276 462
redigeringer
Øyvind Nagy (samtale | bidrag) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
(24 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Sydal - Øyvind Nagy}} | ||
[[Bilde:Sydalen01MPpan.jpg|thumb|300px|Panorama over Sydalen, sett fra Kleppstadheia ca. 1963-64. I forgrunnen ser vi Sydalspollen, med s-lag(både naust og tyskerbrakke), kai og fiskebåter. Omtrent midt i bildet, langs veien, ligger det nye s-laget. Den store bygningen i høyre billedkant er skolen. Tannlegekontoret ligger like til venstre for skolen. I bakgrunnen i venstre billedkant ser vi Gravermark. ]] | |||
[[Bilde:Sydalen01MPpan.jpg|thumb|Panorama over Sydalen, sett fra Kleppstadheia ca. 1963-64. I forgrunnen ser vi Sydalspollen, med s-lag(både naust og tyskerbrakke), kai og fiskebåter. Omtrent midt i bildet, langs veien, ligger det nye s-laget. Den store bygningen i høyre billedkant er skolen. Tannlegekontoret ligger like til venstre for skolen. I bakgrunnen i venstre billedkant ser vi Gravermark. ]] | |||
== Den første tiden == | == Den første tiden == | ||
Linje 51: | Linje 8: | ||
Det er ikke tilgang til noen skriftlige kilder fra oppstartsfasen, - bortsett fra medlemsprotokoll, som går tilbake til 1943. Derfor blir de muntlige kildene ganske sentrale for denne perioden: Bjørnar M. Pedersen er født i 1942, og oppvokst i Sydal. Kåre Odd Larsen er født tidlig på 30-tallet. Også han er oppvokst i Sydal, og meget godt "oppdatert" på forne dager: | Det er ikke tilgang til noen skriftlige kilder fra oppstartsfasen, - bortsett fra medlemsprotokoll, som går tilbake til 1943. Derfor blir de muntlige kildene ganske sentrale for denne perioden: Bjørnar M. Pedersen er født i 1942, og oppvokst i Sydal. Kåre Odd Larsen er født tidlig på 30-tallet. Også han er oppvokst i Sydal, og meget godt "oppdatert" på forne dager: | ||
På 1940-tallet var Sydal ei bygd der fiske og jordbruk var hovednæringene. På lokalt nivå, kalles området langs Gimsøystraumen for Strauman. Gårdene i dette området hadde fra gammelt av vært nærmere tilknyttet jordbruket enn de mer kjente værene på "innersia" av Lofoten. Sammenliknet med fiske fra Svolvær, Henningsvær og Kabelvåg, var ikke fisket i straumanområdet først og fremst kommersielt, men hadde mer karakter av naturalhusholdning. Finansiering av ny fjøs eller ny motor til skøyta hadde nok likevel høy prioritet når overskuddet var der. Den isolerte beliggenheten gjorde at det var båten og lokalavisen, Lofotposten, som var Sydals kontakt med omverden. Lofotposten kom ut tre ganger i uka, og hadde noen i bygda et ærende i Svolvær/Kabelvåg fikk folk beskjed når en av fiskebåtene skulle i den retningen. Avstanden til disse stedene gjorde også at konkurranseelementet på denne tiden ikke lå mellom Strauman og Svolvær/Kabelvåg, men snarere innad i Strauman. Dette resulterte i at Gravermark ble regnet som Sydals rival, selv om de to bygdene hadde samme gårdsnummer. | <onlyinclude><includeonly>[[Bilde:Medlemsprotokoller IMG 8335.JPG|thumb|Foto av de gamle medlemsprotokollene fra Sydal s-lag.]] '''[[Kjeldearkiv:Sydal s-lag gjennom skiftende tider|Sydal s-lag gjennom skiftende tider]]'''. </includeonly>På 1940-tallet var Sydal ei bygd der fiske og jordbruk var hovednæringene. På lokalt nivå, kalles området langs Gimsøystraumen for Strauman. Gårdene i dette området hadde fra gammelt av vært nærmere tilknyttet jordbruket enn de mer kjente værene på "innersia" av Lofoten. Sammenliknet med fiske fra Svolvær, Henningsvær og Kabelvåg, var ikke fisket i straumanområdet først og fremst kommersielt, men