276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{Bm}}
(mangler bilder - vil ha bilde av en mandolin!) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Klaskedo''' eller ''falldo'' er en | {{thumb|Renovasjonsarbeider.jpg|Renovasjonsarbeider som tømmer privetbingen i en bakgård i Oslo|Ukjent/Oslo byarkiv}}'''Klaskedo''' eller ''falldo'' er en [[utedo]] som befinner seg innendørs i bygårder. De var vanlig i bystrøk på 1800-tallet. Avtredene lå i oppgangene, og ekskrementene ble samla i binger nederst i dosjakta. Disse ble tømt fra utsiden av bygningen, slik at en ikke trengte å frakte ekskrementer gjennom oppgangene. Dotypen ble utfasa i løpet av 1900-tallet. | ||
Privetbingene var dype, og for å få tømt dem ordentlig, brukte renholdsarbeiderne en ''mandolin'', ei slags øse med et fire-fem meter langt skaft. Illustrasjonen viser en renholdsarbeider som tømmer innholdet i en privetbinge over i bøtter, som deretter ble frakta vekk i bil eller kjerre. Da [[pudrett]]gjødsel ble populært, gikk ekskrementene til pudrettfabrikkene. | |||
Klaskedoene var kjent for å være luktkraftige i sommermånedene. Når vårsola skinte på ytterveggene og det som hadde frosset fast der begynte å tine, var lukta spesielt ille. | At doene ble tømt fra utsiden av bygningene, var en helsemessig fordel. I tida hvor man mente at sykdom og smitte ble spredd gjennom [[miasmer]], råtten og illeluktende luft, var det likevel stor bekymring for at doene var helsefarlige. Klaskedoene var nemlig kjent for å være luktkraftige i sommermånedene. Når vårsola skinte på ytterveggene og det som hadde frosset fast der begynte å tine, var lukta spesielt ille. | ||
==Utfasing== | ==Utfasing== | ||
I 1899 ble det forbudt å bygge klaskedoer i nye hus, og det ble satt i gang avvikling av de gamle. Som en erstatning foreslo myndighetene bærbare bøtter. Dermed måtte renholdsarbeiderne bære dobøtter nedover oppgangene. | I 1899 ble det forbudt å bygge klaskedoer i nye hus, og det ble satt i gang avvikling av de gamle. Som en erstatning foreslo myndighetene bærbare bøtter. Dermed måtte renholdsarbeiderne bære dobøtter nedover oppgangene. | ||
I 1973 Oslo bestemte [[Oslo Helseråd]] at alle klaskedoer skulle stenges. På | I 1973 Oslo bestemte [[Oslo Helseråd]] at alle klaskedoer skulle stenges. På dette tidspunktet var det fortsatt 511 gårder med klaskedo i Oslo, og det ble gitt tilskudd til utskifting som del av [[do-aksjonen]] til Oslo kommune. Gjennom do-aksjonen fikk på det meste 1000 leiligheter i året skifta ut utedo eller klaskedo med vannklosett. Likevel tok det tid før alle klaskedoene gikk ut av bruk. Mange gårdeiere, både kommunale og private, ignorerte påbudet. I mange tilfeller endte det med at [[renholdsverket]] gikk ut og plomberte bingene med kalk slik at doene ikke kunne brukes. Som erstatning ble det satt inn dobrakker på gårdsplassene, med regning sendt til gårdeieren.<ref>"Boligstandard" i Asbjørn Fossen, ''Livet på Østkanten'', Memoria, Oslo 1998. {{Nb.no|https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010022303086}}</ref> | ||
i 1985 ble det annonsert at Oslos siste klaskedo endelig var gått ut av tjeneste. Ifølge en artikkel i Aftenposten hadde den kommunale leiegården [[Torshovgata]] 20 fortsatt klaskedo i 1995.<ref>Aftenposten 14. februar 1995.</ref> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* Beate Muri: "Dotømmerens gylne tidsalder" i ''Dagsavisen'' 17. november 2014. {{ | * Beate Muri: "Dotømmerens gylne tidsalder" i ''Dagsavisen'' 17. november 2014. {{Nb.no|URN:NBN:no-nb_digavis_dagsavisen_null_null_20141117_129_266_1}} | ||
* Aftenposten 7. september 1983. | * Aftenposten 7. september 1983. | ||
==Noter== | |||
<references/> | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Byggeskikk]] | [[Kategori:Byggeskikk]] | ||
[[Kategori:Hygiene]] | [[Kategori:Hygiene]] | ||