|
|
| Linje 26: |
Linje 26: |
|
| |
|
| ===Flyplassen under første verdenskrig=== | | ===Flyplassen under første verdenskrig=== |
| {{thumb|Bakkergarden.jpg|Bakkergården i Lillestrøm etter bombingen 29. april 1944}}
| |
| Under [[første verdenskrig]] ble flyplassen utvidet som et ledd i styrkingen av Norges forsvar. I [[1916]] etablerte [[Hærens Flyvemaskinfabrik]] seg her. I tillegg ble det bygd kaserne, depot, messer og andre bygninger. | | Under [[første verdenskrig]] ble flyplassen utvidet som et ledd i styrkingen av Norges forsvar. I [[1916]] etablerte [[Hærens Flyvemaskinfabrik]] seg her. I tillegg ble det bygd kaserne, depot, messer og andre bygninger. |
|
| |
|
| Linje 32: |
Linje 31: |
| {{Utdypende artikkel|Kjeller flyplass midtveis i krigen}} | | {{Utdypende artikkel|Kjeller flyplass midtveis i krigen}} |
| {{Utdypende artikkel|Kjeldearkiv:Bjørn Lundby: Øyenvitne under bombeangrepene mot Kjeller flyplass}} | | {{Utdypende artikkel|Kjeldearkiv:Bjørn Lundby: Øyenvitne under bombeangrepene mot Kjeller flyplass}} |
| | {{thumb|Hundremeterne.jpg|Hangarene som ble kalt Hundremeterne. Fetveien i bakgrunnen.|Ukjent/MiA}} |
| | {{thumb|Bakkergarden.jpg|Bakkergården i Lillestrøm etter bombingen 29. april 1944}} |
| | {{thumb|Minnestolpe Bjørn Lundby.JPG|[[Bjørn Lundby]] er født i 1924 og ble innrullert i Skedsmo Milorg våren 1943. Som eneste gjenlevende fra Skedsmo Milorg deltok han 23.05.2018 ved oppsettingen av minnetavle ved ruinene av |
| | Milorghytta i Skarudskogen i Skedsmomarka.|Steinar Bunæs/Skedsmo Historielag}} |
| | Under [[andre verdenskrig]] ble Kjeller flyplass utsatt for bombardement tre ganger – av tre forskjellige nasjoners flystyrker: |
| | for sin egen bruk. Etter hvert satte de Kjeller i stand som hovedverksted for '''Luftflotte''' 5’s operasjoner i Norge og [[Finland]]. Det ble blant annet utført reparasjoner på jagerfly av typen |
| | ocke Wulff 190 og Messerschmitt 109. I tillegg fikk BMW og Daimler Benz rigget til verksteder for |
|
| |
|
| Under [[andre verdenskrig]] ble '''Kjeller flyplass''' utsatt for bombardement tre ganger – av tre forskjellige nasjoners flystyrker:
| | Etter angrepet 9. april 1940 startet tyskerne umiddelbart arbeidene med utvidelse og reparasjon av flyplassen for sin egen bruk. Etter hvert satte de Kjeller i stand som hovedverksted for Luftflotte 5’s operasjoner i Norge og [[Finland]]. Det ble blant annet utført reparasjoner på jagerfly av typen Focke Wulff 190 og Messerschmitt 109. I tillegg fikk BMW og Daimler Benz rigget til verksteder for sine flymotorer her, noe som bidro til at det ved flyplassen kunne utføres en lang rekke varierte reparasjoner. |
| *[[9. april]] [[1940]] av tyske bombefly, se [[tysk bombeangrep på Kjeller 1940]]. Dagangrep.
| |
| *[[18. november]] [[1943]] av amerikanske fly, se [[amerikansk bombeangrep på Kjeller 1943]]. Dagangrep.
| |
| *[[29. april]] [[1944]] av britiske fly, se [[britisk bombeangrep på Kjeller 1944]]. Nattangrep.