hadde mer karakter av naturalhusholdning. Finansiering av ny fjøs eller ny motor til skøyta hadde nok likevel høy prioritet når overskuddet var der. Den isolerte beliggenheten gjorde at det var båten og lokalavisen, Lofotposten, som var Sydals kontakt med omverden. Lofotposten kom ut tre ganger i uka, og hadde noen i bygda et ærende i Svolvær/Kabelvåg fikk folk beskjed når en av fiskebåtene skulle i den retningen. Avstanden til disse stedene gjorde også at konkurranseelementet på denne tiden ikke lå mellom Strauman og Svolvær/Kabelvåg, men snarere innad i Strauman. Dette resulterte i at Gravermark ble regnet som Sydals rival, selv om de to bygdene hadde samme gårdsnummer.</onlyinclude> | ||
S-laget kom i stand på initiativ fra lokale personer, som var aktive i arbeiderbevegelsen. Opprettelsen av s-laget var i utgangspunktet et politisk utspill fra lokale ildsjeler. To av disse, som begge var fiskere, var Simon Solberg og Birger Pedersen. Simon Solberg ble siden samvirkelagets formann gjennom mange år. Etterhvert fikk laget tilslutning fra de omkringliggende bygdene, og folk kom roende fra hele distiktet for å melde seg inn: Det var ikke veiforbindelse til Sydal på 40-tallet. | S-laget kom i stand på initiativ fra lokale personer, som var aktive i arbeiderbevegelsen. Opprettelsen av s-laget var i utgangspunktet et politisk utspill fra lokale ildsjeler. To av disse, som begge var fiskere, var Simon Solberg og Birger Pedersen. Simon Solberg ble siden samvirkelagets formann gjennom mange år. Etterhvert fikk laget tilslutning fra de omkringliggende bygdene, og folk kom roende fra hele distiktet for å melde seg inn: Det var ikke veiforbindelse til Sydal på 40-tallet. | ||
Linje 84: | Linje 41: | ||
Sydal var gjennom en fornyelsesprosess fra 1956 – 63: I 1956 sto ny skole ferdig . Den ble oppført av firmaet Brødrene Abrahamsen fra Kabelvåg, til budsjettert pris på 350000 kroner. I løpet av 1961 var også den nye tannklinikken ferdigbygd. Som om ikke dette var nok, sto det nye s-laget ferdig i 1963. I 1963 kom det også eget legekontor i Gravermark. Her kan vi legge til at bygda også hadde fått elektrisk strøm fra Kvitfossen i 1957. Strømleveransen ble ytterligere stabilisert fra 1960, med "sekundærstasjon" og strøm fra [[Innset]] i [[Bardu]].<ref>Smaaskjær, Svein Lofotbilder 1940-65: 388</ref> Dette må med andre ord ha vært en ganske revolusjonerende periode for Sydal! | Sydal var gjennom en fornyelsesprosess fra 1956 – 63: I 1956 sto ny skole ferdig . Den ble oppført av firmaet Brødrene Abrahamsen fra Kabelvåg, til budsjettert pris på 350000 kroner. I løpet av 1961 var også den nye tannklinikken ferdigbygd. Som om ikke dette var nok, sto det nye s-laget ferdig i 1963. I 1963 kom det også eget legekontor i Gravermark. Her kan vi legge til at bygda også hadde fått elektrisk strøm fra Kvitfossen i 1957. Strømleveransen ble ytterligere stabilisert fra 1960, med "sekundærstasjon" og strøm fra [[Innset]] i [[Bardu]].<ref>Smaaskjær, Svein Lofotbilder 1940-65: 388</ref> Dette må med andre ord ha vært en ganske revolusjonerende periode for Sydal! | ||
Denne utviklingen hadde kanskje sammenheng med [[Utbyggingsfondets Nord-Norgeplan]]. Planen ble vedtatt i februar 1952, og programmet skulle gjelde fram til 1960.<ref> | Denne utviklingen hadde kanskje sammenheng med [[Utbyggingsfondets Nord-Norgeplan]]. Planen ble vedtatt i februar 1952, og programmet skulle gjelde fram til 1960.<ref>''Hva er....Hvordan virker....Nord-Norgeplanen''. Utgitt av Utbyggingsfondet for Nord-Norge. Oslo 1953</ref>Planen ble gjennomført i rykk og napp i landsdelen i årene som fulgte. Et av formålene med planen var å heve velstandsnivået i Nord-Norge ved å besørge utbygging av veier, kraftverk og annen infrastruktur. Det var her også snakk om havner, boliger, skole og lignende. [[Einar Gerhardsen]] sa i [[stortinget]] dette om Nord-Norgeplanen: <blockquote> | ||
