Skribenter
29 916
redigeringer
Kjerraten i Åsa: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(kat) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Kjerraten i Åsa Hjulhus nr 5.JPG|Hjulhus nr 5 med vannrenne (bak til venstre) og rullebane (i forgrunnen), rekonstruksjon ved foreningen kjerratmuseet|Erik den yngre}} | {{thumb|Kjerraten i Åsa Hjulhus nr 5.JPG|Hjulhus nr 5 med vannrenne (bak til venstre) og rullebane (i forgrunnen), rekonstruksjon ved foreningen kjerratmuseet|Erik den yngre}} | ||
'''[[Kjerraten i Åsa]]''' var et anlegg som i perioden [[1809]]-[[1850]] førte tømmer fra [[Åsa]] ved [[Steinsfjorden]] på [[Ringerike]] (67 moh.) opp til [[Storflåtan]] i [[Lysakervassdraget]] (454 moh.), og en lengde på 3,1 kilometer. [[Kjerrat]] kommer av tysk ''Kehrrad'' (vendehjul, altså hjul som kunne dreie/rotere i begge retninger), og kjerrat-betegnelsen var egentlig misvisende for anlegget i Åsa. | '''[[Kjerraten i Åsa]]''' var et anlegg som i perioden [[1809]]-[[1850]] førte tømmer fra [[Åsa]] ved [[Steinsfjorden]] på [[Ringerike]] (67 moh.) opp til [[Storflåtan]] i [[Lysakervassdraget]] (454 moh.), og en lengde på 3,1 kilometer. [[Kjerrat]] kommer av tysk ''Kehrrad'' (vendehjul, altså hjul som kunne dreie/rotere i begge retninger), og kjerrat-betegnelsen var egentlig misvisende for anlegget i Åsa. [[Vannhjul]]ene i anlegget kunne bare dreie i én retning. | ||
Det var [[Peder Anker]] på [[Bogstad gård|Bogstad]] som sørget for å få kjerraten bygd. Han hadde store sagbruk ved [[Lysakerelva]] i [[Vestre Aker]], og til disse ønsket han å frakte tømmer fra [[Land]] og [[Valdres]]. Han kjøpte skoger i disse områdene i [[1803]], og for å få tømmeret fram til sagbrukene, ble det nødvendig å bygge kjerraten. Den ble bygd mellom 1803 og [[1807]] og ble tatt i bruk i 1809. Den var i bruk fram til [[1850]] og gikk 10-12 uker i året. Når den var i drift, gikk den 24 timer i døgnet og sju dager i uka. Den klarte 240 stokker i døgnet. I anleggsperioden var det 350 mann som jobbet på kjerraten, mens det i driftsperioden var rundt 110 mann. Peder Anker hadde beregnet at kjerraten ville bli en god økonomisk investering, men trelastmarkedet fikk en knekk etter Englands blokade under [[Napoleonskrigene]]. Dermed ble heller ikke kjerraten noen stor økonomisk suksess, selv om den var i bruk til 1850. | Det var [[Peder Anker]] på [[Bogstad gård|Bogstad]] som sørget for å få kjerraten bygd. Han hadde store sagbruk ved [[Lysakerelva]] i [[Vestre Aker]], og til disse ønsket han å frakte tømmer fra [[Land]] og [[Valdres]]. Han kjøpte skoger i disse områdene i [[1803]], og for å få tømmeret fram til sagbrukene, ble det nødvendig å bygge kjerraten. Den ble bygd mellom 1803 og [[1807]] og ble tatt i bruk i 1809. Den var i bruk fram til [[1850]] og gikk 10-12 uker i året. Når den var i drift, gikk den 24 timer i døgnet og sju dager i uka. Den klarte 240 stokker i døgnet. I anleggsperioden var det 350 mann som jobbet på kjerraten, mens det i driftsperioden var rundt 110 mann. Peder Anker hadde beregnet at kjerraten ville bli en god økonomisk investering, men trelastmarkedet fikk en knekk etter Englands blokade under [[Napoleonskrigene]]. Dermed ble heller ikke kjerraten noen stor økonomisk suksess, selv om den var i bruk til 1850. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
[[Kategori:Ringerike kommune]] | [[Kategori:Ringerike kommune]] | ||
[[Kategori:Lysakervassdraget]] | [[Kategori:Lysakervassdraget]] | ||
[[Kategori:Krokskogen]] | |||
{{bm}} | {{bm}} | ||