Klæbu kirke: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
(wikifisering, kat, noen ekstra opplysninger om eldre kirke)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 29: Linje 29:
'''Klæbu kirke''' står i [[Klæbu]] i [[Sør-Trøndelag]], og er en åttekantet tømmerkirke fra [[1790]].
'''Klæbu kirke''' står i [[Klæbu]] i [[Sør-Trøndelag]], og er en åttekantet tømmerkirke fra [[1790]].


Når den første kirken i Klæbu ble bygget vet en ikke med sikkerhet. Et [[diplom]] fra [[1430]] nevner «Bœar kirkja» i «Clæppa»<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_soek.prl?BIND=V&SIDE=420&med_dato=on&med_sted=on&med_ingress=on DN V, 599]]</ref>, og også senere omtales kirken og pretegården som By<ref>http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS236783%4052605=on Norske Gaardnavne 14, s. 367]</ref>. Det som en også kjenner fra skriftlige kilder er fra en tegning datert [[1690]]-[[1700]] med en kirke.Denne kirken er på samme sted som dagens kirke er på. Ligger på gamle By gård, som nå er [[Klæbu prestegård]]. Det lå i nabosoknet [[Nidaros]], og på Lade gård. Klæbu kirke er bygd på en haug, som kan være en gravhaug. Det har vært flere gravhauger på stedet, og det ligger fortsatt noen hauger der. Dette sier om noe hvor gammelt dette stedet er. I tillegg er kirka plassert topografisk på en høyde midt i bygda. Det gikk flere ferdselsårer forbi kirka. En av veiene gikk i nord-sør retning, i nord Nidaros, og i sør Gauldal. Fra kirka gikk det en ferdselsvei mot vest, som ved [[Lilleugleøyen]] krysset Nidelva, videre mot [[Nideng]] og [[Nidengskaret]] på vei mot Nidaros. Pilgrimmene kom Selbusjøen, gikk over Ståggåin og passerte kirka på vei mot Nidaros. Dette var i Middelalderen.
Når den første kirken i Klæbu ble bygget vet en ikke med sikkerhet. Et [[diplom]] fra [[1430]] nevner «Bœar kirkja» i «Clæppa»<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_soek.prl?BIND=V&SIDE=420&med_dato=on&med_sted=on&med_ingress=on DN V, 599]]</ref>, og også senere omtales kirken og pretegården som By<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS236783%4052605=on Norske Gaardnavne 14, s. 367]</ref>. Det som en også kjenner fra skriftlige kilder er fra en tegning datert [[1690]]-[[1700]] med en kirke.Denne kirken er på samme sted som dagens kirke er på. Ligger på gamle By gård, som nå er [[Klæbu prestegård]]. Det lå i nabosoknet [[Nidaros]], og på Lade gård. Klæbu kirke er bygd på en haug, som kan være en gravhaug. Det har vært flere gravhauger på stedet, og det ligger fortsatt noen hauger der. Dette sier om noe hvor gammelt dette stedet er. I tillegg er kirka plassert topografisk på en høyde midt i bygda. Det gikk flere ferdselsårer forbi kirka. En av veiene gikk i nord-sør retning, i nord Nidaros, og i sør Gauldal. Fra kirka gikk det en ferdselsvei mot vest, som ved [[Lilleugleøyen]] krysset Nidelva, videre mot [[Nideng]] og [[Nidengskaret]] på vei mot Nidaros. Pilgrimmene kom Selbusjøen, gikk over Ståggåin og passerte kirka på vei mot Nidaros. Dette var i Middelalderen.


Dagens kirkebygg stod ferdig i 1790. Kirkebyggeren var [[Lars L. Forseth]]. Han tegnet en åttekantet kirke i tømmer. Dette er sannsynligvis ikke tilfeldig da morgenstjernen har åtte kanter/tagger. Dagens kirke ble bygget utenpå den gamle kirken, slik at den kunne være i bruk mens det ble bygget en kirke.  
Dagens kirkebygg stod ferdig i 1790. Kirkebyggeren var [[Lars L. Forseth]]. Han tegnet en åttekantet kirke i tømmer. Dette er sannsynligvis ikke tilfeldig da morgenstjernen har åtte kanter/tagger. Dagens kirke ble bygget utenpå den gamle kirken, slik at den kunne være i bruk mens det ble bygget en kirke.