Kleberstein

Port av kleberstein på Kristiansten festning i Trondheim.

Foto: «Elisabethd»

Kleberstein er en myk bergart med grønnlig eller grå farge. Den er så bløt at den kan skjæres med kniv, og den har derfor blitt mye brukt både til husgeråd, inventar og dekorative elementer og som byggestein. Bergarten er en blanding av magnesiumsilikater, spesielt talk, kloritt, serpenting og amfibol. Det er også ofte karbonater av magnesium og kalsium i kleberstein. Den er lavmetamorf, og forekommer mange steder i Norge som klumper, linser eller lag. Man finner spor etter klebersteinsbrudd fra bronsealderen og senere en rekke steder.

Steinen er ildfast, det vil si at det skal mye til for at den sprekker ved oppvarming og nedkjøling. Dette kombinert med at den er så lett å forme førte til at den ble et viktig materiale i Norge, med samme stilling som keramikk i mange andre kulturer. I kirker er den brukt som bygge- og dekormateriale; Nidarosdomen er oppført i massiv kleberstein. Det er også laget et betydelig antall døpefonter i kleberstein, og mange av disse er fortsatt i bruk.

Navnet kommer fra norrønt kljå, som betyr «vevstein» eller «vedlodd». Klebersteinen var enkel å forme og bore hull i, og ble derfor ofte brukt til dette formålet. Den har også blitt kalt blant annet fettstein, vekstein, grytestein, grøtstein, grjot eller blautegrjot.

Kilder

• Kleberstein i Store norske leksikon