322 662
redigeringer
(malrydding) Tagg: 2017-kilderedigering |
|||
(13 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Klippfisk.jpg|Kleppfisk, kjøtside og skinnside.|Karl Ragnar Gjertsen}} | <onlyinclude>{{thumb|Klippfisk.jpg|Kleppfisk, kjøtside og skinnside.|Karl Ragnar Gjertsen}} | ||
'''[[Kleppfisk]]''' {{nn}} eller '''klippfisk''' {{nbnn}} er salta og tørka [[fisk]] av [[torskefamilien]]. Det mest tradisjonelle fiskeslaget er [[torsk]], men [[lange]], [[brosme]], [[hyse]] (kolje) og [[sei]] blir òg bruka. Kleppfisken er gjennomsalta, flattørka og pressa fisk og slik sett meir foredla enn [[tørrfisk]], som ikkje er salta og blir hengt på [[hjell]] til tørking. Tradisjonelt har kleppfisken vorte tørka på ''[[fiskberg|klepp]]ar'' (reinflekte [[svaberg]]), men i nyare tid er det vorte vanlegare å tørke kleppfisken i innandørs tørkeanlegg. </onlyinclude> | '''[[Kleppfisk]]''' {{nn.}} eller '''klippfisk''' {{nbnn}} er salta og tørka [[fisk]] av [[torskefamilien]]. Det mest tradisjonelle fiskeslaget er [[torsk]], men [[lange (fisk)|lange]], [[brosme]], [[hyse]] (kolje) og [[sei]] blir òg bruka. Kleppfisken er gjennomsalta, flattørka og pressa fisk og slik sett meir foredla enn [[tørrfisk]], som ikkje er salta og blir hengt på [[hjell]] til tørking. Tradisjonelt har kleppfisken vorte tørka på ''[[fiskberg|klepp]]ar'' (reinflekte [[svaberg]]), men i nyare tid er det vorte vanlegare å tørke kleppfisken i innandørs tørkeanlegg. </onlyinclude> | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Linje 30: | Linje 29: | ||
I fiskemottaket blir råfisken [[flekking|flekt]], det vil seie at fisken blir skoren langs ryggbeinet slik at fisken kan brettast ut som ein stor trekant. Den grøvste delen av ryggbeinet blir fjerna. Deretter blir fisken salta i store lad, og slik blir han liggjande til fisken er [[saltmoden]] (fast, spekt). Der fiskberga og fisket var i same området, slik som ved fiske på [[Haltenbanken]] og mottak kring [[Hitra]] og [[Nordre Nordmøre]], kunne dette skje lokalt. | I fiskemottaket blir råfisken [[flekking|flekt]], det vil seie at fisken blir skoren langs ryggbeinet slik at fisken kan brettast ut som ein stor trekant. Den grøvste delen av ryggbeinet blir fjerna. Deretter blir fisken salta i store lad, og slik blir han liggjande til fisken er [[saltmoden]] (fast, spekt). Der fiskberga og fisket var i same området, slik som ved fiske på [[Haltenbanken]] og mottak kring [[Hitra]] og [[Nordre Nordmøre]], kunne dette skje lokalt. | ||
{{thumb| | {{thumb|1892 Jakt Johanna.jpg|[[«Johanna» (jakt 1893)|Jakt «Johanna»]] av [[Innersetra|Indresæter]], bygd 1893, gikk i slofart på Lofoten og Finnmarka frå 1890-åra og fram til slutten av 1930-åra.|maler=Daniel Hagerup}} | ||
