683
redigeringer
Kjeldearkiv:Sydal s-lag gjennom skiftende tider: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Sydal s-lag gjennom skiftende tider (vis kilde)
Sideversjonen fra 30. mai 2010 kl. 22:30
, 30. mai 2010→Oppsummering
Øyvind Nagy (samtale | bidrag) |
Øyvind Nagy (samtale | bidrag) |
||
| Linje 171: | Linje 171: | ||
Fra gammelt av var Sydal og Straumanområdet stort sett "seg selv nok". Samfunnsutviklingen med overgang fra naturalbasert til en mer markedsorientert økonomi gjorde at Sydal etterhvert konkurrerte på en ny arena. Det ble vanskelig å hevde seg i konkurranse med småbyene i regionen. Den sentraliseringseffekten som gjorde at Sydal for en tid ble et sentrum, ledet siden til at bygda ble funksjonstappet i en større sentraliseringsprosess. NKLs markedsstategi med omstrukturering og sentralisering ser ut til å ha forsterket effekten av denne prosessen. | Fra gammelt av var Sydal og Straumanområdet stort sett "seg selv nok". Samfunnsutviklingen med overgang fra naturalbasert til en mer markedsorientert økonomi gjorde at Sydal etterhvert konkurrerte på en ny arena. Det ble vanskelig å hevde seg i konkurranse med småbyene i regionen. Den sentraliseringseffekten som gjorde at Sydal for en tid ble et sentrum, ledet siden til at bygda ble funksjonstappet i en større sentraliseringsprosess. NKLs markedsstategi med omstrukturering og sentralisering ser ut til å ha forsterket effekten av denne prosessen. | ||
På landsbasis kom det opp mange små s-lag i etterkrigstiden. På samme måte som i Sydal kom ofte disse i stand på initiativ fra lokale ildsjeler med tilknytning til arbeiderbevegelsen. I løpet årene mellom oppstart og nedleggelse ser det ut til å ha skjedd en dreining i de politisk ideologiske forholdene. EF saken i 1972 ble nok sentral i denne prosessen. Fraværet av den entusiasmen som preget s-lagets tidlige faser kan ha vært noe av grunnen til at det til sist ble nedlagt. Så lenge entusiasmen var tilstede, sto det imot sentraliseringsforsøk på 70-tallet. Det ble endog investert i nye lokaler på en tid da NKL sentralt (fra ca. 1960) hadde en uttalt målsetning å redusere antall smålag. | På landsbasis kom det opp mange små s-lag i etterkrigstiden. På samme måte som i Sydal kom ofte disse i stand på initiativ fra lokale ildsjeler med tilknytning til arbeiderbevegelsen. I løpet av årene mellom oppstart og nedleggelse ser det ut til å ha skjedd en dreining i de politisk ideologiske forholdene. EF saken i 1972 ble nok sentral i denne prosessen. Fraværet av den entusiasmen som preget s-lagets tidlige faser kan ha vært noe av grunnen til at det til sist ble nedlagt. Så lenge entusiasmen var tilstede, sto det imot sentraliseringsforsøk på 70-tallet. Det ble endog investert i nye lokaler på en tid da NKL sentralt (fra ca. 1960) hadde en uttalt målsetning å redusere antall smålag. | ||
Til slutt er det på sin plass å minne om at dette ikke er en objektiv studie.De fleste framstillinger av fortiden inneholder et subjektivt element. Det gjelder ikke minst i en framstilling som i stor grad er basert på muntlig kilder. Uten å trekke noen av informantene i tvil, er det likevel slik at fortidsminner er farget av både personlige forhold og avstand i tid. Folks personlige opplevelse av et gitt fenomen kan på den annen side være med å levendegjøre framstillingen. I denne framstillingen har muntlige utsagn blitt holdt opp mot relevant tallmateriale i den grad slikt har vært tilgjengelig. | Til slutt er det på sin plass å minne om at dette ikke er en objektiv studie.De fleste framstillinger av fortiden inneholder et subjektivt element. Det gjelder ikke minst i en framstilling som i stor grad er basert på muntlig kilder. Uten å trekke noen av informantene i tvil, er det likevel slik at fortidsminner er farget av både personlige forhold og avstand i tid. Folks personlige opplevelse av et gitt fenomen kan på den annen side være med å levendegjøre framstillingen. I denne framstillingen har muntlige utsagn blitt holdt opp mot relevant tallmateriale i den grad slikt har vært tilgjengelig. | ||