Kjeller (Lillestrøm gnr. 31 og 32)
Kjeller gård i Skedsmo kommune er en jernaldergård. Gårdstunet ligger høyt over de flomutsatte myrene Kjellervolla (Kjeller-Volden) og Kjellermyra (Kjeller-Myren). Fram til midten av 1800 ble myrene mest benyttet til beite og slåttemark, og der ble det ryddet noen husmannsplasser under Kjeller-brukene. Da jernbanen fikk stasjon på Kjellermyra (Måsan) i 1862, ble Kjellermyra til Lillestrøm.
Historie
Arkeologiske utgravninger sommeren og høsten 2009 har avdekket en rekke funn på høyden nord for hovedbygningen. Der er det blant annet funnet flere ildsteder, graver, deler av en oldtidsvei og rester av en gårdssmie. I gårdssmia er essen avdekket i tillegg til såkalte sylsteiner, dvs steiner som var underlag for bjelkelaget. Flere jernnagler er også funnet i smia.
Deler av en fire meter bred oldtidsvei, en såkalt hulvei, er avdekket på eiendommen. Veiens bredde kan tyde på at dette har vært en hovedferdselsvei. Dette kan være rester etter hovedferdselsveien som gikk fra Vika til Opplandene, eller at det er en lokal allmennvei som har gått over denne jernaldergården.
I lensregnskaper fra 1577 er gården delt i Kjeller østre og Kjeller vestre, og et matrikkelforarbeid fra 1723 viser at Kjeller østre var delt i to bruk. Kilder fra 1700- og 1800-tallet forteller at denne delingen ble beholdt, men innenfor hvert av brukene var det i noen perioder flere gårdparter. Ved utskiftningen i 1878 ble Kjeller ett bruk, og eieren var stortingsmann Jens Nicolai Selboe som fra før eide Kjeller vestre. I 1910 ble gården solgt til Martin Hansen Brøther og Nils Claus Ihlen for kr 123 800, og Brøther overtok i 1925 hele bruket. I 1930-årene begynte en storstilt utparsellering av gården.
I 1912 leide Forsvaret 40 mål av Kjellermyra til flyplass, to år senere ble det leid ytterligere 30 mål og i 1917 fikk Forsvaret skjøte på parsellen. Flyplassen fikk navnet Kjeller flyplass, og flere utvidelser av flyplassområdet ble foretatt i årene framover.
I 2009 er hovedbygningen på Kjeller gård den som fram til utskiftningen i 1878 lå på Kjeller vestre. I 1890 ble den ombygd i sveitserstil, og stilen er beholdt.
Skrivemåten av navnet har variert, og den eldste formen skrives med tj, Tjællom, i Diplomatarium Norvegicum i 1325. I 1342 var skrivemåten Tiældar. Først i lensregnskapene i 1577 skrives navnet med k, Kieller. Forklaringen av navnet har derfor bydd på problemer. Den eldre skrivemåten med tj har blitt forklart med utgangspunkt i tjald som betyr telt, dvs at det har vært bebyggelse her. Teorien er forkastet. En annen teori tar utgangspunkt i at gårdstunet ligger på en høyde som heller nedover i små hyller eller små og flate avsatser. På norrønt het en slik hylle hjallr. Navnet har blitt uttalt med tj allerede på 1300-tallet, men har endret seg til kj som tilsvarende ord i dialekten på stedet og andre steder i landet.
Kilder og litteratur
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1929.
- Romerikes Blad 11. nov. 2009
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne. Forord og Indledning. Kristiania 1898.
- Vågslid, Eivind: Stadnamntydingar II. Oslo 1974