Skal en med noen enkle ord prøve å karakterisere ideen med utbyggingsprogrammet, må det være at de som bor i Nord-Norge, så langt råd er, skal få det samme startgrunnlag som befolkningen i landet ellers. | Skal en med noen enkle ord prøve å karakterisere ideen med utbyggingsprogrammet, må det være at de som bor i Nord-Norge, så langt råd er, skal få det samme startgrunnlag som befolkningen i landet ellers. | ||
</blockquote>Det framgår ikke av s-lagets søknadspapirer i forbindelse med nybygget, at det ble søkt om midler fra fondet. Da det dessvere ikke er tilgang til sikre kilder omkring finansiering av den øvrige tilveksten i perioden, må det derfor ikke trekkes forhastede konklusjoner omkring tilknytning til Nord-Norgeplanen. Det som imidlertid er klart her, er at Sydal ble et lite sentrum i området: Barna i Sydal og omegn behøvde ikke lenger reise til Henningsvær for å gå til tannlege, og fra høsten 1962 måtte barna i Brenna, Kleppstad og de andre små bygdene rundt omkring begynne på skolen i Sydal. Dermed ble småskolene i Brenna og Kleppstad nedlagt.<ref>Smaaskjær, Svein. Lofotbilder 1940-65: 394</ref> | </blockquote>Det framgår ikke av s-lagets søknadspapirer i forbindelse med nybygget, at det ble søkt om midler fra fondet. Da det dessvere ikke er tilgang til sikre kilder omkring finansiering av den øvrige tilveksten i perioden, må det derfor ikke trekkes forhastede konklusjoner omkring tilknytning til Nord-Norgeplanen. Det som imidlertid er klart her, er at Sydal ble et lite sentrum i området: Barna i Sydal og omegn behøvde ikke lenger reise til Henningsvær for å gå til tannlege, og fra høsten 1962 måtte barna i Brenna, Kleppstad og de andre små bygdene rundt omkring begynne på skolen i Sydal. Dermed ble småskolene i Brenna og Kleppstad nedlagt.<ref>Smaaskjær, Svein. Lofotbilder 1940-65: 394</ref> | ||
Linje 119: | Linje 76: | ||
[[Bilde:S-lag i Lofoten IMG 8035.JPG|thumb|Oversikt over s-lag i Lofoten, 1972. Fra strukturutvalgets forslag til handlingsprogram, utarbeidet av kooperasjonen i Bodø salgsdistrikt. Sydal s-lag Arkiv]]På den tiden Sydal s-lag ble opprettet var ikke småbyene i Lofoten naturlige konkurrenter for bygdas butikk og arbeidsmarked. Dette skulle endre seg. | [[Bilde:S-lag i Lofoten IMG 8035.JPG|thumb|Oversikt over s-lag i Lofoten, 1972. Fra strukturutvalgets forslag til handlingsprogram, utarbeidet av kooperasjonen i Bodø salgsdistrikt. Sydal s-lag Arkiv]]På den tiden Sydal s-lag ble opprettet var ikke småbyene i Lofoten naturlige konkurrenter for bygdas butikk og arbeidsmarked. Dette skulle endre seg. | ||
I 1971 var det 7 samvirkelag i Lofoten. Tre av disse, Sydal s-lag, Kabelvåg s-lag og Svolvær s-lag lå i Vågan. I perioden 1960 til 1975 var Vågan den eneste Lofotkommunen uten tilbakegang i folketallet. I årene 1970-72 var det totalt sett endog en folkeøkning på 122 i kommunen. Tall fra statistisk sentralbyrå viser at folketallet i Sydal/Gravermark var svakt stigende, fra 235 i 1960 til 239 i 1980. Imidlertid var det i det samme tidsrommet skjedd en endring i yrkesssammensetningen i bygda. I 1960 var 89 av bygdas arbeidsføre beskjeftiget med fiske og fangst, mens dette tallet hadde sunket til 39 i 1980.