lokalhistoriewiki.no

Kjeldearkiv:Sydal s-lag gjennom skiftende tider: Forskjell mellom sideversjoner

Kjeldearkiv Samtale

Kjeldearkiv:Sydal s-lag gjennom skiftende tider (vis kilde)

Sideversjonen fra 30. mai 2010 kl. 19:45

1 byte lagt til ,  30. mai 2010
→‎Sentraliseringstendenser på 1970-tallet
Linje 119: Linje 119:
[[Bilde:S-lag i Lofoten IMG 8035.JPG|thumb|Oversikt over s-lag i Lofoten, 1972. Fra strukturutvalgets forslag til handlingsprogram, utarbeidet av kooperasjonen i Bodø salgsdistrikt. Sydal s-lag Arkiv]]På den tiden Sydal s-lag ble opprettet var ikke småbyene i Lofoten naturlige konkurrenter for bygdas butikk og arbeidsmarked. Dette skulle endre seg.  
[[Bilde:S-lag i Lofoten IMG 8035.JPG|thumb|Oversikt over s-lag i Lofoten, 1972. Fra strukturutvalgets forslag til handlingsprogram, utarbeidet av kooperasjonen i Bodø salgsdistrikt. Sydal s-lag Arkiv]]På den tiden Sydal s-lag ble opprettet var ikke småbyene i Lofoten naturlige konkurrenter for bygdas butikk og arbeidsmarked. Dette skulle endre seg.  


I 1971 var det 7 samvirkelag i Lofoten. Tre av disse, Sydal s-lag, Kabelvåg s-lag og Svolvær s-lag lå i Vågan. I perioden 1960 til 1975 var Vågan den eneste Lofotkommunen uten tilbakegang i folketallet. I årene 1970-72 var det totalt sett endog en folkeøkning på 122 i kommunen. Tall fra statistisk sentralbyrå viser at folketallet i Sydal/Gravermark var svakt stigende, fra 235 i 1960 til 239 i 1980. Imidlertid var det i det samme tidsrommet skjedd en endring i yrkesssammensetningen i bygda. I 1960 var 89 av bygdas arbeidsføre beskjeftiget med fiske og fangst, mens dette tallet hadde sunket til 39 i 1980.<ref>http://ssb.no</ref> Dette hadde nok tildels sammenheng med at bygda mistet havna i 1974. Fiskarlaget og handelsstanden hadde gått inn for å satse på Kleppstad i forbindelse med oppstart av fikebedriften Kleppstadfisk. Kaia på Kleppstad ble oppgradert i denne anledning. Dette ble et stridstema, fordi mange ville at man skulle satse på Gravermark. På grunn av krevende mudring var ikke Sydal havn aktuell.<ref>Terje Nilsen 28. 05. 2010</ref> Selv om veinettet i Lofoten fremdeles var relativt fragmentarisk i 1974, der det enda ”manglet” noen broer sett i forhold til dagens E10, var det kommet bro østover i retning Svolvær. Dermed lå forholdene til rette for jobbpendling. Mye av denne arbeidskraften var derfor omdirigert inn til de større bysentra Svolvær/Kabelvåg, som hadde servicenæring og industri.  
I 1971 var det 7 samvirkelag i Lofoten. Tre av disse, Sydal s-lag, Kabelvåg s-lag og Svolvær s-lag lå i Vågan. I perioden 1960 til 1975 var Vågan den eneste Lofotkommunen uten tilbakegang i folketallet. I årene 1970-72 var det totalt sett endog en folkeøkning på 122 i kommunen. Tall fra statistisk sentralbyrå viser at folketallet i Sydal/Gravermark var svakt stigende, fra 235 i 1960 til 239 i 1980. Imidlertid var det i det samme tidsrommet skjedd en endring i yrkesssammensetningen i bygda. I 1960 var 89 av bygdas arbeidsføre beskjeftiget med fiske og fangst, mens dette tallet hadde sunket til 39 i 1980.<ref>http://ssb.no</ref> Dette hadde nok tildels sammenheng med at bygda mistet havna i 1974. Fiskarlaget og handelsstanden hadde gått inn for å satse på Kleppstad i forbindelse med oppstart av fiskebedriften Kleppstadfisk. Kaia på Kleppstad ble oppgradert i denne anledning. Dette ble et stridstema, fordi mange ville at man skulle satse på Gravermark. På grunn av krevende mudring var ikke Sydal havn aktuell.<ref>Terje Nilsen 28. 05. 2010</ref> Selv om veinettet i Lofoten fremdeles var relativt fragmentarisk i 1974, der det enda ”manglet” noen broer sett i forhold til dagens E10, var det kommet bro østover i retning Svolvær. Dermed lå forholdene til rette for jobbpendling. Mye av denne arbeidskraften var derfor omdirigert inn til de større bysentra Svolvær/Kabelvåg, som hadde servicenæring og industri.  


I 1972 gikk ”Strukturutvalget for Bodø salgsdistrikt” ved Anders Antonsen og saksbehandler Sigurd Hugås i en innstilling inn for at alle s-lagene i Vågan, deriblant Sydal, skulle samles under en felles administrativ enhet, under navnet [[AUSTVÅGØY SAMVIRKELAG]]. Med bakgrunn i tallmateriale fra 1971, hadde Svolvær s-lag 240 medl. og en nettoomsetning på 1.791000 kroner. Kabelvåg s-lag stod sterkest med 385 medl. og en nettoomsetning på 1.857000 kroner. Minst var Sydal s-lag med 90 medl. og 631000 kroner i nettoomsetning. I tillegg til sammenslåing foreslo strukturutvalget opprettelse av et s-lag nummer to i Svolvær. Forslaget ble begrunnet med tapte markedsandeler, effektivisering, og ”de små enhetenes begrensede muligheter for ekspansjon”.<ref>Kooperasjonen, Bodø salgsdistrikt. Strukturutvalgets forslag til handlingsprogram. Bodø,august 1972</ref>  
I 1972 gikk ”Strukturutvalget for Bodø salgsdistrikt” ved Anders Antonsen og saksbehandler Sigurd Hugås i en innstilling inn for at alle s-lagene i Vågan, deriblant Sydal, skulle samles under en felles administrativ enhet, under navnet [[AUSTVÅGØY SAMVIRKELAG]]. Med bakgrunn i tallmateriale fra 1971, hadde Svolvær s-lag 240 medl. og en nettoomsetning på 1.791000 kroner. Kabelvåg s-lag stod sterkest med 385 medl. og en nettoomsetning på 1.857000 kroner. Minst var Sydal s-lag med 90 medl. og 631000 kroner i nettoomsetning. I tillegg til sammenslåing foreslo strukturutvalget opprettelse av et s-lag nummer to i Svolvær. Forslaget ble begrunnet med tapte markedsandeler, effektivisering, og ”de små enhetenes begrensede muligheter for ekspansjon”.<ref>Kooperasjonen, Bodø salgsdistrikt. Strukturutvalgets forslag til handlingsprogram. Bodø,august 1972</ref>  
Øyvind Nagy
683

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/140456»