I [[1793]] kom den første skuta med fisk frå [[Lofoten]]til | I [[1793]] kom den første skuta med fisk frå [[Lofoten]] til Christianssund. Frå eit stykke utpå 1800-talet, da dei relativt lettsegla [[hardangerjakt]]ene vart vanlige nordetter kysten, og framover mot [[andre verdskrigen]] vart mykje av fisken kjøpt opp i [[Lofoten]] eller på [[Finnmarka]] og frakta til fiskberga i langs kysten av [[Midt-Noreg]] (og etterkvart [[Helgeland]] og [[Salten]]). Da segla skutene (oftast [[jakt]]er eller [[galeas]]ar) nordover til Lofoten eller Finnmarka med [[salt]], ballast og stundom andre handelsvarer i lasterommet. Vel framme vart lasterommet tømt og reingjort. Så kjøpte skipperen, som gjerne hadde med seg ein rull papirpengar i [[seddelklype|seddelklypa]] si, opp rundfisk som vart sløgd og flekt, og så salta rett i lasterommet. Skutene segla så fullasta sørover. | ||
=== Tørking === | === Tørking === | ||
Etter saltmodninga — enten ho fann stad på land eller ombord, blir fisken vanligvis vaska og salta på nytt att før han blir vekselvis tørka og pressa. Fram til [[1950-åra]] vart kleppfisken vanlegvis tørka utandørs på reinflekte svaberg (kleppar, fiskberg), medan tørking innandørs har vorte meir og meir vanleg frå 1950-åra av. | Etter saltmodninga — enten ho fann stad på land eller ombord, blir fisken vanligvis vaska og salta på nytt att før han blir vekselvis tørka og pressa. Fram til [[1950-åra]] vart kleppfisken vanlegvis tørka utandørs på reinflekte svaberg (kleppar, fiskberg), medan tørking innandørs har vorte meir og meir vanleg frå 1950-åra av. | ||
<gallery> | <gallery widths="200" heights="200"> | ||
image:C06623crj Gadus morhua.jpg|[[Torsk]] (''Gadus morhua'') er det vanlegaste fiskeslaget til kleppfisk. {{byline|Olve Utne}} | image:C06623crj Gadus morhua.jpg|[[Torsk]] (''Gadus morhua'') er det vanlegaste fiskeslaget til kleppfisk. {{byline|Olve Utne}} | ||
image:0108 flekkjekniv.jpg|[[Flekkjekniv]]ar blir bruka til å flekkje fisken og brette han ut til trekantform føre han blir salta i store lad. {{byline|Olve Utne}} | image:0108 flekkjekniv.jpg|[[Flekkjekniv]]ar blir bruka til å flekkje fisken og brette han ut til trekantform føre han blir salta i store lad. {{byline|Olve Utne}} | ||
Linje 48: | Linje 47: | ||
image:Saltfiskur.jpg|Kleppfisktørking på Kirkjusandur på [[Island]] ein gong føre [[1898]]. Den smale gang- eller trillebår-stigen med tørking av fisk på begge sidene er typisk for kleppfisktørkeplassane. {{byline|fotograf=Sigfús Eymundsson}} | image:Saltfiskur.jpg|Kleppfisktørking på Kirkjusandur på [[Island]] ein gong føre [[1898]]. Den smale gang- eller trillebår-stigen med tørking av fisk på begge sidene er typisk for kleppfisktørkeplassane. {{byline|fotograf=Sigfús Eymundsson}} | ||
image:Fiskberga ved Innersetra ca 1950.jpg|Pause i kleppfiskarbeidet på [[fiskberg]]a ved [[Innersetra på Tustna|Innersetra]] på [[Tustna]] på [[Nordmøre]] kring [[1950]]. {{byline|Ukjent}} | image:Fiskberga ved Innersetra ca 1950.jpg|Pause i kleppfiskarbeidet på [[fiskberg]]a ved [[Innersetra på Tustna|Innersetra]] på [[Tustna]] på [[Nordmøre]] kring [[1950]]. {{byline|Ukjent}} | ||
Fil:Grip klippfisktak.JPG|Om det byrja å regne, kunne ein legge et «klippfisktak» over fisken. Mange tak er tekne var på som dekorasjon på husveggar på Nordmøre. {{byline|Chris Nyborg|2017}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
Linje 60: | Linje 60: | ||