<ref>http://ssb.no</ref> Dette hadde nok tildels sammenheng med at bygda mistet havna i 1974. Fiskarlaget og handelsstanden hadde gått inn for å satse på Kleppstad i forbindelse med oppstart av | I 1971 var det 7 samvirkelag i Lofoten. Tre av disse, Sydal s-lag, Kabelvåg s-lag og Svolvær s-lag lå i Vågan. I perioden 1960 til 1975 var Vågan den eneste Lofotkommunen uten tilbakegang i folketallet. I årene 1970-72 var det totalt sett endog en folkeøkning på 122 i kommunen. Tall fra statistisk sentralbyrå viser at folketallet i Sydal/Gravermark var svakt stigende, fra 235 i 1960 til 239 i 1980. Imidlertid var det i det samme tidsrommet skjedd en endring i yrkesssammensetningen i bygda. I 1960 var 89 av bygdas arbeidsføre beskjeftiget med fiske og fangst, mens dette tallet hadde sunket til 39 i 1980.<ref>http://ssb.no</ref> Dette hadde nok tildels sammenheng med at bygda mistet havna i 1974. Fiskarlaget og handelsstanden hadde gått inn for å satse på Kleppstad i forbindelse med oppstart av fiskebedriften Kleppstadfisk. Kaia på Kleppstad ble oppgradert i denne anledning. Dette ble et stridstema, fordi mange ville at man skulle satse på Gravermark. På grunn av krevende mudring var ikke Sydal havn aktuell.<ref>Terje Nilsen 28. 05. 2010</ref> Selv om veinettet i Lofoten fremdeles var relativt fragmentarisk i 1974, der det enda ”manglet” noen broer sett i forhold til dagens E10, var det kommet bro østover i retning Svolvær. Dermed lå forholdene til rette for jobbpendling. Mye av denne arbeidskraften var derfor omdirigert inn til de større bysentra Svolvær/Kabelvåg, som hadde servicenæring og industri. | ||
I 1972 gikk ”Strukturutvalget for Bodø salgsdistrikt” ved Anders Antonsen og saksbehandler Sigurd Hugås i en innstilling inn for at alle s-lagene i Vågan, deriblant Sydal, skulle samles under en felles administrativ enhet, under navnet [[AUSTVÅGØY SAMVIRKELAG]]. Med bakgrunn i tallmateriale fra 1971, hadde Svolvær s-lag 240 medl. og en nettoomsetning på 1.791000 kroner. Kabelvåg s-lag stod sterkest med 385 medl. og en nettoomsetning på 1.857000 kroner. Minst var Sydal s-lag med 90 medl. og 631000 kroner i nettoomsetning. I tillegg til sammenslåing foreslo strukturutvalget opprettelse av et s-lag nummer to i Svolvær. Forslaget ble begrunnet med tapte markedsandeler, effektivisering, og ”de små enhetenes begrensede muligheter for ekspansjon”.<ref>Kooperasjonen, Bodø salgsdistrikt. Strukturutvalgets forslag til handlingsprogram. Bodø,august 1972</ref> | I 1972 gikk ”Strukturutvalget for Bodø salgsdistrikt” ved Anders Antonsen og saksbehandler Sigurd Hugås i en innstilling inn for at alle s-lagene i Vågan, deriblant Sydal, skulle samles under en felles administrativ enhet, under navnet [[AUSTVÅGØY SAMVIRKELAG]]. Med bakgrunn i tallmateriale fra 1971, hadde Svolvær s-lag 240 medl. og en nettoomsetning på 1.791000 kroner. Kabelvåg s-lag stod sterkest med 385 medl. og en nettoomsetning på 1.857000 kroner. Minst var Sydal s-lag med 90 medl. og 631000 kroner i nettoomsetning. I tillegg til sammenslåing foreslo strukturutvalget opprettelse av et s-lag nummer to i Svolvær. Forslaget ble begrunnet med tapte markedsandeler, effektivisering, og ”de små enhetenes begrensede muligheter for ekspansjon”.<ref>Kooperasjonen, Bodø salgsdistrikt. Strukturutvalgets forslag til handlingsprogram. Bodø,august 1972</ref> | ||
Linje 127: | Linje 84: | ||
