Kjeller Flyplass skulle få luftvarslingssentral: Forskjell mellom sideversjoner

Kjeller Flyplass skulle få luftvarslingssentral (vis kilde)

Sideversjonen fra 12. jul. 2021 kl. 07:57

1 513 byte lagt til , 12. jul. 2021

Redigering.

Steinar Bunæs

Skribenter

11 425

redigeringer

@@ Linje 17: / Linje 17: @@
 Tyskland vurderte Norges strategiske beliggenhet som svært viktig, og satte mye inn for å holde stillingen. At det på et tidspunkt kan ha vært nærmere 400.000 tyske soldater her i landet understreker dette.
 Endringer ved de ulike frontavsnitt ute i verden fikk ofte innvirkning på situasjonen i Norge. De alliertes invasjon i Afrika november [[1942]] ledet for eksempel til at tyske fly ble overflyttet dit fra [[Nord-Norge]], med redusert styrke i angrepene på Murmanskkonvoiene som følge. Tyske tilbakeslag ved Stalingrad og i [[Finland]] økte betydningen av den tyske tilstedeværelsen i Norge. Kjeller var viktig for vedlikehold av tyske fly, enten de opererte i Norge, Finland og inn over sovjetisk område. Det er kjent at flymekanikere fra Kjeller utførte reparasjons- og vedlikeholdsoppgaver i Petsamo i Nord-Finland, det finnes også bilder av dette. Svekkelsen på østfronten medførte at Kjeller og andre tyske anlegg i Norge fikk økt betydning. De voldsomme bombetoktene fra [[England]] mot Kjeller må ses i lys av dette. Rundt 100 amerikanske fly i dagangrep november [[1943]] og 50 engelske fly i nattangrep i april [[1944]] forteller mye om de alliertes oppfatning av Kjellers betydning.
+Vedlikeholdsverkstedene på Kjeller hadde ingen kommandomyndighet innen Luftwaffe, og de hadde nok derfor et begrenset behov for telegrafisk forbindelse med brukerne eller kundene (dvs. de tyske flyavdelingene i Norge). Utenom verkstedene til Brinker, Daimler-Benz og BMW var det vel da bare et feltsykehus og en radiosondeavdeling.
+Etter de allierte bombeangrepene i 1943 og 1944, flyttet Luftwaffe etter hvert all verkstedvirksomhet ut fra Kjeller. Men da kommandohovedkvarteret «Fliegerführer 4» i juni 1944 ble overflyttet til Kjeller, ble nok behovet for direkte, raskt og gradert (dvs. hemmelig) samband et prioritert krav. «Fliegerführer 4» var da underlagt sin Kommanderende General med hovedkvarter ved Kemi i Nord-Finland, men han flyttet så til [[Målselv]] ([[Bardufoss]]) utpå høsten. Fliegerführer 4 ble deretter operativ sjef for tyske flyavdelinger i hele [[Sør-Norge]].
 == Krypterte meldinger ==
 Det ble benyttet krypterte meldinger på begge sider under krigen. De allierte slet lenge med å knekke tyskernes kode, men til sist skulle det vise seg at en tysk ”førerordre” ble utslagsgivende. ”Der Führer” hadde bestemt at alle brev skulle avsluttes med ''Heil Hitler!'' Dette skulle vise seg å være tilstrekkelig til å kunne forstå resten av alfabetet – dermed var koden brutt. Avsløringen ble gjort under Afrikafelttoget i Libya [[1942]], men den fikk betydning for Kjeller, der det ble anlagt et større antenneanlegg på Riis som igjen sto i sammenheng med antenner på Sten skole, på Nittebergtoppen og antagelig på Lahaugmoen.<br />
-{{thumb|Antenner Riis. rombe 3.jpg|Antenneanlegget øst for Kirkeveien på Riis hadde et grunnriss formet som en rombe, her inntegnet på dagens ortofotokart. De blå firkantene markerer tilknyttede hus som forlengst er jevnet med jorden. Bearbeidet av Per Høstland.}}
+{{thumb|Antenner Riis. rombe 3.jpg|Antenneanlegget øst for [[Skedsmo kirkevei (Kjeller)|Skedsmo Kirkevei]] på Riis hadde et grunnriss formet som en rombe, her inntegnet på dagens ortofotokart. De blå firkantene markerer tilknyttede hus som forlengst er jevnet med jorden. Bearbeidet av Per Høstland.}}
 == Tyske feltpostadresser ==
@@ Linje 55: / Linje 59: @@
 == Antenneanleggene på Riis og Sten ==
 Høydedragene rundt Kjeller er ikke særlig ruvende, men de var høye nok til å kunne etablere et godt radiosamband. Med spesielt utformede antenner i rombeform ser det ut til at de var i stand til å holde radiokontakt med fly og bakkestasjoner både i Sør-Norge, Finland og [[Danmark]].
-Hovedantennene ble satt opp på Riis, tett inntil Kirkeveien, på østsiden. Området ble avskoget og bakkeplanert på 1970-tallet, og dermed nokså forandret fra hvordan det så ut under krigen. Det eneste synlige i dag er en betongbunker som antas å ha vært en sentral del av anlegget.
+Hovedantennene ble satt opp på Riis, tett inntil [[Skedsmo kirkevei (Kjeller)|Skedsmo Kirkevei]], på østsiden. Området ble avskoget og bakkeplanert på [[1970-tallet]], og dermed nokså forandret fra hvordan det så ut under krigen. Det eneste synlige i dag er en betongbunker som antas å ha vært en sentral del av anlegget.
+I tillegg er det nylig oppdaget to anlegg innenfor eiendommen Riistoppen 4:
+.	En nedgravd bunker på 6 x 7 meter, innredet med to rom og adskilt inngangsparti med to utganger. Taket er forsterket med solide I-bjelker.
+.	En nedsenket betongplattform i sekskantform med ca. 40 cm kanter rundt hele. Antas å ha vært brukt for en luftvernkanon el.l.
+Anleggene ligger nær hverandre, og kan ha hatt underjordisk forbindelse med hverandre. Dette er ikke dokumentert. Anleggene er behørig registrert i kommunens kulturminneoversikt.
+I tillegg til Riisantennene monterte tyskerne et stort antenneanlegg på taket av Sten skole. De to antenneanleggene ble samordnet operert, og begge skulle åpenbart betjene fjellanlegget i ”Kathedralen” ved Kjellerholen.
-I tillegg til Riisantennene monterte tyskerne et stort antenneanlegg på taket av Sten skole. De to antenneanleggene ble samordnet operert, og begge skulle åpenbart betjene fjellanlegget i ”Kathedralen” ved Kjellerholen. Både lister over feltpostadresser og andre indikasjoner peker mot at det også på Lahaugmoen fantes antenner som inngikk i radiosystemene rundt Kjeller. Med etableringen av tunge kommunikasjonssytemer forsterkes inntrykket av at tyskerne var i gang med å etablere ledelsen av det tyske luftforsvaret i Norge og Finland i Kjellers nærområde. Feltpostadressene bekrefter dette inntrykket.
+Både lister over feltpostadresser og andre indikasjoner peker mot at det også på Lahaugmoen fantes antenner som inngikk i radiosystemene rundt Kjeller. Med etableringen av tunge kommunikasjonssytemer forsterkes inntrykket av at tyskerne var i gang med å etablere ledelsen av det tyske luftforsvaret i Norge og Finland i Kjellers nærområde. Feltpostadressene bekrefter dette inntrykket.
 <gallery>