På [[italiensk]] blir kleppfisken kalla ''baccalà''. Det blir eksportert mykje kleppfisk til [[Italia]] òg, men der er ''stoccafisso'' ([[tørrfisk]]) vel så populært. | På [[italiensk]] blir kleppfisken kalla ''baccalà''. Det blir eksportert mykje kleppfisk til [[Italia]] òg, men der er ''stoccafisso'' ([[tørrfisk]]) vel så populært. | ||
<gallery> | <gallery widths="200" heights="200"> | ||
Fil:15239cr El Aguila Bacalao superior.jpg|Kleppfiskboks i Klippfiskbutikken i Kristiansund. {{byline|Olve Utne|2009}} | Fil:15239cr El Aguila Bacalao superior.jpg|Kleppfiskboks i Klippfiskbutikken i Kristiansund. {{byline|Olve Utne|2009}} | ||
Fil:15233cr Astrup et Co AS Bacalao superior.jpg|Kleppfiskboks i Klippfiskbutikken i Kristiansund. {{byline|Olve Utne|2009}} | Fil:15233cr Astrup et Co AS Bacalao superior.jpg|Kleppfiskboks i Klippfiskbutikken i Kristiansund. {{byline|Olve Utne|2009}} | ||
Linje 78: | Linje 78: | ||
==Norsk klippfiskmuseum== | ==Norsk klippfiskmuseum== | ||
[[image:Milnbrygga Kristiansund.jpg|thumb| | [[image:Milnbrygga Kristiansund.jpg|thumb|right|250px|Milnbrygga i Kristiansund. {{byline|Harald Oppedal}}]] | ||
[[Norsk klippfiskmuseum]] ligg i [[Milnbrygga]] i [[Kristiansund]]. I denne bryggja med tilhørande kleppfiskberg, [[Milnbergan]], har det vore produsert kleppfisk samanhengande frå tidleg på 1700-talet fram til [[1980-åra]]. Norsk klippfiskmuseum arrangerer kvar sommar ein kleppfiskfestival der restaurantane og kleppfiskelskarane i byen konkurrerer om den beste bacalaoen. Milnbrygga har namn etter den skotske kjøpmannen [[Walter Miln]] som etablerte seg i Kristiansund tidleg på 1700-talet. | [[Norsk klippfiskmuseum]] ligg i [[Milnbrygga]] i [[Kristiansund]]. I denne bryggja med tilhørande kleppfiskberg, [[Milnbergan]], har det vore produsert kleppfisk samanhengande frå tidleg på 1700-talet fram til [[1980-åra]]. Norsk klippfiskmuseum arrangerer kvar sommar ein kleppfiskfestival der restaurantane og kleppfiskelskarane i byen konkurrerer om den beste bacalaoen. Milnbrygga har namn etter den skotske kjøpmannen [[Walter Miln]] som etablerte seg i Kristiansund tidleg på 1700-talet. | ||
[[Aure kommune]], Kristiansund sin nabokommune austom [[Talgsjøen]], har ein kleppfisk i [[kommunevåpen]]et sitt. [[Jappe Ippes]], som var den første kleppfiskprodusenten vi veit om i Noreg, heldt til hovudsakleg ved [[Kråksundet på Tustna|Kråksundet]] på [[Tustna]] og produserte mykje kleppfisk der i [[1690-åra]]. | [[Aure kommune]], Kristiansund sin nabokommune austom [[Talgsjøen]], har ein kleppfisk i [[kommunevåpen]]et sitt. [[Jappe Ippes]], som var den første kleppfiskprodusenten vi veit om i Noreg, heldt til hovudsakleg ved [[Kråksundet på Tustna|Kråksundet]] på [[Tustna]] og produserte mykje kleppfisk der i [[1690-åra]]. | ||
== Lenkjer == | == Lenkjer == | ||
Linje 95: | Linje 92: | ||
{{Wikipedia|no-tilpassa|Klippfisk}} | {{Wikipedia|no-tilpassa|Klippfisk}} | ||
{{ | {{F1}} | ||
[[kategori:klippfisk|*]] | [[kategori:klippfisk|*]] | ||
Linje 102: | Linje 100: | ||
[[Kategori:Fiskeindustri]] | [[Kategori:Fiskeindustri]] | ||
[[Kategori:Maritime kulturminner]] | [[Kategori:Maritime kulturminner]] | ||
[[Kategori:Bildegallerier]] | |||
{{nn}} |
redigeringer