Kjeldearkiv:Vardåsen rundt. Naturlostur søndag 30. mai 2010: Forskjell mellom sideversjoner

formaterer
(formaterer)
Linje 1: Linje 1:
Naturlos og tekstgrunnlag: Torleif Skaug. Frammøte på parkeringsplassen ved Kinntjernet, Næroset, Ringsaker. Turen tar 3 - 3,5 timer.  Publisering: Reidunn Ødegaard.<br /><br />  
'''[[Kjeldearkiv:Vardåsen rundt. Naturlostur søndag 30. mai 2010]]'''. Naturlos og tekstgrunnlag: Torleif Skaug. Frammøte på parkeringsplassen ved [[Kinntjernet]], [[Næroset]], [[Ringsaker]]. Turen tar 3 - 3,5 timer.  Publisering: [[Bruker:Reidunn|Reidunn Ødegaard]].<br /><br />  
[[Bilde:Marie-og-Torleif-Skaug-Næroset.jpg|thumb|Marie og Torleif Skaug (foto: Ringsaker Blad, 02.09.2010)]]'''Vælkømmin tel Vardåsen og naturlostur!''' Je er itte historiker og je har itte kurs som naturlos – og itte er je geolog hell.  Je er itte engong innfødt vardåsing! Men je ska følgje dekk en tur i Vardåsa og førtælja dekk litt ta det je trur jeg vet. På tura skal vi ta før oss bosettingen her, før og nå. Og så skal vi utpå Vardeberget, som vi kælle Valbersbærjet, og der tæk vi pause.  
[[Bilde:Marie-og-Torleif-Skaug-Næroset.jpg|thumb|Marie og Torleif Skaug (foto: Ringsaker Blad, 02.09.2010)]]'''Vælkømmin tel [[Vardåsen (Ringsaker)|Vardåsen]] og naturlostur!''' Je er itte historiker og je har itte kurs som naturlos – og itte er je geolog hell.  Je er itte engong innfødt vardåsing! Men je ska følgje dekk en tur i Vardåsa og førtælja dekk litt ta det je trur jeg vet. På tura skal vi ta før oss bosettingen her, før og nå. Og så skal vi utpå Vardeberget, som vi kælle Valbersbærjet, og der tæk vi pause.  


=== HISTORIKK ===
== Historikk ==


Da tek vi geologien først – før den kæn je minst om. «Hæ? Jord? Det æ bære stein oppi her, i ælle størrelser – og den minste gjør vi våronn og sår ti. Og æ vi så heldige så det regne litt et par gonger i vikun, så jaggu veks det og!» (Sitat fra min salig onkel.) Det betyr noe slikt som at det er mye morenejord her i Vardåsa. Skogen veks bra oppi her, særlig i bakliom.<br /><br />
Da tek vi geologien først – før den kæn je minst om. «Hæ? Jord? Det æ bære stein oppi her, i ælle størrelser – og den minste gjør vi våronn og sår ti. Og æ vi så heldige så det regne litt et par gonger i vikun, så jaggu veks det og!» (Sitat fra min salig onkel.) Det betyr noe slikt som at det er mye morenejord her i Vardåsa. Skogen veks bra oppi her, særlig i bakliom.<br /><br />
Linje 11: Linje 11:
18. juli 1834 ble det holdt auksjon på Gjestgiverstedet Mo over «følgende i Ringsaker prestegjeld beliggende og Staten tilhørende rydningspladse.» Det var nesten hundre rydningsplasser i hele allmenningen. De 12 rydningsplassene i Wahlåsen sto oppregnet for seg. Noen av dem skal vi besøke i dag. Vardåsen var nok et noe spesielt område av det som Ringsaker og Nes Almuer hadde kjøpt. De aller fleste bygslerne kjøpte brukene sine og ble sjøleigere. Prisen var gunstig og de fikk humane betalingsbetingelser. Arealet til allmenninga vest for Næra var nå kraftig redusert. I 1890 ga fellesbestyrelsen fra seg resten av Vardåsen. De områdene som ikke var tatt i besittelse, ble nå utparsellert i teiger – en til hvert gardsbruk som sognet til Vardåsen – såkalte vardåsstykker. En kan merke seg at den som undertegnet protokollen på vegne av allmenninga, var en av dem som hadde forsynt seg ganske bra inni åsen her.<br />
18. juli 1834 ble det holdt auksjon på Gjestgiverstedet Mo over «følgende i Ringsaker prestegjeld beliggende og Staten tilhørende rydningspladse.» Det var nesten hundre rydningsplasser i hele allmenningen. De 12 rydningsplassene i Wahlåsen sto oppregnet for seg. Noen av dem skal vi besøke i dag. Vardåsen var nok et noe spesielt område av det som Ringsaker og Nes Almuer hadde kjøpt. De aller fleste bygslerne kjøpte brukene sine og ble sjøleigere. Prisen var gunstig og de fikk humane betalingsbetingelser. Arealet til allmenninga vest for Næra var nå kraftig redusert. I 1890 ga fellesbestyrelsen fra seg resten av Vardåsen. De områdene som ikke var tatt i besittelse, ble nå utparsellert i teiger – en til hvert gardsbruk som sognet til Vardåsen – såkalte vardåsstykker. En kan merke seg at den som undertegnet protokollen på vegne av allmenninga, var en av dem som hadde forsynt seg ganske bra inni åsen her.<br />


