276 462
redigeringer
Øyvind Nagy (samtale | bidrag) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
(19 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Sydal - Øyvind Nagy}} | ||
[[Bilde:Sydalen01MPpan.jpg|thumb|300px|Panorama over Sydalen, sett fra Kleppstadheia ca. 1963-64. I forgrunnen ser vi Sydalspollen, med s-lag(både naust og tyskerbrakke), kai og fiskebåter. Omtrent midt i bildet, langs veien, ligger det nye s-laget. Den store bygningen i høyre billedkant er skolen. Tannlegekontoret ligger like til venstre for skolen. I bakgrunnen i venstre billedkant ser vi Gravermark. ]] | |||
[[Bilde:Sydalen01MPpan.jpg|thumb|Panorama over Sydalen, sett fra Kleppstadheia ca. 1963-64. I forgrunnen ser vi Sydalspollen, med s-lag(både naust og tyskerbrakke), kai og fiskebåter. Omtrent midt i bildet, langs veien, ligger det nye s-laget. Den store bygningen i høyre billedkant er skolen. Tannlegekontoret ligger like til venstre for skolen. I bakgrunnen i venstre billedkant ser vi Gravermark. ]] | |||
== Den første tiden == | == Den første tiden == | ||
Linje 51: | Linje 8: | ||
Det er ikke tilgang til noen skriftlige kilder fra oppstartsfasen, - bortsett fra medlemsprotokoll, som går tilbake til 1943. Derfor blir de muntlige kildene ganske sentrale for denne perioden: Bjørnar M. Pedersen er født i 1942, og oppvokst i Sydal. Kåre Odd Larsen er født tidlig på 30-tallet. Også han er oppvokst i Sydal, og meget godt "oppdatert" på forne dager: | Det er ikke tilgang til noen skriftlige kilder fra oppstartsfasen, - bortsett fra medlemsprotokoll, som går tilbake til 1943. Derfor blir de muntlige kildene ganske sentrale for denne perioden: Bjørnar M. Pedersen er født i 1942, og oppvokst i Sydal. Kåre Odd Larsen er født tidlig på 30-tallet. Også han er oppvokst i Sydal, og meget godt "oppdatert" på forne dager: | ||
På 1940-tallet var Sydal ei bygd der fiske og jordbruk var hovednæringene. På lokalt nivå, kalles området langs Gimsøystraumen for Strauman. Gårdene i dette området hadde fra gammelt av vært nærmere tilknyttet jordbruket enn de mer kjente værene på "innersia" av Lofoten. Sammenliknet med fiske fra Svolvær, Henningsvær og Kabelvåg, var ikke fisket i straumanområdet først og fremst kommersielt, men hadde mer karakter av naturalhusholdning. Finansiering av ny fjøs eller ny motor til skøyta hadde nok likevel høy prioritet når overskuddet var der. Den isolerte beliggenheten gjorde at det var båten og lokalavisen, Lofotposten, som var Sydals kontakt med omverden. Lofotposten kom ut tre ganger i uka, og hadde noen i bygda et ærende i Svolvær/Kabelvåg fikk folk beskjed når en av fiskebåtene skulle i den retningen. Avstanden til disse stedene gjorde også at konkurranseelementet på denne tiden ikke lå mellom Strauman og Svolvær/Kabelvåg, men snarere innad i Strauman. Dette resulterte i at Gravermark ble regnet som Sydals rival, selv om de to bygdene hadde samme gårdsnummer. | <onlyinclude><includeonly>[[Bilde:Medlemsprotokoller IMG 8335.JPG|thumb|Foto av de gamle medlemsprotokollene fra Sydal s-lag.]] '''[[Kjeldearkiv:Sydal s-lag gjennom skiftende tider|Sydal s-lag gjennom skiftende tider]]'''. </includeonly>På 1940-tallet var Sydal ei bygd der fiske og jordbruk var hovednæringene. På lokalt nivå, kalles området langs Gimsøystraumen for Strauman. Gårdene i dette området hadde fra gammelt av vært nærmere tilknyttet jordbruket enn de mer kjente værene på "innersia" av Lofoten. Sammenliknet med fiske fra Svolvær, Henningsvær og Kabelvåg, var ikke fisket i straumanområdet først og fremst kommersielt, men hadde mer karakter av naturalhusholdning. Finansiering av ny fjøs eller ny motor til skøyta hadde nok likevel høy prioritet når overskuddet var der. Den isolerte beliggenheten gjorde at det var båten og lokalavisen, Lofotposten, som var Sydals kontakt med omverden. Lofotposten kom ut tre ganger i uka, og hadde noen i bygda et ærende i Svolvær/Kabelvåg fikk folk beskjed når en av fiskebåtene skulle i den retningen. Avstanden til disse stedene gjorde også at konkurranseelementet på denne tiden ikke lå mellom Strauman og Svolvær/Kabelvåg, men snarere innad i Strauman. Dette resulterte i at Gravermark ble regnet som Sydals rival, selv om de to bygdene hadde samme gårdsnummer.</onlyinclude> | ||
