Kjeldearkiv:Sydal s-lag gjennom skiftende tider: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
Robot: Legger til {{Bm}}
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(18 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Studieoppgave}}
{{Sydal - Øyvind Nagy}}


<!-- == Del 1 == -->
[[Bilde:Sydalen01MPpan.jpg|thumb|300px|Panorama over Sydalen, sett fra Kleppstadheia ca. 1963-64. I forgrunnen ser vi Sydalspollen, med s-lag(både naust og tyskerbrakke), kai og fiskebåter. Omtrent midt i bildet, langs veien, ligger det nye s-laget. Den store bygningen i høyre billedkant er skolen. Tannlegekontoret ligger like til venstre for skolen. I bakgrunnen i venstre billedkant ser vi Gravermark. ]]
==Sydal samvirkelag: Bygda og butikken ==
 
[[Bilde:Sydalen01MPpan.jpg|thumb|Panorama over Sydalen, sett fra Kleppstadheia ca. 1963-64. I forgrunnen ser vi Sydalspollen, med s-lag(både naust og tyskerbrakke), kai og fiskebåter. Omtrent midt i bildet, langs veien, ligger det nye s-laget. Den store bygningen i høyre billedkant er skolen. Tannlegekontoret ligger like til venstre for skolen. I bakgrunnen i venstre billedkant ser vi Gravermark. ]]Denne artikkelen er et bidrag til nordnorsk [[samvirke]]laghistorie, der det skal dreie seg om det forhenværende samvirkelaget i [[Sydal]], som var virksomt i årene 1943 til 1987.
Først litt om stedet: Som det går fram av kvitteringen på bildet nedenfor, hadde Sydal postnummer 8334 Gravermark i 1979. I 2010 er dette endret til 8313 [[Kleppstad]]. Bak 8313 Kleppstad skjuler det seg en rekke små bygdesamfunn som ligger i [[Vågan kommune]], og er en del av [[Lofoten]] i [[Nordland]] fylke.
Disse små bygdesamfunnene er: [[Allmenning]], [[Olderfjord]], [[Kleppstad]], [[Rystad]], [[Sydal/Gravermark]], [[Brenna søndre]], [[Brenna nordre]], [[Lille Festvåg]] og [[Sunnlandsfjorden]].
 
Sydal og Gravermark har i alle år vært regnet under ett i folketellingene, og har gårdsnummer 60. Sydal/Gravermark var i samvirkelagets dager, som i 2010, den suverent største av disse små bygdene.  Jamført folketellingen i 1946, året etter at samvirkelaget startet opp sin aktivitet, stod Sydal/Gravermark oppført med 235 innbyggere.<ref>Smaaskjær, Svein. 2004 Lofotbilder 1940-1965: 382</ref>
En av de muntlige kildene bak framstillingen her, Kåre Odd Larsen, ble født tidlig på 30-tallet og vokste opp i Sydal. Larsen forteller at Sydal samvirkelag ble dannet i 1943, som andelslag. S-lagets medlemsprotokoll begynner i 1943, hvilket samsvarer med Larsens framstilling. Den aktive butikkdriften startet opp to år senere, i 1945.
Fra 1945 til 1963 holdt samvirkelaget til i lokaler på kaia nede i ”sydalspollen”. Sydalspollen er en stor vik, nesten en liten grunn fjordarm, som forgrener seg ut fra [[Gimsøystraumen]]. På den ene siden av denne viken ligger Rystad, og på den andre ligger Sydal.
 
Plasseringen av s-laget må sies å ha vært ganske sentral alt fra første stund. Det var jo sjøen som var samferdselsåre nummer en på 40-tallet. Samvirkelaget ble et viktig tilskudd i bygdas økonomi ved å skape arbeidsplasser. Samtidig bidro samvirkelagets beliggenhet til utviklingen av lokalsamfunnet, både som sosialt og økonomisk knutepunkt. Idet Sydal er et lite lokalsamfunn, er det også et mål å framheve vekselvirkningen mellom bygda og s-laget, like mye som s-laget som selvstendig økonomisk enhet. Det rent statistisk, regnskapsmessige er derfor noe nedtonet i forhold til hva det ville vært om det hadde dreid om en bedrift i en by.
[[Bilde:1865 Vågan kommune, Kleppstad - Sydal (kart).jpg|480px|right|Kart som viser Aust- og Vestvågøy med Kleppstad og Sydal angitt]]
 
