Ris (Skedsmo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ris
Alt. navn: Riis
Først nevnt: 1325
Sted: Kjeller
Kommune: Skedsmo
Fylke: Akershus fylke
Gnr.: 24
Type: Matrikkelgard
Tresking med dampmaskin på Nedre Ris i 1912. Fotoeier: Skedsmo historielag.

Ris (gardsnummer 24) er en matrikkelgård i Skedsmo kommune. Gården er første gang nevnt i Diplomatarium Norvegicum i 1325. I 1826 ble den delt i Øvre og Nedre Ris.

Navnet

Ris kommer av det norrøne intetkjønnsordet hris som betyr krattskog, men det blir også brukt om en samling av avhogde kvister og busker. Siden Ris er et naturnavn, var gården kanskje i bruk allerede i jernalderen.

Skrivemåten Riis benyttes som familie- og slektsnavn.

Fra gårdshistorien

I lensregnskapene 1577-1588 er Ris oppført som fullgård, og i bygningsskatten og kvegskatten fra 1629 er Ris et leilendingsbruk. Kvegskatten fra 1657 forteller at gården har to hester, sju storfe, fem sauer og to griser. matrikkelforarbeidet fra 1723 viser stort hestehold. Gården hadde da fem hester, 16 storfe og 14 sauer. Grunnen til det store hesteholdet var nok at bonden benyttet dem til tømmerkjøring og transport av planker og bord fra sagbrukene i Sagdalen til Kristiania. Gårdens utsæd var to tønner blandkorn og 15 tønner havre. Den høstet 50 lass høy, men bonden måtte også kjøpe en del høy, trolig på grunn av det store hesteholdet.

Mellom 1664 og 1826 hadde gården to brukere, men det foregikk hyppige eierskifter. I denne sammenhengen vises det til s. 311 i andre bind av Halvor Haavelmos bok Skedsmo. Bygdens historie.

I 1826 ble gården delt i Nedre Ris, gnr. 24, bnr. 1 og 2, og Øvre Ris, gnr. 24, bnr. 3. Begge var da selveierbruk. I 1942 hadde Nedre Ris 300 mål innmark, 800 mål produktiv skog og 30 mål beiteland. Øvre Ris hadde 100 mål innmark og tre mål hage. Eieren drev gartneri med 150 mistbenker, og det meste av jorda ble forpaktet bort.

Husmannsplasser

I folketellingen fra 1865 er følgende husmannsplasser oppført:

Husmannsplassene er borte før 1900.

Kilder og litteratur