276 671
redigeringer
Kjeldearkiv:Urolige tider i Skedsmo: Forskjell mellom sideversjoner
m
Robot: Legger til {{Bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Det største slaget i [[Skedsmo]] fant sted i 1022, eller like trolig i 1021. I [[Heimskringla|Olav den helliges saga]] kapittel 114 står det at [[Olav den hellige]] kom med hæren sin ned [[Nittedal]], og raumerne møtte han med en stor hær ved [[Nitelva|Nitja]], ikke langt fra [[Hellerud (Skedsmo)|Hellerud gård]]. Raumerne gikk straks til kamp, men de klarte ikke å drive kongshæren bort. De ble derimot "banket til bedring", som det heter i Snorre. | Det største slaget i [[Skedsmo]] fant sted i 1022, eller like trolig i 1021. I [[Heimskringla|Olav den helliges saga]] kapittel 114 står det at [[Olav den hellige]] kom med hæren sin ned [[Nittedal]], og raumerne møtte han med en stor hær ved [[Nitelva|Nitja]], ikke langt fra [[Hellerud (Skedsmo)|Hellerud gård]]. Raumerne gikk straks til kamp, men de klarte ikke å drive kongshæren bort. De ble derimot "banket til bedring", som det heter i Snorre. | ||
Til minne om dette slaget ble det reist en Olavsbauta ved Hellerud i 1934. Da trodde man at slaget hadde stått på den store sletta under [[Gjelleråsen]]. Men på den tida vokste det tett skog der, så det er mye som tyder på at kampene har funnet sted på andre sida. Kong Olav kom fra Nittedal, og det er lite trolig at han har krysset elva. Vi har tidligere hørt at de som ble angrepet, gjerne samlet seg på små hauger for å få et overtak. Det har sikkert også raumerne gjort, så kampene har antagelig foregått på de små kollene mellom [[Møien ( | Til minne om dette slaget ble det reist en Olavsbauta ved Hellerud i 1934. Da trodde man at slaget hadde stått på den store sletta under [[Gjelleråsen]]. Men på den tida vokste det tett skog der, så det er mye som tyder på at kampene har funnet sted på andre sida. Kong Olav kom fra Nittedal, og det er lite trolig at han har krysset elva. Vi har tidligere hørt at de som ble angrepet, gjerne samlet seg på små hauger for å få et overtak. Det har sikkert også raumerne gjort, så kampene har antagelig foregått på de små kollene mellom [[Møien (Skedsmo)|Møien]] og [[Vestre Nitteberg (Skedsmo)|Vestre Nitteberg]]. Bautaen ble i 1980 flyttet til [[Skedsmo kirke]]. | ||
Når det står at raumerne ble "banket til bedring", vitner det om at de hadde blitt kristnet på et tidligere tidspunkt, men at kongen ikke var fornøyd med oppførselen deres. | Når det står at raumerne ble "banket til bedring", vitner det om at de hadde blitt kristnet på et tidligere tidspunkt, men at kongen ikke var fornøyd med oppførselen deres. | ||
I [[Sverre Sigurdsson|kong Sverre]]s tid var det også urolige tider på [[Raumarike]]. Kongen la en ny [[leksikon: leidang|leidang]] på bøndene. Det var en skatt de måtte betale for eiendommen sin, og det vakte harme på [[Østlandet]]. Bøndene reiste seg til kamp og drepte alle [[ | I [[Sverre Sigurdsson|kong Sverre]]s tid var det også urolige tider på [[Raumarike]]. Kongen la en ny [[leksikon: leidang|leidang]] på bøndene. Det var en skatt de måtte betale for eiendommen sin, og det vakte harme på [[Østlandet]]. Bøndene reiste seg til kamp og drepte alle [[sysselmenn]] i sitt herred, heter det i Snorre. Det går et sagn om at raumerne møtte kong Sverre i et slag ved Hellerud, på en liten høyde nedenfor [[Fletstein (Skedsmo)|Fletstein]] gård. Denne høyden blir kalt for [[Kampenhaug(Skedsmo)|Kampenhaug]], og sagnet sier at kampene foregikk her. | ||
I 1225 dro kong [[Håkon Håkonsson]] gjennom [[Gjoleid (Skedsmo)|Gjoleid]] med en hær, og han overnattet hos [[Gunnar på Berg]]. Et slikt hærtog utgjorde et stort følge, og folkene hans overnattet på gårdene rundt. Det var trolig på [[ | I 1225 dro kong [[Håkon Håkonsson]] gjennom [[Gjoleid (Skedsmo)|Gjoleid]] med en hær, og han overnattet hos [[Gunnar på Berg]]. Et slikt hærtog utgjorde et stort følge, og folkene hans overnattet på gårdene rundt. Det var trolig på [[Ris (Skedsmo)|Ris]], [[Brøter (Skedsmo)|Brøter]] og [[Sørum (Skedsmo)|Sørum]]. | ||
{{thumb|Våpenøks Skedsmo middelalderen.jpg|Våpenøks fra middelalderen funnet i Skedsmo. Foto: [[Historisk museum]] (Oldsaksamlingen).}} | {{thumb|Våpenøks Skedsmo middelalderen.jpg|Våpenøks fra middelalderen funnet i Skedsmo. Foto: [[Historisk museum]] (Oldsaksamlingen).}} | ||
Året etter foregikk det en eiendommelig hærferd fra [[Viken]] til [[Øyeren]]. Håkon Håkonsson dro nå fram med en ny hær, og denne gangen hadde han med seg 14 skip! Disse dro folkene hans opp den lille elva [[Alna]] som renner forbi [[Bryn stasjon]] i dag. Den hadde større vannføring den gangen. Derfra trakk de store [[langskip|langskipene]], deriblant kongens [[drake]], over land til [[Elvåga]] og [[Losbyvassdraget]] og videre gjennom [[Lørenskog]]. Det ble en åpen gate gjennom skogen etter hærfølget, og den ble siden benyttet som vinterveg til Viken. Om sommeren dro de over [[Gjelleråsen]]. | Året etter foregikk det en eiendommelig hærferd fra [[Viken]] til [[Øyeren]]. Håkon Håkonsson dro nå fram med en ny hær, og denne gangen hadde han med seg 14 skip! Disse dro folkene hans opp den lille elva [[Alna]] som renner forbi [[Bryn stasjon]] i dag. Den hadde større vannføring den gangen. Derfra trakk de store [[langskip|langskipene]], deriblant kongens [[drake]], over land til [[Elvåga]] og [[Losbyvassdraget]] og videre gjennom [[Lørenskog]]. Det ble en åpen gate gjennom skogen etter hærfølget, og den ble siden benyttet som vinterveg til Viken. Om sommeren dro de over [[Gjelleråsen]]. | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
*[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie: 1'', Skedsmo 1929, s. 33-37 og 155-158. {{ | *[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie: 1'', Skedsmo 1929, s. 33-37 og 155-158. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}} | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Skedsmo | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Skedsmo]] | |||
[[Kategori:Middelalderen]] | [[Kategori:Middelalderen]] | ||