Kjeldearkiv:Urolige tider i Skedsmo

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Artikkelen er fra Thor Sørheim: Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.

I Snorres kongesagaer finner vi flere eksempler på at kongene førte krig mot de krigerske romerikingene som ble kalt raumere.

I kapittel 72 i Harald Hardrådes saga hører vi om Harald Hardråde som angrep raumerne fordi de ikke betalte skatt tidsnok. Han drepte mange bønder og svidde av gårder, og det er tydelig at kongen tuktet undersåttene sine hardt.

Olavsspill på Huseby i Skedsmo i 1936. Ukjent fotograf.

Det største slaget i Skedsmo fant sted i 1022, eller like trolig i 1021. I Olav den helliges saga kapittel 114 står det at Olav den hellige kom med hæren sin ned Nittedal, og raumerne møtte han med en stor hær ved Nitja, ikke langt fra Hellerud gård. Raumerne gikk straks til kamp, men de klarte ikke å drive kongshæren bort. De ble derimot "banket til bedring", som det heter i Snorre.

Til minne om dette slaget ble det reist en Olavsbauta ved Hellerud i 1934. Da trodde man at slaget hadde stått på den store sletta under Gjelleråsen. Men på den tida vokste det tett skog der, så det er mye som tyder på at kampene har funnet sted på andre sida. Kong Olav kom fra Nittedal, og det er lite trolig at han har krysset elva. Vi har tidligere hørt at de som ble angrepet, gjerne samlet seg på små hauger for å få et overtak. Det har sikkert også raumerne gjort, så kampene har antagelig foregått på de små kollene mellom Møien og Vestre Nitteberg. Bautaen ble i 1980 flyttet til Skedsmo kirke.

Når det står at raumerne ble "banket til bedring", vitner det om at de hadde blitt kristnet på et tidligere tidspunkt, men at kongen ikke var fornøyd med oppførselen deres.

I kong Sverres tid var det også urolige tider på Raumarike. Kongen la en ny leidang på bøndene. Det var en skatt de måtte betale for eiendommen sin, og det vakte harme på Østlandet. Bøndene reiste seg til kamp og drepte alle sysselmenn i sitt herred, heter det i Snorre. Det går et sagn om at raumerne møtte kong Sverre i et slag ved Hellerud, på en liten høyde nedenfor Fletstein gård. Denne høyden blir kalt for Kampenhaug, og sagnet sier at kampene foregikk her.

I 1225 dro kong Håkon Håkonsson gjennom Gjoleid med en hær, og han overnattet hos Gunnar på Berg. Et slikt hærtog utgjorde et stort følge, og folkene hans overnattet på gårdene rundt. Det var trolig på Ris, Brøter og Sørum.

Våpenøks fra middelalderen funnet i Skedsmo. Foto: Historisk museum (Oldsaksamlingen).

Året etter foregikk det en eiendommelig hærferd fra Viken til Øyeren. Håkon Håkonsson dro nå fram med en ny hær, og denne gangen hadde han med seg 14 skip! Disse dro folkene hans opp den lille elva Alna som renner forbi Bryn stasjon i dag. Den hadde større vannføring den gangen. Derfra trakk de store langskipene, deriblant kongens drake, over land til Elvåga og Losbyvassdraget og videre gjennom Lørenskog. Det ble en åpen gate gjennom skogen etter hærfølget, og den ble siden benyttet som vinterveg til Viken. Om sommeren dro de over Gjelleråsen.

Kongen brukte to dager fra Viken til Stalsberg hvor han overnattet på gården. Grunnen til at han tok med seg skipene, var at han skulle slåss mot ribbungene som holdt til i båter på sjøer og elver inne i landet, og særlig på Mjøsa. Ribbungene betyr røverpakk, og det heter seg at disse ble støttet av bøndene på Østlandet. Ribbungene var en opprørsgruppe som kjempet mot kongen. De hadde ikke klart seg så godt hvis de ikke hadde fått mat og husly på gårdene.

Det har alltid vært slik at folk har likt mennesker som har tatt fra de store og gitt til de små. Et typisk eksempel på dette er sagnet om den fredløse Robin Hood. Det er mulig at ribbungene ble betraktet som noe av det samme.

Raumarike har aldri vært noe rikt område. Bøndene har måttet slite for å klare seg, og de har sikkert ikke vært blide på kongen som bare har krevd skatt og hjelp av bøndene. Det var ikke billig for en bonde å ha kongen til gjest, og det er ikke umulig at hæren trampet ned åkrene og slaktet dyra.

Da hadde bøndene større sympati for ribbungene. De har sikkert ledd godt av knepet med båter på sjøene, for da var det ingen sak å stikke fra kongshæren som ble stående igjen ved strandkanten. Men så trakk kongen båtene sine over land, og da var det ikke lenge for ribbungene var slått. Kongen ble neppe mer populær hos de krigerske raumerne av den grunn!


0231 Skedsmo komm.png Artiklene er basert på Thor Sørheims hefte Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg fra 1976 og den digitale versjonen fra 2006 med tittelen Skedsmos historie - ti tusen år i korte glimt. De som ønsker å foreta endringer i artiklene, kan sende disse til nilvaag(krøllalfa)skedsmo.kommune.no. Artiklene fra Sørheims hefte finner du på denne sida.


Kilder og litteratur