Veiledere, Administratorer
172 820
redigeringer
Kjeldearkiv:Vardåsen rundt. Naturlostur søndag 30. mai 2010: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Vardåsen rundt. Naturlostur søndag 30. mai 2010 (vis kilde)
Sideversjonen fra 19. des. 2011 kl. 09:30
, 19. des. 2011litt luft
(formaterer) |
(litt luft) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Kjeldearkiv:Vardåsen rundt. Naturlostur søndag 30. mai 2010]]'''. Naturlos og tekstgrunnlag: Torleif Skaug. Frammøte på parkeringsplassen ved [[Kinntjernet]], [[Næroset]], [[Ringsaker]]. Turen tar 3 - 3,5 timer. Publisering: [[Bruker:Reidunn|Reidunn Ødegaard]].<br /><br /> | '''[[Kjeldearkiv:Vardåsen rundt. Naturlostur søndag 30. mai 2010]]'''. Naturlos og tekstgrunnlag: Torleif Skaug. Frammøte på parkeringsplassen ved [[Kinntjernet]], [[Næroset]], [[Ringsaker]]. Turen tar 3 - 3,5 timer. Publisering: [[Bruker:Reidunn|Reidunn Ødegaard]].<br /><br /> | ||
[[Bilde:Marie-og-Torleif-Skaug-Næroset.jpg|thumb|Marie og Torleif Skaug (foto: Ringsaker Blad, 02.09.2010)]]'''Vælkømmin tel [[Vardåsen (Ringsaker)|Vardåsen]] og naturlostur!''' Je er itte historiker og je har itte kurs som naturlos – og itte er je geolog hell. Je er itte engong innfødt vardåsing! Men je ska følgje dekk en tur i Vardåsa og førtælja dekk litt ta det je trur jeg vet. På tura skal vi ta før oss bosettingen her, før og nå. Og så skal vi utpå Vardeberget, som vi kælle Valbersbærjet, og der tæk vi pause. | [[Bilde:Marie-og-Torleif-Skaug-Næroset.jpg|thumb|Marie og Torleif Skaug (foto: Ringsaker Blad, 02.09.2010)]]'''Vælkømmin tel [[Vardåsen (Ringsaker)|Vardåsen]] og naturlostur!''' Je er itte historiker og je har itte kurs som naturlos – og itte er je geolog hell. Je er itte engong innfødt vardåsing! Men je ska følgje dekk en tur i Vardåsa og førtælja dekk litt ta det je trur jeg vet. På tura skal vi ta før oss bosettingen her, før og nå. Og så skal vi utpå Vardeberget, som vi kælle Valbersbærjet, og der tæk vi pause. | ||
== Historikk == | == Historikk == | ||
| Linje 10: | Linje 11: | ||
I 1811 solgte kongen allmenningen til Ringsaker og Nes Almuer. Men hvem hadde eiendomsretten til rydningsplassene? Etter danskeveldets fall og flere prosesser, ble det til slutt klart at Staten hadde eiendomsretten – og at brukerne skulle få kjøpe sine plasser. | I 1811 solgte kongen allmenningen til Ringsaker og Nes Almuer. Men hvem hadde eiendomsretten til rydningsplassene? Etter danskeveldets fall og flere prosesser, ble det til slutt klart at Staten hadde eiendomsretten – og at brukerne skulle få kjøpe sine plasser. | ||
18. juli 1834 ble det holdt auksjon på Gjestgiverstedet Mo over «følgende i Ringsaker prestegjeld beliggende og Staten tilhørende rydningspladse.» Det var nesten hundre rydningsplasser i hele allmenningen. De 12 rydningsplassene i Wahlåsen sto oppregnet for seg. Noen av dem skal vi besøke i dag. Vardåsen var nok et noe spesielt område av det som Ringsaker og Nes Almuer hadde kjøpt. De aller fleste bygslerne kjøpte brukene sine og ble sjøleigere. Prisen var gunstig og de fikk humane betalingsbetingelser. Arealet til allmenninga vest for Næra var nå kraftig redusert. I 1890 ga fellesbestyrelsen fra seg resten av Vardåsen. De områdene som ikke var tatt i besittelse, ble nå utparsellert i teiger – en til hvert gardsbruk som sognet til Vardåsen – såkalte vardåsstykker. En kan merke seg at den som undertegnet protokollen på vegne av allmenninga, var en av dem som hadde forsynt seg ganske bra inni åsen her.<br /> | 18. juli 1834 ble det holdt auksjon på Gjestgiverstedet Mo over «følgende i Ringsaker prestegjeld beliggende og Staten tilhørende rydningspladse.» Det var nesten hundre rydningsplasser i hele allmenningen. De 12 rydningsplassene i Wahlåsen sto oppregnet for seg. Noen av dem skal vi besøke i dag. Vardåsen var nok et noe spesielt område av det som Ringsaker og Nes Almuer hadde kjøpt. De aller fleste bygslerne kjøpte brukene sine og ble sjøleigere. Prisen var gunstig og de fikk humane betalingsbetingelser. Arealet til allmenninga vest for Næra var nå kraftig redusert. I 1890 ga fellesbestyrelsen fra seg resten av Vardåsen. De områdene som ikke var tatt i besittelse, ble nå utparsellert i teiger – en til hvert gardsbruk som sognet til Vardåsen – såkalte vardåsstykker. En kan merke seg at den som undertegnet protokollen på vegne av allmenninga, var en av dem som hadde forsynt seg ganske bra inni åsen her.<br /> | ||
== Bosetting i grenda Kinnhøgda == | == Bosetting i grenda Kinnhøgda == | ||