Kjeldearkiv:Sydal s-lag gjennom skiftende tider: Forskjell mellom sideversjoner

For å få belyst forhold omkring nedleggelsen, ble Roald Reinholdsen kontaktet. Reinholdsen var den siste bestyreren, og ledet butikken hele den tiden s-laget holdt til i de ”nye” lokalene. Han sluttet i jobben i oktober/november 1987.<ref>Roald Reinholdsen: telefonsamtale</ref> Reinholdsen forteller selv at s-laget drev greit, og at det ”gikk rundt”.  

Reinholdsen var en meget dyktig regnskapsfører. Revisor påpeker med jevne mellomrom Reinholdsens ryddige stil, der ”feilføring er et bortimot ukjent begrep”.

[[Bilde:NKL IMG 8454.JPG|thumb|Utdrag fra artikkel i Lofotposten 25. sept. 1981. Intervju med disponent Sigurd Hugaas ved NKL Bodø, i forbindelse med omdanning av blant andre Sydal s-lag til s-nærkjøp butikk.]]Etter at s-laget la ned i 1987, kjøpte Anders Nilssen samvirkelagbygget. Der drev han videre som privat butikk, ”Sydal handel” i  tidsrommet 1987/88 til 2002.  

Anders syntes å huske at s-laget muligens ble lagt ned på initiativ fra [[NKL]], fordi det var for lite lønnsomt. Det var delte meninger i bygda omkring nedleggelsen, men det skal ikke ha vært noen ”dramatikk” omkring temaet. Nilssen fortalte at han flyttet tilbake til Sydal hvor han opprinnelig kom fra, nettopp for å overta s-lagets lokaler og starte privat butikk. Dette skjedde på oppfordring fra bygdefolket. Fra før av hadde han en tid drevet butikk på Hadseløy i Vesterålen. Også den butikken holdt til i lokalene etter et nedlagt s-lag!<ref>Anders Nilssen</ref>

Revisjonsprotokollen viser at det var et udekket underskudd på 69533 kroner i laget fra 1983.<ref>Revisjonsberetning for 1983 v/revisor Hans Skjerpen</ref>  Etter at revisor Hans Skjerpen i mars 1984 først hadde etterlyst styrets beretning for 1983, samt forslag til dekning av dette underskuddet, innkalte han i april samme året til møte med bestyrer og styreformann. Her dreide det seg om dekningsavtale, for å få underskuddet dekket inn via NKL.<ref>Revisjon 27. 04. 84, Skjerpens revisjon og regnskapskontor, v/Hans Skjerpen</ref>  

Jamført revisjonsberetning, kom styret i april 1986 med forslag om reduserte lønnsutgifter for å dekke underskuddet. I denne sammenheng tilrådet revisor at kredittsalg ble begrenset så langt som mulig. Helt siden 50-tallet, hadde ulike revisorer påpekt at alt for mange medlemmer har for stor kreditt. Allerede i 1959, ble det vist til ”den uheldige praksis at enkelte medlemmer er kommet i den uheldige vane med å måtte ha løpende saldo fra år til år”, og at ”disse søkes innkassert så snart råd er”.<ref>Revisjonsprotokoll 24. 02. 1959. Revisor Einar Solberg</ref> Revisorens anbefaling var berettiget. I januar 1985 hadde samvirkelaget 133687 kroner i utestående fordringer!  

Den ideologiske drivkraften bak s-laget var ikke så sterk i 1987, som den hadde vært ved oppstarten i 1945. For det første hadde det politiske landskapet i bygda gjort en dreining i årenes løp: Bort fra arbeiderpartiet og inn mot sentrum og Senterpartiet.<ref>Bjørnar M. Pedersen</ref> Folkeavstemningen om norsk EF medlemskap i 1972, bidro nok til denne utviklingen. Bygdas nærinsgrunnlag var jo allerede fra gammelt av sterkt knyttet til jordbruk. Bøndene og deres samvirkeorganisasjoner var blant dem som viste sterkest engasjement i denne saken, idet mange fryktet konkurranse fra utenlandske matvarekjeder. I tillegg til dette var de ideologiske pådriverne fra oppstartsfasen av Sydal s-lag med tiden blitt gamle, eller de hadde gått bort.

I 1981 lanserte NKL Nordland en aksjon for å styrke lanhandleriene i utkanstrøk. Foruten Sydal s-lag og Svolvær s-lag avdeling 2, omfattet dette en rekke butikker fra Saltfjellet i sør til Troms i nord. Dette var et ledd i en landsomfattende aksjon, som ble lansert i 1979 og kom etter stagnert omsetning på slutten av 70-tallet. Hensikten var å tilpasse den enkelte butikks vareutvalg til markedsgrunnlaget. Det var en uttrykt målsetneng å styrke og bevare småbutikkene.  Disse butikkene skulle samles under navnet s-nærkjøp. På landsbasis var allerede 148 butikker lagt om ved årsskiftet 1979/80. Ytterligere 268 hadde vedtatt omlegging, og sto på vent.<ref>Kaare Wilhelmsen, ''NKL Forbrukereid i 75 år. Norges kooperative landsforening 1906-1981: 129''</ref>