=== BOSETTING I GRENDA KINNHØGDA ===
== Bosetting i grenda Kinnhøgda ==


[[Bilde:16b-Kindtjernet Næroset.JPG|thumb|Kinntjernet og Lundehøgda (foto: Reidunn Ødegaard)]]Grensa de opererte med i 1792 går på skrå over Kinntjernet og opp Kinnhøgda. I vest og sør er det gammal eiendomsjord. Det meste tilhørte Lunde gård på Ring. Lenger bak, vestover,  har gården Herberg eiendom langt innover åsen. I Kinnhøgda var det et yrende liv før i tida, med store ungeflokker på alle småplassene. At det har vært busetting her fra gammelt av ser vi bl.a. av at en eiendom ved navn Lundsetra er nevnt i et arveskifte fra 1397. Nede i dalbunnen ligger Kinntjernet, 479 m.o.h. Der hadde Vardåsen skøyteklubb sin hjemmearena fra 1933 til 1948. Anlegget gikk under navnet Nærosets Alma Ata. Banen hadde høyttaleranlegg og Næren musikkforening spilte under stevnene. Det går mange historier om pussige tildragelser og gode replikker fra denne tida. På sydsida av tjernet ligger Lundehøgda. Lengst mot øst ser vi Amblisberget. På utsiktspunktet ytterst ved stupet holdt Anders prest for noen år siden sin ”bergpreken” da han smidde fristaten Lucky Nærosets stasminister Jan Arne og hans utkårede Kari i Hymens lenker. Seremonien ble kringkastet via et kraftig høyttaleranlegg og bivånet av mange frammøtte frokostgjester på tunet i Ambli, like under bergveggen <br />
[[Bilde:16b-Kindtjernet Næroset.JPG|thumb|Kinntjernet og Lundehøgda (foto: Reidunn Ødegaard)]]Grensa de opererte med i 1792 går på skrå over Kinntjernet og opp Kinnhøgda. I vest og sør er det gammal eiendomsjord. Det meste tilhørte Lunde gård på Ring. Lenger bak, vestover,  har gården Herberg eiendom langt innover åsen. I Kinnhøgda var det et yrende liv før i tida, med store ungeflokker på alle småplassene. At det har vært busetting her fra gammelt av ser vi bl.a. av at en eiendom ved navn Lundsetra er nevnt i et arveskifte fra 1397. Nede i dalbunnen ligger Kinntjernet, 479 m.o.h. Der hadde Vardåsen skøyteklubb sin hjemmearena fra 1933 til 1948. Anlegget gikk under navnet Nærosets Alma Ata. Banen hadde høyttaleranlegg og Næren musikkforening spilte under stevnene. Det går mange historier om pussige tildragelser og gode replikker fra denne tida. På sydsida av tjernet ligger Lundehøgda. Lengst mot øst ser vi Amblisberget. På utsiktspunktet ytterst ved stupet holdt Anders prest for noen år siden sin ”bergpreken” da han smidde fristaten Lucky Nærosets stasminister Jan Arne og hans utkårede Kari i Hymens lenker. Seremonien ble kringkastet via et kraftig høyttaleranlegg og bivånet av mange frammøtte frokostgjester på tunet i Ambli, like under bergveggen <br />
Linje 38: Linje 38:
Vel framme ved Sæli er vi tilbake ved utgangspunktet for turen i Vardåsen. Sæli er et lite bruk med eget gards- og bruksnummer. Sæhli-folka i Moelv skal stamme herfra. Senere bodde familien Dal her. Tormod Dal var en av de iverigste i Vardåsen skøyteklubb. Han eide også Afsethbakken og drev som småbruker. Hans barnebarn, feierformann Kurt Tveter, eier i dag stedet og bor der.<br /><br />
Vel framme ved Sæli er vi tilbake ved utgangspunktet for turen i Vardåsen. Sæli er et lite bruk med eget gards- og bruksnummer. Sæhli-folka i Moelv skal stamme herfra. Senere bodde familien Dal her. Tormod Dal var en av de iverigste i Vardåsen skøyteklubb. Han eide også Afsethbakken og drev som småbruker. Hans barnebarn, feierformann Kurt Tveter, eier i dag stedet og bor der.<br /><br />
'''''"Takk for turen" til alle 30 som har vært med over Vardåsen i dag i finværet - og vel hjem!'''''
'''''"Takk for turen" til alle 30 som har vært med over Vardåsen i dag i finværet - og vel hjem!'''''
[[Kategori:Ringsaker kommune]]
[[Kategori:Kulturminneløyper]]
Veiledere, Administratorer
172 820

redigeringer