Kjeldearkiv:Sydal s-lag gjennom skiftende tider: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 169: Linje 169:
I løpet av årene 1943 til 1987 gjennomgikk både Sydal og bygdas s-lag en syklus.  
I løpet av årene 1943 til 1987 gjennomgikk både Sydal og bygdas s-lag en syklus.  


På landsbasis kom det opp mange små s-lag i etterkrigstiden. På samme måte som i Sydal kom ofte disse i stand på initiativ fra lokale ildsjeler med tilknytning til arbeiderbevegelsen. I løpet årene mellom oppstart og nedleggelse ser det ut til å ha skjedd en endring i de politisk ideologiske forholdene.  
Fra gammelt av var Sydal og Straumanområdet stort sett "seg selv nok". Samfunnsutviklingen med overgang fra naturalbasert til en mer markedsorientert økonomi gjorde at Sydal etterhvert konkurrerte på en ny arena. Det ble vanskelig å hevde seg i konkurranse med småbyene i regionen. Den sentraliseringseffekten som gjorde at Sydal for en tid ble et sentrum, ledet siden til at bygda ble funksjonstappet i en større sentraliseringsprosess. NKLs markedsstategi med omstrukturering og sentralisering ser ut til å ha forsterket effekten av denne prosessen.  


Fra gammelt av var Sydal og Straumanområdet stort sett seg selv nok. Samfunnsutviklingen med overgang fra naturalbasert til en mer markedsorientert samfunnsøkonomi gjorde at Sydal etterhvert konkurrerte en ny arena. Den sentraliseringseffekten som gjorde at Sydal for en tid ble et sentrum, ledet siden til at denne bygda ble innlemmet i en moderne sentraliseringsprosess.
På landsbasis kom det opp mange små s-lag i etterkrigstiden. På samme måte som i Sydal kom ofte disse i stand initiativ fra lokale ildsjeler med tilknytning til arbeiderbevegelsen. I løpet årene mellom oppstart og nedleggelse ser det ut til å ha skjedd en dreining i de politisk ideologiske forholdene. EF saken i 1972 ble nok sentral i denne prosessen. Fraværet av den entusiasmen som preget s-lagets tidlige faser kan ha vært noe av grunnen til at det til sist ble nedlagt. Så lenge entusiasmen var tilstede, sto det imot sentraliseringsforsøk på 70-tallet. Det ble endog investert i nye lokaler på en tid da NKL sentralt (fra ca. 1960) hadde en uttalt målsetning å redusere antall smålag.
 
Men selv om det går an å peke på en rekke faktorer , kan det alt i alt virke som om fraværet av den entusiasmen som preget s-lagets tidlige faser var mye av grunnen til at det til sist ble nedlagt. Så lenge entusiasmen var tilstede, sto det imot sentraliseringsforsøk på 70-tallet. Det ble endog investert i nye lokaler på en tid da NKL sentralt (fra ca. 1960) hadde en uttalt målsetning å redusere antall smålag.
 
NKLs markedsstategi med omlstrukturering
   
   
Det fleste framstillinger av fortiden inneholder et subjektivt element. Det gjelder ikke minst i denne framstillingen. Kildemateriale. Muntlig framstilling. Objektivitet. Personlige minner. Hvordan fortiden ble opplevd. Lenge siden. Holdt opp mot Tallmateriale, der slikt finnes.
Til slutt er det på sin plass å minne om at dette ikke er en objektiv studie.De fleste framstillinger av fortiden inneholder et subjektivt element. Det gjelder ikke minst i en framstilling som i stor grad er basert på muntlig kilder. Uten å trekke noen av informantene i tvil, er det likevel slik at fortidsminner er farget av både personlige forhold og avstand i tid. Folks personlige opplevelse av et gitt fenomen kan på den annen side være med å levendegjøre framstillingen. I denne framstillingen har muntlige utsagn blitt holdt opp mot relevant tallmateriale i den grad slikt har vært tilgjengelig.


== Referanser ==
== Referanser ==
<references/>
<references/>
683

redigeringer