I denne sammenheng kan det føyes til at liknende sammenslåinger ble foreslått for Salten, Ofoten og Vesterålen salgsdistrikt. Det eneste s-laget som ikke ble inkludert i noen sammenslutning var Værøy s-lag, som grunnet beliggenheten hadde en markedsandel på 72.5 prosent i sitt distrikt. | I denne sammenheng kan det føyes til at liknende sammenslåinger ble foreslått for Salten, Ofoten og Vesterålen salgsdistrikt. Det eneste s-laget som ikke ble inkludert i noen sammenslutning var Værøy s-lag, som grunnet beliggenheten hadde en markedsandel på 72.5 prosent i sitt distrikt. | ||
I 1972, da strukturutvalget kom med sin utredning, var det kommet broforbindelse østover, over Olderfjorden. I vestlig retning, over Gimsøystraumen og på Sundklakk, skulle det enda gå to til tre år før broene var på plass. De vurderingene ”strukturutvalget" gjorde i sin innstilling, var derfor strategiske og rettet inn mot en antatt framtidig utvikling. I Sydal var det stemning for innmelding i Austvågøy | I 1972, da strukturutvalget kom med sin utredning, var det kommet broforbindelse østover, over Olderfjorden. I vestlig retning, over Gimsøystraumen og på Sundklakk, skulle det enda gå to til tre år før broene var på plass. De vurderingene ”strukturutvalget" gjorde i sin innstilling, var derfor strategiske og rettet inn mot en antatt framtidig utvikling. I Sydal var det stemning for innmelding i Austvågøy samvirkelag i 1984. Jamført revisjonsprotokoll ga avstemning 27 april 1984 et flertall med 28 mot 3 stemmer. Ved denne anledning ble Sydal s-lag likevel anmodet av NKL Bodø om å avvente, på grunn av et underskudd i laget. | ||
Som en konsekvens av strukturutvalgets innstilling ble det opprettet en avd. 2 i Svolvær. Denne avdelingen ble sammen med Sydal samvirkelag omdannet til s-nærkjøpbutikk i 1981. Jeg kommer litt nærmere inn på dette nedenfor. | Som en konsekvens av strukturutvalgets innstilling ble det opprettet en avd. 2 i Svolvær. Denne avdelingen ble sammen med Sydal samvirkelag omdannet til s-nærkjøpbutikk i 1981. Jeg kommer litt nærmere inn på dette nedenfor. | ||
Linje 133: | Linje 90: | ||
== Nedleggelse == | == Nedleggelse == | ||
For å få belyst forhold omkring nedleggelsen, ble Roald Reinholdsen kontaktet. Reinholdsen | For å få belyst forhold omkring nedleggelsen, ble Roald Reinholdsen kontaktet. Reinholdsen var den siste bestyreren, og ledet butikken hele den tiden s-laget holdt til i de ”nye” lokalene. Han sluttet i jobben i oktober/november 1987.<ref>Roald Reinholdsen: telefonsamtale</ref> Reinholdsen forteller selv at s-laget drev greit, og at det ”gikk rundt”. | ||
S-lagets økonomi var heller mager da Roald overtok som bestyrer i 1962, men det tok seg opp etter hvert. | S-lagets økonomi var heller mager da Roald overtok som bestyrer i 1962, men det tok seg opp etter hvert. | ||
Når det gjaldt avviklingen, visste han ikke hva som var den egentlige grunnen, idet s-laget la ned først etter at han sluttet. | Når det gjaldt avviklingen, visste han ikke hva som var den egentlige grunnen, idet s-laget la ned først etter at han sluttet. | ||
Det eneste Reinholdsen husket omkring nedleggelsen var at det ikke ble søkt etter ny bestyrer da han sluttet. Det var NKL som tok oppgjør og regnskap, så han kjente dessverre ikke til detaljer omkring dette.<ref>Roald Reinholdsen: telefonsamtale</ref> | Det eneste Reinholdsen husket omkring nedleggelsen var at det ikke ble søkt etter ny bestyrer da han sluttet. Det var NKL som tok oppgjør og regnskap, så han kjente dessverre ikke til detaljer omkring dette.<ref>Roald Reinholdsen: telefonsamtale</ref> | ||
