøp. Dette var et ledd i en landsomfattende omlegging i regi av NKL, som også innebar nedbygging av det lokale lageret. | Fra 1981 av ble også det øvrige vareutvalget innskrenket, idet butikken ble omdannet til s-nærkjøp. Dette var et ledd i en landsomfattende omlegging i regi av NKL, som også innebar en nedbygging av det lokale lageret. | ||
== Sentraliseringstendenser på 1970-tallet== | == Sentraliseringstendenser på 1970-tallet== | ||