| |
|
| |
|
| Etter angrepet 9. april 1940 startet tyskerne umiddelbart arbeidene med utvidelse og reparasjon av flyplassen for sin egen bruk. Etter hvert satte de Kjeller i stand som hovedverksted for '''Luftflotte''' 5’s operasjoner i Norge og [[Finland]]. Det ble blant annet utført reparasjoner på jagerfly av typen Focke Wulff 190 og Messerschmitt 109. I tillegg fikk BMW og Daimler Benz rigget til verksteder for sine flymotorer her, noe som bidro til at det ved flyplassen kunne utføres en lang rekke varierte reparasjoner.
| | Forut for bombeangrepene i 1943 og 1944 var dette fanget opp av p mot flyp. Etterretningssjef Reidar Myhre i Milorgs distrikt 13 og våpensjef Odd Øyen sendte løpende informasjon til britisk etterretning om flyfabrikken på Kjeller både via egen radiosender og via kurér til asjonsarbei. Ut fra disse opplysningene vurderte dermed de allierte Kjellers betydning til å være en alvorlig trussel for den videre krigføring. Dette førte til at de iverksatte to bombeangrep mot flyplassen med bare fem måneders mellomrom, høsten 1943 og våren 1944. |
|
| |
|
| Forut for bombeangrepene i 1943 og 1944 var dette fanget opp av [[Milorg]]. Etterretningssjef Reidar Myhre i Milorgs distrikt 13 og våpensjef Odd Øyen sendte løpende informasjon til britisk etterretning om flyfabrikken på Kjeller både via egen radiosender og via kurér til [[Sverige]]. Ut fra disse opplysningene vurderte dermed de allierte Kjellers betydning til å være en alvorlig trussel for den videre krigføring. Dette førte til at de iverksatte to bombeangrep mot flyplassen med bare fem måneders mellomrom, høsten 1943 og våren 1944.
| | Etter angrepet i 1944 var både plassens verksteder og generelle infrastruktur betydelig svekket. Det måtte settes i gang store reparasjonsarbeider, men ikke alt lot seg reparere godt nok og hurtig nok. Deler av virksomheten ble derfor flyttet til steder som lå på helt andre steder, eksempelvis Sandefjord, Oslo og Alnabru. Samtidig ser vi eksempler på at det i 1943 og 1944 settes i gang helt andre virksomheter - aktiviteter som tyskerne gjør store anstrengelser for å holde skjult for allmennheten. her er noen eksempler nevnes: |
|
| |
|
| Etter angrepet i 1944 var både plassens verksteder og generelle infrastruktur betydelig svekket. Det måtte settes i gang store reparasjonsarbeider, men ikke alt lot seg reparere godt nok og hurtig nok. Deler av virksomheten ble derfor flyttet til steder som lå på helt andre steder, eksempelvis Sandefjord, Oslo og Alnabru. Samtidig ser vi eksempler på at det i 1943 og 1944 settes i gang helt andre virksomheter - aktiviteter som tyskerne gjør store anstrengelser for å holde skjult for allmennheten. her er noen eksempler nevnes:
| | =Minnesmerker== |
| | Kjeller flyplass har en lang historie å se tilbake på. Det er satt opp flere minneste |
| | ner og minnetavler, her er noen av dem. |
|
| |
|
| *[[Kjeller Flyplass skulle få luftvarslingssentral]] for sine besettelser i Finland, Norge og Danmark.
| | <gallery widths="250" heights="250"> |
| *Kommunikasjonssystem med omfattende antenneanlegg i periferien rundt flyplassen.
| | Kje |
| *Et omfattende [[Tysk sykehus på Kjeller|sykehus]]kompleks som med stor sannsynlighet inneholdt en rekke andre funksjoner enn sanitet.
| | lers hundreårsmarkering.jpg|Kjellers hundreårsmarkering 1912-2012, oppsatt 2012. Foto Steinar Bunæs. |
| *Eksperimentering og utvikling av gift- og våpensystemer i Dompaområdet.
