Kjeller (Lillestrøm gnr. 31 og 32)
Kjeller gård i Skedsmo kommune er en middelaldergård. Gårdstunet ligger høyt over de flomutsatte myrene Kjellervollen og Kjellermyren. Fram til midten av 1800 ble myrene mest benyttet til beite og slåttemark, og der ble det ryddet noen husmannsplasser under Kjeller-brukene. Da jernbanen fikk stasjon på Kjellermyren (Måsan) i 1862, ble Kjellermyren til Lillestrøm.
I lensregnskaper fra 1577 er gården delt i Kjeller østre og Kjeller vestre, og et matrikkelforarbeid fra 1723 viser at Kjeller østre var delt i to bruk. Kilder fra 1700- og 1800-tallet forteller at denne delingen ble beholdt, men innenfor hvert av brukene var det i noen perioder flere gårdparter. Ved utskiftningen i 1878 ble Kjeller ett bruk, og eieren var stortingsmann Jens Nicolai Selboe som fra før eide Kjeller vestre. I 1910 ble gården solgt til Martin Hansen Brøther og Nils Claus Ihlen for kr 123 800, og Brøther overtok i 1925 hele bruket. I 1930-årene begynte en storstilt utparsellering av gården.
I 1912 leide Forsvaret 40 mål av Kjellermyren til flyplass, to år senere ble det leid ytterligere 30 mål og i 1917 fikk Forsvaret skjøte på parsellen. Flyplassen fikk navnet Kjeller flyplass, og flere utvidelser av flyplassområdet ble foretatt i årene framover.
I 2009 er hovedbygningen på Kjeller gård den som fram til utskiftningen i 1878 lå på Kjeller vestre. I 1890 ble den ombygd i sveitserstil, og stilen er beholdt.
Det er Forsvaret som eier gården, og bygningen blir leid vederlagsfritt mot vedlikehold av Kjeller flyhistoriske forening.
Skrivemåten av navnet har variert, og den eldste formen skrives med tj, Tjællom, i Diplomatarium Norvegicum i 1325. I 1342 var skrivemåten Tiældar. Først i lensregnskapene i 1577 skrives navnet med k, Kieller. Forklaringen av navnet har derfor bydd på problemer. Den eldre skrivemåten med tj har blitt forklart med utgangspunkt i tjald som betyr telt, dvs at det har vært bebyggelse her. Teorien er forkastet. En annen teori tar utgangspunkt i at gårdstunet ligger på en høyde som heller nedover i små hjeller eller små og flate avsatser. På norrønt het slike hyller hjallr. Navnet har blitt uttalt med tj allerede på 1300-tallet, men har endret seg til kj som tilsvarende ord i dialekten på stedet og andre steder i landet.
Litteratur
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1929.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne. Forord og Indledning. Kristiania 1898.
- Vågslid, Eivind: Stadnamntydingar II. Oslo 1974