== Problemstilling og vinkling ==
 
[[Bilde:Kvittering fra Sydal s-lag IMG 8041.JPG|thumb|Fotografi av kvittering fra 1979. Originalen finnes i samvirkelagets arkiv]]
For å synliggjøre både bygda Sydal og s-lagets utvikling gjennom omstillingsprosesser i regionen, vil det i del 1. bli trukket noen linjer til Svolvær/Kabelvåg. Dette kan bidra til å illustrere både samfunnsmessige og økonomiske strukturendringer gjennom skiftende tider.
 
Forhold av generell interesse, og som blir belyst i artikkelens del 1:
* Hvorfor ble s-laget etablert, og hvilke aktører sto bak? Hvilke interesser representerte disse? Hva slags selskapsform var det?
* Hvordan var utvikling – fra begynnelse til slutt
* Hvorfor ble s-laget nedlagt?
* Konfliktlinjer
 
Videre vil problemstillingen i stor grad kretse rundt s-lagets sosiale/samfunnsbyggende funksjon. Dette må presiseres litt nærmere: Sosialt og samfunnsbyggende blir delt opp i noen underparametre. Dette blir behandlet i artikkelens del 2:
 
*I kraft av å være en arbeidsplass hadde butikken både en økonomisk, sosial og identitetsskapende rolle på samme tid.
 
*Samfunnsbyggende: Opprettelsen av samvirkelaget bidro også til tettstedsutvikling. Butikken, med tilliggende fasiliteter ble fra første stund et betydelig tilskudd til bygdas infrastruktur, der man også ble selvforsynt med det meste. På 60-tallet bidro s-laget til at Sydal ble et knutepunkt for området mange små bygdesamfunn.
 
*Identitetsskapende funksjon: Det at bygda fikk egen butikk styrket bygdefolkets selvfølelse, og svekket vel ikke akkurat den sterke lokalpatriotismen.
 
* Konsekvenser for lokalsamfunnet etter s-lagets nedleggelse.
 
=== Kildemateriale og metode ===
 
[[Bilde:Sydal s-lag medlemsprotokoll IMG 8292.JPG|thumb|Fra Sydal s-lag, medlemsprotokoll nr. 1. Originalen finnes i Sydal s-lag arkiv]][[Riksarkivet]] har et noe begrenset kilde materiale, når det gjelder Sydal s-lag. Nærmere bestemt årsberetning for 1961/62.
 
Imidlertid ble det funnet endel arkivmateriale etter s-laget på lokalt plan. Dette ble ”funnet” hos Anders Nilssen, som i sin tid tok over lokalene til s-laget, for å drive videre som privat butikk, ”Sydal handel”. Denne butikken var i drift fram til 2002. Med tanke på mer detaljert innhold i selve kildematerialet, finnes det en egen liste under "kilder og litteratur".
 
Det benyttes en del muntlige kilder i framstillingen. På grunn av begrenst adgang til skriftlig kildemateriale fra tiden før 1961, blir de muntlige kildene avgjørende for denne perioden. Artikkelen er i stor grad basert på intervju og andre muntlige kilder. I den grad det dreier seg om økonomiske eller andre tallfestede størrelser, blir de muntlige kildene så langt det lar seg gjøre, sammenholdt med det skriftlige kildematerialet. Det er først og fremst samvirkelagets revisjons og medlemsprotokoller som er benyttet. Revisjonsprotokollene dekker tidsrommet 1953 – 1987. Medlemsprotokollene dekker hele perioden – fra andelslagets opprettelse i 1943, via butikkens oppstart i1945 og fram til nedleggelsen i 1987. I tillegg finnes det god oversikt over s-lagets renskap og økonomiske utvikling i årene 1961-1987.
 
