Veiledere, Administratorer
20 175
redigeringer
litt til
(litt til) |
(litt til) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Renovasjonsarbeider.jpg|Renovasjonsarbeider som tømmer privetbingen i en bakgård i Oslo|Ukjent/Oslo byarkiv}}'''Klaskedo''' eller ''falldo'' er en | {{thumb|Renovasjonsarbeider.jpg|Renovasjonsarbeider som tømmer privetbingen i en bakgård i Oslo|Ukjent/Oslo byarkiv}}'''Klaskedo''' eller ''falldo'' er en [[utedo]] som befinner seg innendørs i bygårder. De var vanlig i bystrøk på 1800-tallet. Avtredene lå i oppgangene, og ekskrementene ble samla i binger nederst i dosjakta. Disse ble tømt fra utsiden av bygningen, slik at en ikke trengte å frakte ekskrementer gjennom oppgangene. Dotypen ble ble utfasa i løpet av 1900-tallet. | ||
Privetbingene var dype, og for å få tømt dem ordentlig, brukte renholdsarbeiderne en ''mandolin'', ei slags øse med et fire-fem meter langt skaft. Illustrasjonen viser en renholdsarbeider som tømmer innholdet i en privetbinge over i bøtter, som deretter ble frakta vekk i bil eller kjerre. Da [[pudrett]]gjødsel ble populært, gikk ekskrementene til pudrettfabrikkene. | Privetbingene var dype, og for å få tømt dem ordentlig, brukte renholdsarbeiderne en ''mandolin'', ei slags øse med et fire-fem meter langt skaft. Illustrasjonen viser en renholdsarbeider som tømmer innholdet i en privetbinge over i bøtter, som deretter ble frakta vekk i bil eller kjerre. Da [[pudrett]]gjødsel ble populært, gikk ekskrementene til pudrettfabrikkene. | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
I 1899 ble det forbudt å bygge klaskedoer i nye hus, og det ble satt i gang avvikling av de gamle. Som en erstatning foreslo myndighetene bærbare bøtter. Dermed måtte renholdsarbeiderne bære dobøtter nedover oppgangene. | I 1899 ble det forbudt å bygge klaskedoer i nye hus, og det ble satt i gang avvikling av de gamle. Som en erstatning foreslo myndighetene bærbare bøtter. Dermed måtte renholdsarbeiderne bære dobøtter nedover oppgangene. | ||
I 1973 Oslo bestemte [[Oslo Helseråd]] at alle klaskedoer skulle stenges, og det ble gitt tilskudd til utskifting som del av [[Do-aksjonen]] til Oslo kommune. Slik fikk 1000 leiligheter i året skifta ut utedo eller klaskedo med vannklosett. Likevel tok det tid før alle klaskedoene gikk ut av bruk. Mange gårdeiere ignorerte påbudet, og [[renholdsverket]] gikk ut og plomberte bingene med kalk slik at de ikke kunne brukes. Som erstantning ble det satt inn dobrakker på gårdsplassene, | I 1973 Oslo bestemte [[Oslo Helseråd]] at alle klaskedoer skulle stenges, og det ble gitt tilskudd til utskifting som del av [[Do-aksjonen]] til Oslo kommune. Slik fikk 1000 leiligheter i året skifta ut utedo eller klaskedo med vannklosett. Likevel tok det tid før alle klaskedoene gikk ut av bruk. Mange gårdeiere, både kommunale og private, ignorerte påbudet, og [[renholdsverket]] gikk ut og plomberte bingene med kalk slik at de ikke kunne brukes. Som erstantning ble det satt inn dobrakker på gårdsplassene, med regning sendt til gårdeieren.<ref>"Boligstandard" i Asbjørn Fossen, ''Livet på Østkanten'', Memoria, Oslo 1998. {{bokhylla|https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010022303086}}</ref> | ||
Flere steder står det at den siste klaskedoen i Oslo ble stengt i 1985. Ifølge en artikkel i Aftenposten hadde den kommunale leiegården [[Torshovgata]] 20 fortsatt klaskedo i 1995.<ref>Aftenposten 14. februar 1995.</ref> | Flere steder står det at den siste klaskedoen i Oslo ble stengt i 1985. Ifølge en artikkel i Aftenposten hadde den kommunale leiegården [[Torshovgata]] 20 fortsatt klaskedo i 1995.<ref>Aftenposten 14. februar 1995.</ref> | ||