S-laget kom i stand på initiativ fra lokale personer, som var aktive i arbeiderbevegelsen. Opprettelsen av s-laget var i utgangspunktet et politisk utspill fra lokale ildsjeler. To av disse, som begge var fiskere, var Simon Solberg og Birger Pedersen. Simon Solberg ble siden samvirkelagets formann gjennom mange år. Etterhvert fikk laget tilslutning fra de omkringliggende bygdene, og folk kom roende fra hele distiktet for å melde seg inn: Det var ikke veiforbindelse til Sydal på 40-tallet. | S-laget kom i stand på initiativ fra lokale personer, som var aktive i arbeiderbevegelsen. Opprettelsen av s-laget var i utgangspunktet et politisk utspill fra lokale ildsjeler. To av disse, som begge var fiskere, var Simon Solberg og Birger Pedersen. Simon Solberg ble siden samvirkelagets formann gjennom mange år. Etterhvert fikk laget tilslutning fra de omkringliggende bygdene, og folk kom roende fra hele distiktet for å melde seg inn: Det var ikke veiforbindelse til Sydal på 40-tallet. | ||
Linje 84: | Linje 41: | ||
Sydal var gjennom en fornyelsesprosess fra 1956 – 63: I 1956 sto ny skole ferdig . Den ble oppført av firmaet Brødrene Abrahamsen fra Kabelvåg, til budsjettert pris på 350000 kroner. I løpet av 1961 var også den nye tannklinikken ferdigbygd. Som om ikke dette var nok, sto det nye s-laget ferdig i 1963. I 1963 kom det også eget legekontor i Gravermark. Her kan vi legge til at bygda også hadde fått elektrisk strøm fra Kvitfossen i 1957. Strømleveransen ble ytterligere stabilisert fra 1960, med "sekundærstasjon" og strøm fra [[Innset]] i [[Bardu]].<ref>Smaaskjær, Svein Lofotbilder 1940-65: 388</ref> Dette må med andre ord ha vært en ganske revolusjonerende periode for Sydal! | Sydal var gjennom en fornyelsesprosess fra 1956 – 63: I 1956 sto ny skole ferdig . Den ble oppført av firmaet Brødrene Abrahamsen fra Kabelvåg, til budsjettert pris på 350000 kroner. I løpet av 1961 var også den nye tannklinikken ferdigbygd. Som om ikke dette var nok, sto det nye s-laget ferdig i 1963. I 1963 kom det også eget legekontor i Gravermark. Her kan vi legge til at bygda også hadde fått elektrisk strøm fra Kvitfossen i 1957. Strømleveransen ble ytterligere stabilisert fra 1960, med "sekundærstasjon" og strøm fra [[Innset]] i [[Bardu]].<ref>Smaaskjær, Svein Lofotbilder 1940-65: 388</ref> Dette må med andre ord ha vært en ganske revolusjonerende periode for Sydal! | ||
Denne utviklingen hadde kanskje sammenheng med [[Utbyggingsfondets Nord-Norgeplan]]. Planen ble vedtatt i februar 1952, og programmet skulle gjelde fram til 1960.<ref> | Denne utviklingen hadde kanskje sammenheng med [[Utbyggingsfondets Nord-Norgeplan]]. Planen ble vedtatt i februar 1952, og programmet skulle gjelde fram til 1960.<ref>''Hva er....Hvordan virker....Nord-Norgeplanen''. Utgitt av Utbyggingsfondet for Nord-Norge. Oslo 1953</ref>Planen ble gjennomført i rykk og napp i landsdelen i årene som fulgte. Et av formålene med planen var å heve velstandsnivået i Nord-Norge ved å besørge utbygging av veier, kraftverk og annen infrastruktur. Det var her også snakk om havner, boliger, skole og lignende. [[Einar Gerhardsen]] sa i [[stortinget]] dette om Nord-Norgeplanen: <blockquote> | ||
Skal en med noen enkle ord prøve å karakterisere ideen med utbyggingsprogrammet, må det være at de som bor i Nord-Norge, så langt råd er, skal få det samme startgrunnlag som befolkningen i landet ellers. | Skal en med noen enkle ord prøve å karakterisere ideen med utbyggingsprogrammet, må det være at de som bor i Nord-Norge, så langt råd er, skal få det samme startgrunnlag som befolkningen i landet ellers. | ||
</blockquote>Det framgår ikke av s-lagets søknadspapirer i forbindelse med nybygget, at det ble søkt om midler fra fondet. Da det dessvere ikke er tilgang til sikre kilder omkring finansiering av den øvrige tilveksten i perioden, må det derfor ikke trekkes forhastede konklusjoner omkring tilknytning til Nord-Norgeplanen. Det som imidlertid er klart her, er at Sydal ble et lite sentrum i området: Barna i Sydal og omegn behøvde ikke lenger reise til Henningsvær for å gå til tannlege, og fra høsten 1962 måtte barna i Brenna, Kleppstad og de andre små bygdene rundt omkring begynne på skolen i Sydal. Dermed ble småskolene i Brenna og Kleppstad nedlagt.<ref>Smaaskjær, Svein. Lofotbilder 1940-65: 394</ref> | </blockquote>Det framgår ikke av s-lagets søknadspapirer i forbindelse med nybygget, at det ble søkt om midler fra fondet. Da det dessvere ikke er tilgang til sikre kilder omkring finansiering av den øvrige tilveksten i perioden, må det derfor ikke trekkes forhastede konklusjoner omkring tilknytning til Nord-Norgeplanen. Det som imidlertid er klart her, er at Sydal ble et lite sentrum i området: Barna i Sydal og omegn behøvde ikke lenger reise til Henningsvær for å gå til tannlege, og fra høsten 1962 måtte barna i Brenna, Kleppstad og de andre små bygdene rundt omkring begynne på skolen i Sydal. Dermed ble småskolene i Brenna og Kleppstad nedlagt.<ref>Smaaskjær, Svein. Lofotbilder 1940-65: 394</ref> | ||