Det veksler mellom kvalitative intervju, og intervju med  kvantitativt tilsnitt, alt etter hva slags informasjon det har blitt på søkt etter.  Flere av de muntlige kildene har overveiende kvalitativ karakter, idet intervjuobjektene har fått fortelle nokså fritt.  Det er tidvis også gått ”skjematisk” til verks, ved hjelp av [[spørreskjema]] utarbeidet av [[NLI]] . Ut fra dette, kan det nok være riktig å si at de muntlige kildene er de primære, mens de skriftlige kildene har fått en støtte og referansefunksjon.


== Den første tiden ==  
== Den første tiden ==  
Linje 51: Linje 8:
Det er ikke tilgang til noen skriftlige kilder fra oppstartsfasen, - bortsett fra medlemsprotokoll, som går tilbake til 1943. Derfor blir de muntlige kildene ganske sentrale for denne perioden: Bjørnar M. Pedersen er født i 1942, og oppvokst i Sydal. Kåre Odd Larsen er født tidlig på 30-tallet. Også han er oppvokst i Sydal, og meget godt "oppdatert" på forne dager:
Det er ikke tilgang til noen skriftlige kilder fra oppstartsfasen, - bortsett fra medlemsprotokoll, som går tilbake til 1943. Derfor blir de muntlige kildene ganske sentrale for denne perioden: Bjørnar M. Pedersen er født i 1942, og oppvokst i Sydal. Kåre Odd Larsen er født tidlig på 30-tallet. Også han er oppvokst i Sydal, og meget godt "oppdatert" på forne dager:


På 1940-tallet var Sydal ei bygd der fiske og jordbruk var hovednæringene. På lokalt nivå, kalles området langs Gimsøystraumen for Strauman. Gårdene i dette området hadde fra gammelt av vært nærmere tilknyttet jordbruket enn de mer kjente værene på "innersia" av Lofoten. Sammenliknet med fiske fra Svolvær, Henningsvær og Kabelvåg, var ikke fisket i straumanområdet først og fremst kommersielt, men hadde mer karakter av naturalhusholdning.  Finansiering av ny fjøs eller ny motor til skøyta hadde nok likevel høy prioritet når overskuddet var der. Den isolerte beliggenheten gjorde at det var båten og lokalavisen, Lofotposten, som var Sydals kontakt med omverden. Lofotposten kom ut tre ganger i uka, og hadde noen i bygda et ærende i Svolvær/Kabelvåg fikk folk beskjed når en av fiskebåtene skulle i den retningen. Avstanden til disse stedene gjorde også at konkurranseelementet på denne tiden ikke lå mellom Strauman og Svolvær/Kabelvåg, men snarere innad i Strauman. Dette resulterte i at Gravermark ble regnet som Sydals rival, selv om de to bygdene hadde samme gårdsnummer.  
<onlyinclude><includeonly>[[Bilde:Medlemsprotokoller IMG 8335.JPG|thumb|Foto av de gamle medlemsprotokollene fra Sydal s-lag.]] '''[[Kjeldearkiv:Sydal s-lag gjennom skiftende tider|Sydal s-lag gjennom skiftende tider]]'''. </includeonly>På 1940-tallet var Sydal ei bygd der fiske og jordbruk var hovednæringene. På lokalt nivå, kalles området langs Gimsøystraumen for Strauman. Gårdene i dette området hadde fra gammelt av vært nærmere tilknyttet jordbruket enn de mer kjente værene på "innersia" av Lofoten. Sammenliknet med fiske fra Svolvær, Henningsvær og Kabelvåg, var ikke fisket i straumanområdet først og fremst kommersielt, men hadde mer karakter av naturalhusholdning.  Finansiering av ny fjøs eller ny motor til skøyta hadde nok likevel høy prioritet når overskuddet var der. Den isolerte beliggenheten gjorde at det var båten og lokalavisen, Lofotposten, som var Sydals kontakt med omverden. Lofotposten kom ut tre ganger i uka, og hadde noen i bygda et ærende i Svolvær/Kabelvåg fikk folk beskjed når en av fiskebåtene skulle i den retningen. Avstanden til disse stedene gjorde også at konkurranseelementet på denne tiden ikke lå mellom Strauman og Svolvær/Kabelvåg, men snarere innad i Strauman. Dette resulterte i at Gravermark ble regnet som Sydals rival, selv om de to bygdene hadde samme gårdsnummer.</onlyinclude>


