323 355
redigeringer
Kjeldearkiv:Tog Ljan: Forskjell mellom sideversjoner
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: == Tog Ljan == ''Jeg funnet frem en artikkel fra januar 1945 fra Gamle Aker Budstikke. Den er skrevet av direktør Gelert-Nilsen og presentert i ”Ljans Vel gjennom 50 år”. Overs...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Skal ikke bankchefen med toget i dag?== | == Skal ikke bankchefen med toget i dag?== | ||
Noen år etter at [[Smålensbanen]] (Østfoldbanen) ble åpnet for trafikk 2/1-1879, var befolkningen nær [[Oslo]]/Christiania i høyeste grad utilfreds med den togordning som den gang ble iverksatt. Så vidt erindres, var det to sydgående og to nordgående persontog om dagen på strekningen Christiania-[[Fredrikstad]] og hertil kom et par godstog – et i hver retning. | Noen år etter at [[Smålensbanen]] (Østfoldbanen) ble åpnet for trafikk 2/1-1879, var befolkningen nær [[Oslo]]/Christiania i høyeste grad utilfreds med den togordning som den gang ble iverksatt. Så vidt erindres, var det to sydgående og to nordgående persontog om dagen på strekningen Christiania-[[Fredrikstad]] og hertil kom et par godstog – et i hver retning. | ||
Omkring 1882-83 begynte noen framstående menn med [[Frithjof Ingier | godseier Ingier]] i spissen å agitere for en ordning med lokaltog på strekningen Christiania – [[Ljan (strøk) | Ljan]], og etter noen tids underhandling, kom en lokaltrafikk i gang i meget beskjedne former fra 13/5-1883. | Omkring 1882-83 begynte noen framstående menn med [[Frithjof Ingier (1849–1906)|godseier Ingier]] i spissen å agitere for en ordning med lokaltog på strekningen Christiania – [[Ljan (strøk) | Ljan]], og etter noen tids underhandling, kom en lokaltrafikk i gang i meget beskjedne former fra 13/5-1883. | ||
Det var ikke så særlig imponerende størrelse på lokaltogenes lokomotiver, enkelte av de små skiftelokomotiver inne på Østbanen skriver seg kanskje fra dengang. Toget bestod for øvrig av en II kl. vogn på 3 kupeer og to III kl. vogner på 4 à 5 kupeer. Noen av III kl. kupeene var dobbelte, dvs. der var ingen mellomvegg mellom dem, men de var atskilt med en benk. Hvis en ikke krabbet over setene – hvilket selvsagt var forbudt – så måtte en gå ut av kuppeen for å stige inn i neste avdeling. Alle kupeer hadde dør på hver side. Langs vognene gikk da stigbrett som konduktørene gikk på når de skulde kontrollere billettene, der var håndtak utenpå vognene som de holdt seg i når de entret langs disse eller fra den ene vogn til den annen. Foran hver dør var et lite, litt høyere stigbrett som konduktøren steg opp på, trykket vinduet opp og bøyde overkroppen inn i kupeen når han skulde klippe kontrollmerker i billettene. Billettkontrollen ble alltid utført mens toget var i fart, og var nok ofte en sur jobb for konduktørene. Det hendte et par ganger at konduktøren falt av toget, men noe større ulykke enn et ribbensbrudd ble der ikke av det, tror jeg. | Det var ikke så særlig imponerende størrelse på lokaltogenes lokomotiver, enkelte av de små skiftelokomotiver inne på Østbanen skriver seg kanskje fra dengang. Toget bestod for øvrig av en II kl. vogn på 3 kupeer og to III kl. vogner på 4 à 5 kupeer. Noen av III kl. kupeene var dobbelte, dvs. der var ingen mellomvegg mellom dem, men de var atskilt med en benk. Hvis en ikke krabbet over setene – hvilket selvsagt var forbudt – så måtte en gå ut av kuppeen for å stige inn i neste avdeling. Alle kupeer hadde dør på hver side. Langs vognene gikk da stigbrett som konduktørene gikk på når de skulde kontrollere billettene, der var håndtak utenpå vognene som de holdt seg i når de entret langs disse eller fra den ene vogn til den annen. Foran hver dør var et lite, litt høyere stigbrett som konduktøren steg opp på, trykket vinduet opp og bøyde overkroppen inn i kupeen når han skulde klippe kontrollmerker i billettene. Billettkontrollen ble alltid utført mens toget var i fart, og var nok ofte en sur jobb for konduktørene. Det hendte et par ganger at konduktøren falt av toget, men noe større ulykke enn et ribbensbrudd ble der ikke av det, tror jeg. | ||
Belysningen skjedde gjennom lykter som ble satt ned gjennom et hull i taket, de kunne ikke reguleres fra kupeen. Fra lyktens oljebeholder som var oppå taket gikk en bøyd arm med veke ned i en glasskuppel, og denne del av lykten nådde da ned i kupeen. | Belysningen skjedde gjennom lykter som ble satt ned gjennom et hull i taket, de kunne ikke reguleres fra kupeen. Fra lyktens oljebeholder som var oppå taket gikk en bøyd arm med veke ned i en glasskuppel, og denne del av lykten nådde da ned i kupeen. | ||