Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 646
redigeringer
Kjeldearkiv:Varder på Heksebergfjellet - Vardåsen (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Varder på Heksebergfjellet - Vardåsen (Skedsmo) (vis kilde)
Sideversjonen fra 18. sep. 2014 kl. 08:21
, 18. sep. 2014Mal
(Ny side: Helt nord i kommunen, på østsida av veien til Gjerdrum, ligger Heksebergfjellet. På toppen av den finner vi rester etter åtte steinrøyser, og derf...) |
(Mal) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Men hvorfor skulle det være nødvendig med åtte stykker? Vardene ble tent for å varsle folk om krig eller annen fare, og vardesystemet virket som en stafett. Så fort folk så at nabovarden ble tent, skyndte de seg å tenne sin egen, og slik gikk budet over hele landet. Det var altså ikke nødvendig med flere varder på ett fjell. | Men hvorfor skulle det være nødvendig med åtte stykker? Vardene ble tent for å varsle folk om krig eller annen fare, og vardesystemet virket som en stafett. Så fort folk så at nabovarden ble tent, skyndte de seg å tenne sin egen, og slik gikk budet over hele landet. Det var altså ikke nødvendig med flere varder på ett fjell. | ||
De som hevder at det er gamle varder, mener at disse har tilhørt forskjellige kommuner, for Skedsmos, Gjerdrums og Sørums grenser møtes på Heksebergfjellet, og det kan være mulighet for at bygdelagene har hatt hvert sitt vardesystem. Åsen ligger midt på Romerikssletta, og vardebålene kunne sees i alle retninger, så det er forståelig at mange ville ha varde der. Det kan ha vært fire varder pluss fire vardehytter på åsen, men sikkert er det ikke. | De som hevder at det er gamle varder, mener at disse har tilhørt forskjellige kommuner, for Skedsmos, Gjerdrums og Sørums grenser møtes på Heksebergfjellet, og det kan være mulighet for at bygdelagene har hatt hvert sitt vardesystem. Åsen ligger midt på Romerikssletta, og vardebålene kunne sees i alle retninger, så det er forståelig at mange ville ha varde der. Det kan ha vært fire varder pluss fire vardehytter på åsen, men sikkert er det ikke. Det er heller ikke sikkert at det ikke har vært gravrøyser på stedet, for det er godt mulig at vardene er blitt bygd på de gamle steinrøysene. På den måten sparte de mye stein. | ||
Eventyrsamleren [[Peter Christen Asbjørnsen]] vanket en del på Vardåsen, og hvis vi følger stien ned mot [[Frogner (Sørum)|Frogner]], vil vi etter en kilometer komme til et sted som kalles Asbjørnsens utsikt. Her satt han engang og så utover "Øierens blanke flate" som han selv uttrykte det. | |||
{{Mal: Sørheim}} | |||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||