Reinholdsen var en meget dyktig regnskapsfører. Revisor påpeker med jevne mellomrom Reinholdsens ryddige stil | Reinholdsen var en meget dyktig regnskapsfører. Revisor påpeker med jevne mellomrom Reinholdsens ryddige stil, der ”feilføring er et bortimot ukjent begrep”. | ||
=== Hvilke faktorer fikk betydning for nedleggelsen? === | === Hvilke faktorer fikk betydning for nedleggelsen? === | ||
[[Bilde:NKL IMG 8454.JPG|thumb|Utdrag fra artikkel i Lofotposten 25. sept. 1981. Intervju med disponent Sigurd Hugaas ved NKL Bodø, i forbindelse med omdanning av blant andre Sydal s-lag til s-nærkjøp butikk.]] | [[Bilde:NKL IMG 8454.JPG|thumb|Utdrag fra artikkel i Lofotposten 25. sept. 1981. Intervju med disponent Sigurd Hugaas ved NKL Bodø, i forbindelse med omdanning av blant andre Sydal s-lag til s-nærkjøp butikk.]]Etter at s-laget la ned i 1987, kjøpte Anders Nilssen samvirkelagbygget. Der drev han videre som privat butikk, ”Sydal handel” i tidsrommet 1987/88 til 2002. | ||
Anders syntes å huske at s-laget muligens ble lagt ned på initiativ fra [[NKL]], fordi det var for lite lønnsomt. Det var delte meninger i bygda omkring nedleggelsen, men det skal ikke ha vært noen ”dramatikk” omkring temaet. | Anders syntes å huske at s-laget muligens ble lagt ned på initiativ fra [[NKL]], fordi det var for lite lønnsomt. Det var delte meninger i bygda omkring nedleggelsen, men det skal ikke ha vært noen ”dramatikk” omkring temaet. Nilssen fortalte at han flyttet tilbake til Sydal hvor han opprinnelig kom fra, nettopp for å overta s-lagets lokaler og starte privat butikk. Dette skjedde på oppfordring fra bygdefolket. Fra før av hadde han en tid drevet butikk på Hadseløy i Vesterålen. Også den butikken holdt til i lokalene etter et nedlagt s-lag!<ref>Anders Nilssen</ref> | ||
=== Underskudd og kredittsalg === | === Underskudd og kredittsalg === | ||
Revisjonsprotokollen viser at det var et udekket underskudd på 69533 kroner i laget fra 1983.<ref>Revisjonsberetning for 1983 v/revisor Hans Skjerpen</ref> Etter at revisor Hans Skjerpen | Revisjonsprotokollen viser at det var et udekket underskudd på 69533 kroner i laget fra 1983.<ref>Revisjonsberetning for 1983 v/revisor Hans Skjerpen</ref> Etter at revisor Hans Skjerpen i mars 1984 først hadde etterlyst styrets beretning for 1983, samt forslag til dekning av dette underskuddet, innkalte han i april samme året til møte med bestyrer og styreformann. Her dreide det seg om dekningsavtale, for å få underskuddet dekket inn via NKL.<ref>Revisjon 27. 04. 84, Skjerpens revisjon og regnskapskontor, v/Hans Skjerpen</ref> | ||
Men det skulle vise seg at Sydal s-lag v/styreformann fru Unni Jensen ikke hadde slik dekningsavtale med NKL. I 1984 ble det funnet dekning for 49367 kroner, og fra 1984 til 1986 ble det udekkede underskuddet stående på 20074 kroner. | Men det skulle vise seg at Sydal s-lag v/styreformann fru Unni Jensen ikke hadde slik dekningsavtale med NKL. I 1984 ble det funnet dekning for 49367 kroner, og fra 1984 til 1986 ble det udekkede underskuddet stående på 20074 kroner. | ||
Jamført revisjonsberetning | Jamført revisjonsberetning, kom styret i april 1986 med forslag om reduserte lønnsutgifter for å dekke underskuddet. I denne sammenheng tilrådet revisor at kredittsalg ble begrenset så langt som mulig. Helt siden 50-tallet, hadde ulike revisorer påpekt at alt for mange medlemmer har for stor kreditt. Allerede i 1959, ble det vist til ”den uheldige praksis at enkelte medlemmer er kommet i den uheldige vane med å måtte ha løpende saldo fra år til år”, og at ”disse søkes innkassert så snart råd er”.<ref>Revisjonsprotokoll 24. 02. 1959. Revisor Einar Solberg</ref> Revisorens anbefaling var berettiget. I januar 1985 hadde samvirkelaget 133687 kroner i utestående fordringer! | ||