| | Falne Kjeller.jpg|Falne ved Kje |
| | ler flyplass. Reist av ansatte vd Kjeller Flyfabrikk 1946. |
| | Falne Kjeller3. |
|
| |
|
| ==Minnesmerker== | | ==Minnesmerker== |
| Linje 57: |
Linje 64: |
| Falne Kjeller3.jpg|Falne Kjeller, reist av arbeidskamerater. Bautaens øvre del. Foto Steinar Bunæs. | | Falne Kjeller3.jpg|Falne Kjeller, reist av arbeidskamerater. Bautaens øvre del. Foto Steinar Bunæs. |
| Falne Kjeller2.jpg|Falne Kjeller, reist av arbeidskamerater. Bautaens nedre del. Foto Steinar Bunæs. | | Falne Kjeller2.jpg|Falne Kjeller, reist av arbeidskamerater. Bautaens nedre del. Foto Steinar Bunæs. |
| </gallery>
| |
|
| |
| <gallery widths="250" heights="250">
| |
| US 8th Air Force 1943.jpg|Minneplate for US 8th Air Force dagangrep 18.11.43. Oppsatt ved minnemarkering 18.11.1993. Foto Steinar Bunæs. | | US 8th Air Force 1943.jpg|Minneplate for US 8th Air Force dagangrep 18.11.43. Oppsatt ved minnemarkering 18.11.1993. Foto Steinar Bunæs. |
| Nattangrep av RAF 1944.jpg|Minneplate for RAFs nattangrep på Kjeller 29.04.1944. Avduket på flyplassens 100-årsdag 21.09.2012. Foto Steinar Bunæs. | | Nattangrep av RAF 1944.jpg|Minneplate for RAFs nattangrep på Kjeller 29.04.1944. Avduket på flyplassens 100-årsdag 21.09.2012. Foto Steinar Bunæs. |
| Linje 67: |
Linje 71: |
| </gallery> | | </gallery> |
|
| |
|
| {{thumb|Minnestolpe Bjørn Lundby.JPG|[[Bjørn Lundby]] er født i 1924 og ble innrullert i Skedsmo Milorg våren 1943. Som eneste gjenlevende fra Skedsmo Milorg deltok han 23.05.2018 ved oppsettingen av minnetavle ved ruinene av Milorghytta i Skarudskogen i Skedsmomarka. |Steinar Bunæs/Skedsmo Historielag}}
| | ==Flyutdanning== |
| ==Øyenvitne ved alle tre angrep== | | Fra i [[1924 foregikk grunnutdanningen for flyvere på Kjeller før elevene forsatte utdanningen i USA. I til [[St ble Bunæs]]: |
| [[Bjørn Lundby]] er født i [[1924]] og oppvokst på Braanaas Søndre i Skedsmo. I juni 2018 ga han denne øyenvitneskildringen til [[Steinar Bunæs]]:
| |
|
| |
|
| Fra Braanaas hadde vi god oversikt over det som skjedde på Kjeller, selv om vi bare hadde direkte synskontakt mot «Hundremeteren» – hangaren som tidligere lå ved «Måsasvingen» nær østre baneende, også kalt Ytre flyplass. Ved en serie av tilfeldigheter opplevde jeg samtlige av de store flyangrepene på nært hold: 1940, 1943 og 1944. | | Fra Braanaas h opprettet, og i ikt over fikk den tillatelse til å drive sivil skoleflyging fra flyplassen. Klubben het tidligere » – hangaren som , og den var opprettet før krigen. |
| | |
| ===9. april 1940===
| |
| Denne dagen hadde jeg fått jobben med å kjøre ut møkk fra gjødselkjelleren på jordene. Jeg holdt på med å rygge hesten inn i kjellerporten, men plutselig stivnet hesten til. Den var ikke til å rikke, enda jeg prøvde lenge – med alle mulige triks jeg kunne. Endelig oppfattet jeg også flyduren som nå ble kraftigere og kraftigere. Hesten må ha oppfattet dette lenge før jeg gjorde det. Jeg sprang opp, og fikk se svermen av fly komme innover fra [[Øyeren]], det kunne dreie seg om rundt 25 store fly. Jeg så de begynte å slippe ned ett eller annet, det første som slo meg var at det måtte være flygeblader, for dette hadde jeg sett vært gjort før. Men «pakkene» de her slapp ut åpnet seg ikke slik jeg var vant til. Plutselig kom det første drønnet – «Hundremeteren» ble truffet. Etter hvert kom det mange flere, og jeg skjønte jo at dette var noe helt annet.