Linje 171: | Linje 128: | ||
Fra gammelt av var Sydal og Straumanområdet stort sett "seg selv nok". Samfunnsutviklingen med overgang fra naturalbasert til en mer markedsorientert økonomi gjorde at Sydal etterhvert konkurrerte på en ny arena. Det ble vanskelig å hevde seg i konkurranse med småbyene i regionen. Den sentraliseringseffekten som gjorde at Sydal for en tid ble et sentrum, ledet siden til at bygda ble funksjonstappet i en større sentraliseringsprosess. NKLs markedsstategi med omstrukturering og sentralisering ser ut til å ha forsterket effekten av denne prosessen. | Fra gammelt av var Sydal og Straumanområdet stort sett "seg selv nok". Samfunnsutviklingen med overgang fra naturalbasert til en mer markedsorientert økonomi gjorde at Sydal etterhvert konkurrerte på en ny arena. Det ble vanskelig å hevde seg i konkurranse med småbyene i regionen. Den sentraliseringseffekten som gjorde at Sydal for en tid ble et sentrum, ledet siden til at bygda ble funksjonstappet i en større sentraliseringsprosess. NKLs markedsstategi med omstrukturering og sentralisering ser ut til å ha forsterket effekten av denne prosessen. | ||
På landsbasis kom det opp mange små s-lag i etterkrigstiden. På samme måte som i Sydal kom ofte disse i stand på initiativ fra lokale ildsjeler med tilknytning til arbeiderbevegelsen. I løpet årene mellom oppstart og nedleggelse ser det ut til å ha skjedd en dreining i de politisk ideologiske forholdene. EF saken i 1972 ble nok sentral i denne prosessen. Fraværet av den entusiasmen som preget s-lagets tidlige faser kan ha vært noe av grunnen til at det til sist ble nedlagt. Så lenge entusiasmen var tilstede, sto det imot sentraliseringsforsøk på 70-tallet. Det ble endog investert i nye lokaler på en tid da NKL sentralt (fra ca. 1960) hadde en uttalt målsetning å redusere antall smålag. | På landsbasis kom det opp mange små s-lag i etterkrigstiden. På samme måte som i Sydal kom ofte disse i stand på initiativ fra lokale ildsjeler med tilknytning til arbeiderbevegelsen. I løpet av årene mellom oppstart og nedleggelse ser det ut til å ha skjedd en dreining i de politisk ideologiske forholdene. EF saken i 1972 ble nok sentral i denne prosessen. Fraværet av den entusiasmen som preget s-lagets tidlige faser kan ha vært noe av grunnen til at det til sist ble nedlagt. Så lenge entusiasmen var tilstede, sto det imot sentraliseringsforsøk på 70-tallet. Det ble endog investert i nye lokaler på en tid da NKL sentralt (fra ca. 1960) hadde en uttalt målsetning å redusere antall smålag. | ||
Til slutt er det på sin plass å minne om at dette ikke er en objektiv studie.De fleste framstillinger av fortiden inneholder et subjektivt element. Det gjelder ikke minst i en framstilling som i stor grad er basert på muntlig kilder. Uten å trekke noen av informantene i tvil, er det likevel slik at fortidsminner er farget av både personlige forhold og avstand i tid. Folks personlige opplevelse av et gitt fenomen kan på den annen side være med å levendegjøre framstillingen. I denne framstillingen har muntlige utsagn blitt holdt opp mot relevant tallmateriale i den grad slikt har vært tilgjengelig. | Til slutt er det på sin plass å minne om at dette ikke er en objektiv studie.De fleste framstillinger av fortiden inneholder et subjektivt element. Det gjelder ikke minst i en framstilling som i stor grad er basert på muntlig kilder. Uten å trekke noen av informantene i tvil, er det likevel slik at fortidsminner er farget av både personlige forhold og avstand i tid. Folks personlige opplevelse av et gitt fenomen kan på den annen side være med å levendegjøre framstillingen. I denne framstillingen har muntlige utsagn blitt holdt opp mot relevant tallmateriale i den grad slikt har vært tilgjengelig. | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references/> | <references /> | ||
{{F2}} | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Samvirkelag]] | |||
[[Kategori:Coop NKL]] | |||
[[Kategori:Vågan kommune]] |