Samtidig må det tilføyes at s-laget hadde en jevn omsetningsvekst gjennom 70- og 80tallet. I 1972 var nettoomsetning på 792000 kroner. Denne økte jevnt til 1.008535 kroner i 1975, for så å flate ut rundt 1.100000 i årene fram til 1979. Med unntak av 1983, da omsetningen sank fra 1.730364 (1982) til 1.683377 kroner, var det en jevn vekst fram til 1985. Dette året var nettoomsetning oppe i 1.877000 kroner. Det er ikke trolig at underskuddet ga grunnlag for nedleggelse. | Samtidig må det tilføyes at s-laget hadde en jevn omsetningsvekst gjennom 70- og 80tallet. I 1972 var nettoomsetning på 792000 kroner. Denne økte jevnt til 1.008535 kroner i 1975, for så å flate ut rundt 1.100000 i årene fram til 1979. Med unntak av 1983, da omsetningen sank fra 1.730364 (1982) til 1.683377 kroner, var det en jevn vekst fram til 1985. Dette året var nettoomsetning oppe i 1.877000 kroner. Det er ikke trolig at underskuddet ga grunnlag for nedleggelse. | ||
Linje 156: | Linje 113: | ||
Flere muntlige kilder har hevdet, at selv om bygdefolket var delt i synet på nedleggelse, var det totalt sett enighet: | Flere muntlige kilder har hevdet, at selv om bygdefolket var delt i synet på nedleggelse, var det totalt sett enighet: | ||
Den ideologiske drivkraften bak s-laget var ikke så sterk i 1987, som den hadde vært ved oppstarten i 1945. For det første hadde det politiske landskapet i bygda gjort en dreining i årenes løp: Bort fra arbeiderpartiet og inn mot sentrum og Senterpartiet.<ref>Bjørnar M. Pedersen</ref> Folkeavstemningen om norsk EF medlemskap i 1972, bidro nok til denne utviklingen. Bygdas nærinsgrunnlag var jo allerede fra gammelt av | Den ideologiske drivkraften bak s-laget var ikke så sterk i 1987, som den hadde vært ved oppstarten i 1945. For det første hadde det politiske landskapet i bygda gjort en dreining i årenes løp: Bort fra arbeiderpartiet og inn mot sentrum og Senterpartiet.<ref>Bjørnar M. Pedersen</ref> Folkeavstemningen om norsk EF medlemskap i 1972, bidro nok til denne utviklingen. Bygdas nærinsgrunnlag var jo allerede fra gammelt av sterkt knyttet til jordbruk. Bøndene og deres samvirkeorganisasjoner var blant dem som viste sterkest engasjement i denne saken, idet mange fryktet konkurranse fra utenlandske matvarekjeder. I tillegg til dette var de ideologiske pådriverne fra oppstartsfasen av Sydal s-lag med tiden blitt gamle, eller de hadde gått bort. | ||
=== Omdannelse av laget og interessekonflikt === | === Omdannelse av laget og interessekonflikt === | ||
Linje 162: | Linje 119: | ||
Den andre konfliktlinjen gikk mellom NKLs krav til lønnsomhet og bygdefolkets behov for pålitelige vareleveranser. | Den andre konfliktlinjen gikk mellom NKLs krav til lønnsomhet og bygdefolkets behov for pålitelige vareleveranser. | ||
I 1981 lanserte NKL Nordland en aksjon for å styrke lanhandleriene i utkanstrøk. Foruten Sydal s-lag og Svolvær s-lag avdeling 2, omfattet dette en rekke butikker fra Saltfjellet i sør til Troms i nord. Dette var et ledd i en landsomfattende aksjon, som ble lansert i 1979 og kom etter stagnert omsetning på slutten av 70-tallet. Hensikten var å tilpasse den enkelte butikks vareutvalg til markedsgrunnlaget | I 1981 lanserte NKL Nordland en aksjon for å styrke lanhandleriene i utkanstrøk. Foruten Sydal s-lag og Svolvær s-lag avdeling 2, omfattet dette en rekke butikker fra Saltfjellet i sør til Troms i nord. Dette var et ledd i en landsomfattende aksjon, som ble lansert i 1979 og kom etter stagnert omsetning på slutten av 70-tallet. Hensikten var å tilpasse den enkelte butikks vareutvalg til markedsgrunnlaget. Det var en uttrykt målsetneng å styrke og bevare småbutikkene. Disse butikkene skulle samles under navnet s-nærkjøp. På landsbasis var allerede 148 butikker lagt om ved årsskiftet 1979/80. Ytterligere 268 hadde vedtatt omlegging, og sto på vent.<ref>Kaare Wilhelmsen, ''NKL Forbrukereid i 75 år. Norges kooperative landsforening 1906-1981: 129''</ref> | ||