S-laget kom i stand på initiativ fra lokale personer, som var aktive i arbeiderbevegelsen. Opprettelsen av s-laget var i utgangspunktet et politisk utspill fra lokale ildsjeler. To av disse, som begge var fiskere, var Simon Solberg og Birger Pedersen. Simon Solberg ble siden samvirkelagets formann gjennom mange år. Etterhvert fikk laget tilslutning fra de omkringliggende bygdene, og folk kom roende fra hele distiktet for å melde seg inn: Det var ikke veiforbindelse til Sydal på 40-tallet.  
S-laget kom i stand på initiativ fra lokale personer, som var aktive i arbeiderbevegelsen. Opprettelsen av s-laget var i utgangspunktet et politisk utspill fra lokale ildsjeler. To av disse, som begge var fiskere, var Simon Solberg og Birger Pedersen. Simon Solberg ble siden samvirkelagets formann gjennom mange år. Etterhvert fikk laget tilslutning fra de omkringliggende bygdene, og folk kom roende fra hele distiktet for å melde seg inn: Det var ikke veiforbindelse til Sydal på 40-tallet.  
Linje 84: Linje 41:
Sydal var gjennom en fornyelsesprosess fra 1956 – 63: I 1956 sto ny skole ferdig . Den ble oppført av firmaet Brødrene Abrahamsen fra Kabelvåg, til budsjettert pris på 350000 kroner. I løpet av 1961 var også den nye tannklinikken ferdigbygd. Som om ikke dette var nok, sto det nye s-laget ferdig i 1963. I 1963 kom det også eget legekontor i Gravermark. Her kan vi legge til at bygda også hadde fått elektrisk strøm fra Kvitfossen i 1957. Strømleveransen ble ytterligere stabilisert fra 1960, med "sekundærstasjon" og strøm fra [[Innset]] i [[Bardu]].<ref>Smaaskjær, Svein Lofotbilder 1940-65: 388</ref> Dette må med andre ord ha vært en ganske revolusjonerende periode for Sydal!  
Sydal var gjennom en fornyelsesprosess fra 1956 – 63: I 1956 sto ny skole ferdig . Den ble oppført av firmaet Brødrene Abrahamsen fra Kabelvåg, til budsjettert pris på 350000 kroner. I løpet av 1961 var også den nye tannklinikken ferdigbygd. Som om ikke dette var nok, sto det nye s-laget ferdig i 1963. I 1963 kom det også eget legekontor i Gravermark. Her kan vi legge til at bygda også hadde fått elektrisk strøm fra Kvitfossen i 1957. Strømleveransen ble ytterligere stabilisert fra 1960, med "sekundærstasjon" og strøm fra [[Innset]] i [[Bardu]].<ref>Smaaskjær, Svein Lofotbilder 1940-65: 388</ref> Dette må med andre ord ha vært en ganske revolusjonerende periode for Sydal!  