| |
| | |
| Flyene fortsatte over flyplassen, og da de var nært nok begynte jeg å se etter identitetsmerker. Jeg visste at de engelske Royal Air Force hadde runde merker, men dette var noe annet. Jeg hadde sett flyene fra Lufthansa som gikk i rute på Kjeller i [[1938]], de var merket med hakekors, men disse hadde et kors av mer vanlig utseende. Dermed kom jeg til at dette sannsynligvis måtte være franske fly. Litt senere på dagen fikk jeg vite hele sammenhengen.
| |
| {{thumb|Hundremeterne.jpg|Hangarene som ble kalt Hundremeterne. Fetveien i bakgrunnen.|Ukjent/MiA}}
| |
| | |
| ===18. november 1943===
| |
| Denne dagen oppholdt jeg meg ved låven. Jeg hørte og så den enorme mengden av fly komme inn fra Øyeren slik de tyske gjorde i 1940. Men disse flyene var større og mange flere enn forrige gang. Jeg ble stående å stirre, det var nesten så jeg ikke kunne tro hva jeg så. De slapp enormt mange bomber, og det smalt både nært og fjernt. Jeg kom ikke på at jeg burde ha søkt dekning – det var alt for spennende å bivåne. Plutselig slo en bombe ned i bekken nede i Brånåsdalen, og snart kom det to-tre andre drønn. Jeg merket at det begynte å svi litt i pannebrasken, men jeg var alt for opptatt med å få med alt som hendte, og tenkte ikke mer over det der og da. Det skulle gå hele 60 år før jeg skjønte hva som hadde skjedd. Jeg skulle da ta en hodescanning som legen hadde gitt beskjed om. Da legen fikk se bildene utbrøt han: «Du har en splint i pannen! Den kan vi få tatt ut.» Men jeg var da blitt 80, og svarte at jeg like gjerne kunne la den være, siden den ikke ga meg noen plager. Nå har den sittet der i 14 år til!
| |
| | |
| Da angrepet var over løp jeg raskeste vei ned mot Kjellerholen og fortsatte noen meter videre mot Kjeller. Der møtte jeg et grufullt syn. Mange av mannskapene fra Kjeller hadde søkt tilflukt på begge sider av [[Fetveien (Kjeller)|Fetveien]], og det viste seg å bli skjebnesvangert. Jeg så døde og skadde over alt, men tyskerne oppga aldri noen detaljer rundt egne omkomne, så tallet fikk vi aldri vite. Men at det må ha vært mange er sikkert.
| |
| | |
| Etterpå fikk vi klarhet i antall bomber som hadde truffet Braanaas. Det viste seg å være 12 nedslag i alt, fire av disse havnet i bekkedalen nedenfor [[Trondheimsveien (Kjeller)|Trondheimsveien]]. Men vi hørte jo at en av gårdene ved Brøterbakken hadde rundt femti treff i alt, så det var nok dem som hadde fått det mye tøffere.
