Veiledere, Administratorer
20 126
redigeringer
m
lenke til leksikon
m (retting i kategoriene) |
m (lenke til leksikon) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Kjerraten i Åsa''' var et anlegg som i perioden [[1809]]-[[1850]] førte tømmer fra [[Åsa]] ved [[Steinsfjorden]] på [[Ringerike]] (67 moh.) opp til [[Storflåtan]] i [[Sørkedalsvassdraget]] (454 moh.). Kjerrat kommer av tysk ''Kehrrad'' (vendehjul, dvs hjul som kunne dreie/rotere i begge retninger), og kjerrat-betegnelsen var egentlig misvisende for anlegget i Åsa. Vannhjulene i anlegget kunne bare dreie i én retning. | '''[[Kjerraten i Åsa]]''' var et anlegg som i perioden [[1809]]-[[1850]] førte tømmer fra [[Åsa]] ved [[Steinsfjorden]] på [[Ringerike]] (67 moh.) opp til [[Storflåtan]] i [[Sørkedalsvassdraget]] (454 moh.). [[Leksikon:Kjerrat|Kjerrat]] kommer av tysk ''Kehrrad'' (vendehjul, dvs hjul som kunne dreie/rotere i begge retninger), og kjerrat-betegnelsen var egentlig misvisende for anlegget i Åsa. Vannhjulene i anlegget kunne bare dreie i én retning. | ||
Det var [[Peder Anker]] på [[Bogstad i Aker|Bogstad]] som sørget for å få kjerraten bygd. Han hadde store sagbruk ved [[Lysakerelva i Oslo|Lysakerelva]] i [[Vestre Aker]], og til disse ønsket han å frakte tømmer fra [[Land]] og [[Valdres]]. Han kjøpte skoger i disse områdene i [[1803]], og for å få tømmeret fram til sagbrukene, ble det nødvendig å bygge kjerraten. Den ble bygd mellom 1803 og [[1807]] og ble tatt i bruk i 1809. Den var i bruk fram til [[1850]] og gikk 10-12 uker i året. Når den var i drift, gikk den 24 tiner i døgnet og sju dager i uka. Den klarte 240 stokker i døgnet. I anleggsperioden var det 350 mann som jobbet på kjerraten, mens det i driftsperioden var rundt 110 mann. Peder Anker hadde beregnet at kjerraten ville bli en god økonomisk investering, men trelastmarkedet fikk en knekk etter Ebglands blokade under [[Napoleonskrigene]]. Dermed ble heller ikke kjerraten noen stor økonomisk suksess, selv om den var i bruk til 1850. | Det var [[Peder Anker]] på [[Bogstad i Aker|Bogstad]] som sørget for å få kjerraten bygd. Han hadde store sagbruk ved [[Lysakerelva i Oslo|Lysakerelva]] i [[Vestre Aker]], og til disse ønsket han å frakte tømmer fra [[Land]] og [[Valdres]]. Han kjøpte skoger i disse områdene i [[1803]], og for å få tømmeret fram til sagbrukene, ble det nødvendig å bygge kjerraten. Den ble bygd mellom 1803 og [[1807]] og ble tatt i bruk i 1809. Den var i bruk fram til [[1850]] og gikk 10-12 uker i året. Når den var i drift, gikk den 24 tiner i døgnet og sju dager i uka. Den klarte 240 stokker i døgnet. I anleggsperioden var det 350 mann som jobbet på kjerraten, mens det i driftsperioden var rundt 110 mann. Peder Anker hadde beregnet at kjerraten ville bli en god økonomisk investering, men trelastmarkedet fikk en knekk etter Ebglands blokade under [[Napoleonskrigene]]. Dermed ble heller ikke kjerraten noen stor økonomisk suksess, selv om den var i bruk til 1850. | ||