Kjeller flyplass: Forskjell mellom sideversjoner

(Lagt inn foto.)
Linje 26: Linje 26:
Etter angrepet 9. april 1940 startet tyskerne umiddelbart arbeidene med utvidelse og reparasjon av flyplassen for sin egen bruk. Etter hvert satte de Kjeller i stand som hovedverksted for '''Luftflotte''' 5’s operasjoner i Norge og [[Finland]]. Det ble blant annet utført reparasjoner på jagerfly av typen Focke Wulff 190 og Messerschmitt 109. I tillegg fikk BMW og Daimler Benz rigget til verksteder for sine flymotorer her, noe som bidro til at det ved flyplassen kunne utføres en lang rekke varierte reparasjoner.  
Etter angrepet 9. april 1940 startet tyskerne umiddelbart arbeidene med utvidelse og reparasjon av flyplassen for sin egen bruk. Etter hvert satte de Kjeller i stand som hovedverksted for '''Luftflotte''' 5’s operasjoner i Norge og [[Finland]]. Det ble blant annet utført reparasjoner på jagerfly av typen Focke Wulff 190 og Messerschmitt 109. I tillegg fikk BMW og Daimler Benz rigget til verksteder for sine flymotorer her, noe som bidro til at det ved flyplassen kunne utføres en lang rekke varierte reparasjoner.  


Forut for bombeangrepene i 1943 og 1944 var dette fanget opp av [[Milorg]]. Etterretningssjef Reidar Myhre i Milorgs distrikt 13 og våpensjef Odd Øyen sendte løpende informasjon til britisk etterretning om flyfabrikken på Kjeller både via egen radiosender og via kurér til [[Sverige]].  
Forut for bombeangrepene i 1943 og 1944 var dette fanget opp av [[Milorg]]. Etterretningssjef Reidar Myhre i Milorgs distrikt 13 og våpensjef Odd Øyen sendte løpende informasjon til britisk etterretning om flyfabrikken på Kjeller både via egen radiosender og via kurér til [[Sverige]]. Ut fra disse opplysningene vurderte dermed de allierte Kjellers betydning til å være en alvorlig trussel for den videre krigføring. Dette førte til at de iverksatte to bombeangrep mot flyplassen med bare fem måneders mellomrom, høsten 1943 og våren 1944.


Ut fra disse opplysningene vurderte dermed de allierte Kjellers betydning å være en alvorlig trussel for den videre krigføring. Dette førte til at de iverksatte to bombeangrep mot flyplassen med fire måneders mellomrom, høsten 1943 og våren 1944.
Etter angrepet i 1944 var både plassens verksteder og generelle infrastruktur betydelig svekket. Det måtte settes i gang store reparasjonsarbeider, men ikke alt lot seg reparere godt nok og hurtig nok. Deler av virksomheten ble derfor flyttet til steder som lå på helt andre steder, eksempelvis Sandefjord, Oslo og Alnabru. Samtidig ser vi eksempler på at det i 1943 og 1944 settes i gang helt andre virksomheter - aktiviteter som tyskerne gjør store anstrengelser for å holde skjult for allmennheten. her er noen eksempler nevnes:
 
* [[Kjeller Flyplass skulle få luftvarslingssentral]] for sine besettelser i Finland, Norge og Danmark.
* Kommunikasjonssystem med omfattende antenneanlegg i periferien rundt flyplassen.
* Et omfattende [[Tysk sykehus på Kjeller|sykehus]]kompleks som med stor sannsynlighet inneholdt en rekke andre funksjoner enn sanitet.
* Eksperimentering og utvikling av gift- og våpensystemer i Dompaområdet.


== Minnesmerker ==
== Minnesmerker ==
Skribenter
11 425

redigeringer