Denne utviklingen hadde kanskje sammenheng med [[Utbyggingsfondets Nord-Norgeplan]]. Planen ble vedtatt i februar 1952, og programmet skulle gjelde fram til 1960.<ref>'''Hva er....Hvordan virker....Nord-Norgeplanen'''. Utgitt av Utbyggingsfondet for Nord-Norge. Oslo 1953</ref>Planen ble gjennomført i rykk og napp i landsdelen i årene som fulgte. Et av formålene med planen var å heve velstandsnivået i Nord-Norge ved å besørge utbygging av veier, kraftverk og annen infrastruktur. Det var her også snakk om havner, boliger, skole og lignende. [[Einar Gerhardsen]] sa i [[stortinget]] dette om Nord-Norgeplanen: <blockquote>
Denne utviklingen hadde kanskje sammenheng med [[Utbyggingsfondets Nord-Norgeplan]]. Planen ble vedtatt i februar 1952, og programmet skulle gjelde fram til 1960.<ref>''Hva er....Hvordan virker....Nord-Norgeplanen''. Utgitt av Utbyggingsfondet for Nord-Norge. Oslo 1953</ref>Planen ble gjennomført i rykk og napp i landsdelen i årene som fulgte. Et av formålene med planen var å heve velstandsnivået i Nord-Norge ved å besørge utbygging av veier, kraftverk og annen infrastruktur. Det var her også snakk om havner, boliger, skole og lignende. [[Einar Gerhardsen]] sa i [[stortinget]] dette om Nord-Norgeplanen: <blockquote>
Skal en med noen enkle ord prøve å karakterisere ideen med utbyggingsprogrammet, må det være at de som bor i Nord-Norge, så langt råd er, skal få det samme startgrunnlag som befolkningen i landet ellers.
Skal en med noen enkle ord prøve å karakterisere ideen med utbyggingsprogrammet, må det være at de som bor i Nord-Norge, så langt råd er, skal få det samme startgrunnlag som befolkningen i landet ellers.
</blockquote>Det framgår ikke av s-lagets søknadspapirer i forbindelse med nybygget, at det ble søkt om midler fra fondet. Da det dessvere ikke er tilgang til sikre kilder omkring finansiering av den øvrige tilveksten i perioden, må det derfor ikke trekkes forhastede konklusjoner omkring tilknytning til Nord-Norgeplanen. Det som imidlertid er klart her, er at Sydal ble et lite sentrum i området: Barna i Sydal og omegn behøvde ikke lenger reise til Henningsvær for å gå til tannlege, og fra høsten 1962 måtte barna i Brenna, Kleppstad og de andre små bygdene rundt omkring begynne på skolen i Sydal. Dermed ble småskolene i Brenna og Kleppstad nedlagt.<ref>Smaaskjær, Svein. Lofotbilder 1940-65: 394</ref>  
</blockquote>Det framgår ikke av s-lagets søknadspapirer i forbindelse med nybygget, at det ble søkt om midler fra fondet. Da det dessvere ikke er tilgang til sikre kilder omkring finansiering av den øvrige tilveksten i perioden, må det derfor ikke trekkes forhastede konklusjoner omkring tilknytning til Nord-Norgeplanen. Det som imidlertid er klart her, er at Sydal ble et lite sentrum i området: Barna i Sydal og omegn behøvde ikke lenger reise til Henningsvær for å gå til tannlege, og fra høsten 1962 måtte barna i Brenna, Kleppstad og de andre små bygdene rundt omkring begynne på skolen i Sydal. Dermed ble småskolene i Brenna og Kleppstad nedlagt.<ref>Smaaskjær, Svein. Lofotbilder 1940-65: 394</ref>  
Linje 174: Linje 131:
   
   
Til slutt er det på sin plass å minne om at dette ikke er en objektiv studie.De fleste framstillinger av fortiden inneholder et subjektivt element. Det gjelder ikke minst i en framstilling som i stor grad er basert på muntlig kilder. Uten å trekke noen av informantene i tvil, er det likevel slik at fortidsminner er farget av både personlige forhold og avstand i tid. Folks personlige opplevelse av et gitt fenomen kan på den annen side være med å levendegjøre framstillingen. I denne framstillingen har muntlige utsagn blitt holdt opp mot relevant tallmateriale i den grad slikt har vært tilgjengelig.
Til slutt er det på sin plass å minne om at dette ikke er en objektiv studie.De fleste framstillinger av fortiden inneholder et subjektivt element. Det gjelder ikke minst i en framstilling som i stor grad er basert på muntlig kilder. Uten å trekke noen av informantene i tvil, er det likevel slik at fortidsminner er farget av både personlige forhold og avstand i tid. Folks personlige opplevelse av et gitt fenomen kan på den annen side være med å levendegjøre framstillingen. I denne framstillingen har muntlige utsagn blitt holdt opp mot relevant tallmateriale i den grad slikt har vært tilgjengelig.


== Referanser ==
== Referanser ==
<references/>
<references />
 
{{F2}}
{{Bm}}
 
[[Kategori:Samvirkelag]]
[[Kategori:Coop NKL]]
[[Kategori:Vågan kommune]]

Navigasjonsmeny