NKLs motiver var nok de beste, men denne omleggingen innebar også en nedbygging av det lokale lageret. Utviklingen ble derfor slik at mye av det folk hadde behov for måtte tas inn på bestilling. Treghet i systemet | NKLs motiver var nok de beste, men denne omleggingen innebar også en nedbygging av det lokale lageret. Utviklingen ble derfor slik at mye av det folk hadde behov for måtte tas inn på bestilling. Treghet i systemet gjorde at man måtte vente uforholdsmessig lenge på varene. Dette førte i neste omgang til at folk gikk lei og like godt kjørte de tre milene til s-laget i Svolvær,som hadde beholdt fullt varespekter. Denne utviklingen førte på sikt til at s-laget i Sydal stagnerte: Bygdefolket var misfornøyd, fordi butikken ikke lenger fylte deres behov. NKL på sin side, så at omsetningen flatet ut.<ref>Bjørnar M Pedersen</ref> | ||
== Oppsummering == | |||
I løpet av årene 1943 til 1987 gjennomgikk både Sydal og bygdas s-lag en syklus. | |||
Fra gammelt av var Sydal og Straumanområdet stort sett "seg selv nok". Samfunnsutviklingen med overgang fra naturalbasert til en mer markedsorientert økonomi gjorde at Sydal etterhvert konkurrerte på en ny arena. Det ble vanskelig å hevde seg i konkurranse med småbyene i regionen. Den sentraliseringseffekten som gjorde at Sydal for en tid ble et sentrum, ledet siden til at bygda ble funksjonstappet i en større sentraliseringsprosess. NKLs markedsstategi med omstrukturering og sentralisering ser ut til å ha forsterket effekten av denne prosessen. | |||
På landsbasis kom det opp mange små s-lag i etterkrigstiden. På samme måte som i Sydal kom ofte disse i stand på initiativ fra lokale ildsjeler med tilknytning til arbeiderbevegelsen. I løpet av årene mellom oppstart og nedleggelse ser det ut til å ha skjedd en dreining i de politisk ideologiske forholdene. EF saken i 1972 ble nok sentral i denne prosessen. Fraværet av den entusiasmen som preget s-lagets tidlige faser kan ha vært noe av grunnen til at det til sist ble nedlagt. Så lenge entusiasmen var tilstede, sto det imot sentraliseringsforsøk på 70-tallet. Det ble endog investert i nye lokaler på en tid da NKL sentralt (fra ca. 1960) hadde en uttalt målsetning å redusere antall smålag. | |||
Til slutt er det på sin plass å minne om at dette ikke er en objektiv studie.De fleste framstillinger av fortiden inneholder et subjektivt element. Det gjelder ikke minst i en framstilling som i stor grad er basert på muntlig kilder. Uten å trekke noen av informantene i tvil, er det likevel slik at fortidsminner er farget av både personlige forhold og avstand i tid. Folks personlige opplevelse av et gitt fenomen kan på den annen side være med å levendegjøre framstillingen. I denne framstillingen har muntlige utsagn blitt holdt opp mot relevant tallmateriale i den grad slikt har vært tilgjengelig. | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references/> | <references /> | ||
{{F2}} | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Samvirkelag]] | |||
[[Kategori:Coop NKL]] | |||
[[Kategori:Vågan kommune]] |