| |
| | |
| ===29. april 1944===
| |
| Dette angrepet skjedde på nattestid, men ikke senere enn at jeg og en kamerat satt oppe på loftet og spilte kort. Da vi hørte drønnet av flyene var vi ikke sene om å sikre oss en god utsiktsplass. Vi hørte duren ute fra Øyeren, så de kom nok den samme ruten som tyskerne og amerikanerne hadde brukt tidligere. Snart fikk vi se en enkel brannbombe som ble sluppet, det må ha vært fra den første av Mosquitoene. Dermed var hele området godt opplyst, men det var tydeligvis ikke nok. Snart ble det sluppet mange flere, det virket som om Mosquitoene må ha flydd i en stor sirkel for å sikre at «ingen krok var mørk». Det var lysere enn midt på dagen!
| |
| | |
| Vi fulgte med på hele angrepet, det virket som de slapp alt de hadde på én overflygning. Da det hele var over gjorde et av Mosquitoflyene en ekstra runde over flyplassen, ganske sikkert var dette for å fotografere det som hadde blitt truffet.
| |
| | |
| ==Flyutdanning==
| |
| Fra [[1950]] foregikk grunnutdanningen for flyvere på Kjeller før elevene forsatte utdanningen i USA. I [[1959]] ble [[Nedre Romerike Flyklubb]] opprettet, og i [[1964]] fikk den tillatelse til å drive sivil skoleflyging fra flyplassen. Klubben het tidligere [[Kjeller Flyklubb]], og den var opprettet før krigen.
| |
| {{thumb|Junkers 52 tremotors.jpg|Lufthansa benyttet tremotors Junkers 52 som standardfly i sin Londonrute fra Kjeller.}} | | {{thumb|Junkers 52 tremotors.jpg|Lufthansa benyttet tremotors Junkers 52 som standardfly i sin Londonrute fra Kjeller.}} |
| {{thumb|F16 Storgata 2015.PNG|Et F16 kommer inn for landing over Storgata. Kilde: Romerikes Blad 2015.}} | | {{thumb|F16 Storgata 2015.PNG|Et F16 kommer inn for landing over Storgata. Kilde: Romerikes Blad 2015.}} |
| Linje 107: |
Linje 89: |
|
| |
|
| Flystevner arrangeres jevnlig - som regel hvert år i juni. Her er en fotoserie fra 11. juni 2016 da det var en ekstra markering ved Kjeller Flyfabrikks hundreårsjubileum 1916-2016. | | Flystevner arrangeres jevnlig - som regel hvert år i juni. Her er en fotoserie fra 11. juni 2016 da det var en ekstra markering ved Kjeller Flyfabrikks hundreårsjubileum 1916-2016. |
|
| |
|
| |
|
| <gallery widths="250" heights="250"> | | <gallery widths="250" heights="250"> |
| Linje 126: |
Linje 107: |
| </gallery> | | </gallery> |
|
| |
|
| ==Se også== | | ==Se også == |
| *[[Kjeller (gård i Skedsmo)]] | | *[[Kjeller (gård i Skedsmo)]] |
| *[[Kjeller Flyplass skulle få luftvarslingssentral]] | | *[[Kjeller Flyplass skulle få luftvarslingssentral]] |
| *[[Kjeller Flyplass som sivil lufthavn]] | | *[[Kjeller Flyplass som sivil lufthavn]] |
|
| |
|
| |
|
| ==Litteratur og kilder== | | ==Litteratur og kilder== |
| Linje 149: |
Linje 129: |
|
| |
|
| {{Mal: Kjellerhistorien}} | | {{Mal: Kjellerhistorien}} |
| [[Kategori:Kjellerhistorien]]
| |
|
| |
| [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] |
| [[Kategori:Skedsmo]]
| |
| [[Kategori: Kjeller flyplass]] | | [[Kategori: Kjeller flyplass]] |
| [[Kategori: Kjeller]] | | [[Kategori: Kjeller]] |
| [[Kategori:Flyplasser]]
| |
| [[Kategori: Etableringer i 1912]] | | [[Kategori: Etableringer i 1912]] |
| {{F1}} | | {{F1}} |