Kjeldearkiv:Under krigen var det fangeleir på Ljansbruket: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{Bm}}
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 6: Linje 6:
=== Sprengning ===
=== Sprengning ===


Det var store arbeider i gang for å bygge et bensin- og diesellager inn i fjellet ved [[Hvervenbukta]]/[[Fiskevollen]] på [[Ljan (strøk) | Ljan]]. Ovenfor dagens store parkeringsplass kan en se utsprengninger der det skulle stå store tanker.  
Det var store arbeider i gang for å bygge et bensin- og diesellager inn i fjellet ved [[Hvervenbukta]]/[[Fiskevollbukta]] på [[Ljan (strøk) | Ljan]]. Ovenfor dagens store parkeringsplass kan en se utsprengninger der det skulle stå store tanker.  


Fangeleiren ble opprettet 26 oktober 1944, men entreprenører hadde startet arbeidet i april 1944. Etterretningsrapportene lød hårdnakket på at tyskerne hadde planer om en ubåtbunker som skulle sprenges inn i Ljanskollen. Etter hvert ble det klart at det dreiet seg om en bunkringsstasjon eller oljehavn. Fra kaianlegget skulle drivstoff pumpes til store tanker med en kapasitet på 7 000 kubikkmeter.  Det ble sprengt ut en tunnel på østsiden av [[Mosseveien (Oslo) | Mosseveien]] der oljeledninger skulle gå opp til en jernbanelinje som skulle være et sidespor fra [[Østfoldbanen]]. På østsiden av Mosseveien ser vi fremdeles et tunnelinnslag som i dag er adkomstsveien til de lokalene inne i fjellet som en motorsykkelklubb nå benytter. Inne i fjellet er sprengt ut en stor hall der hadde tyskerne planlagt å ha pumpestasjon.
Fangeleiren ble opprettet 26 oktober 1944, men entreprenører hadde startet arbeidet i april 1944. Etterretningsrapportene lød hårdnakket på at tyskerne hadde planer om en ubåtbunker som skulle sprenges inn i Ljanskollen. Etter hvert ble det klart at det dreiet seg om en bunkringsstasjon eller oljehavn. Fra kaianlegget skulle drivstoff pumpes til store tanker med en kapasitet på 7 000 kubikkmeter.  Det ble sprengt ut en tunnel på østsiden av [[Mosseveien (Oslo) | Mosseveien]] der oljeledninger skulle gå opp til en jernbanelinje som skulle være et sidespor fra [[Østfoldbanen]]. På østsiden av Mosseveien ser vi fremdeles et tunnelinnslag som i dag er adkomstsveien til de lokalene inne i fjellet som en motorsykkelklubb nå benytter. Inne i fjellet er sprengt ut en stor hall der hadde tyskerne planlagt å ha pumpestasjon.
=== 350 mann ===
=== 350 mann ===


Fangeleiren lå meget nærmere [[Fiskevollbukta]] enn dagens parkeringsplass og ikke så langt syd for den lille broen som går over bekken. Det var bygget 5 brakker og en del andre hus i området. I oktober 1944 kom så 250 Grinifanger, men her var også italienske, polske, franske og russiske fanger som bodde i brakker der det nå er parkeringsplass. På det meste var det 350 mann i arbeide på anlegget. Utenfor piggtråden hadde tyskerne brakker for bl.a. en vaktstyrke på 60 mann
Fangeleiren lå meget nærmere [[Fiskevollbukta]] enn dagens parkeringsplass og ikke så langt syd for den lille broen som går over bekken. Det var bygget 5 brakker og en del andre hus i området. I oktober 1944 kom så 250 Grinifanger, men her var også italienske, polske, franske og russiske fanger som bodde i brakker der det nå er parkeringsplass. På det meste var det 350 mann i arbeide på anlegget. Utenfor piggtråden hadde tyskerne brakker for bl.a. en vaktstyrke på 60 mann
Forholdene i leiren på Ljan var nok ikke så ille som mange andre steder. Det kunne nok bli trangt for 46 mann på brakka som var 5X15 meter når en også skulle tørke skotøy og tøy rundt den ene ovnen.  De som arbeidet med sidesporet ved [[Holmlia (strøk) | Holmlia]] var nok noe heldigere enn de som drev nede med å sprenge tunnel og pumperom. Aslaug Thidemandsen på [[Holm (Oslo) | Holm gård]] ble nesten som en mor for mange av fangene. Hun sørget for pakke- og brevsentral og i familiens kjøkken og stuer fikk en arrangert hyggelige møter mellom fangene og deres familier.
Forholdene i leiren på Ljan var nok ikke så ille som mange andre steder. Det kunne nok bli trangt for 46 mann på brakka som var 5X15 meter når en også skulle tørke skotøy og tøy rundt den ene ovnen.  De som arbeidet med sidesporet ved [[Holmlia (strøk) | Holmlia]] var nok noe heldigere enn de som drev nede med å sprenge tunnel og pumperom. Anlaug Thidemansen på [[Holm (Oslo) | Holm gård]] ble nesten som en mor for mange av fangene. Hun sørget for pakke- og brevsentral og i familiens kjøkken og stuer fikk en arrangert hyggelige møter mellom fangene og deres familier.
=== Tilfeldig utplukket ===
=== Tilfeldig utplukket ===


Linje 24: Linje 25:
==Kilder==
==Kilder==
*Pedersen, Gunnar: B.1: ''Aktuell historie''. 2008. 161 s  Utg. Nordstrands blad. ISBN 978-82-303-1118-9. S. 127: ''Under krigen var det fangeleir på Ljansbruket''.  
*Pedersen, Gunnar: B.1: ''Aktuell historie''. 2008. 161 s  Utg. Nordstrands blad. ISBN 978-82-303-1118-9. S. 127: ''Under krigen var det fangeleir på Ljansbruket''.  
{{aktuell historie|212|30.05.2003}}
{{Bm}}
[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]]
[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
{{aktuell historie|212|30.05.2003}}