Klommestein (Øvre Eiker): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(→Navnet: nytt avsnitt basert på Rygh) |
m (→Navnet) |
||
Linje 24: | Linje 24: | ||
Gårdsnavnet finnes også i Ås, Rygge, Biri, Sande og Børsen. | Gårdsnavnet finnes også i Ås, Rygge, Biri, Sande og Børsen. | ||
[[Oluf Rygh]] mener at den opprinnelige formen er «Klofnisteinn», den kløvede stein, som sikter ei kløft i i åsen rett ovenfor husene på gården. Andre steder kan det samme navnet komme av en stor, jordfast stein som er brukt som grensemerke. I den forbindelse henviser han blant annet til bruket [[Kløvningen | [[Oluf Rygh]] mener at den opprinnelige formen er «Klofnisteinn», den kløvede stein, som sikter ei kløft i i åsen rett ovenfor husene på gården. Andre steder kan det samme navnet komme av en stor, jordfast stein som er brukt som grensemerke. I den forbindelse henviser han blant annet til bruket [[Kløvningen (Nedre Eiker, 8/15)|Kløvningen]] under [[Øvre Rygg (Nedre Eiker)|Øvre Rygg]] på [[Nedre Eiker kommune|Nedre Eiker]]. | ||
==Fra matrikler og panteregister== | ==Fra matrikler og panteregister== |
Sideversjonen fra 28. nov. 2014 kl. 19:44
Klommestein | |
---|---|
Sokn: | Haug |
Fylke: | Buskerud |
Kommune: | Øvre Eiker |
Gnr.: | 108 |
Postnummer: | 3300 Hokksund |
Navnet uttales «klommestæin». Eldre skrivemåter er blant annet Klomsteenn (1578) og Klomsteen (1723).
Gårdsnavnet finnes også i Ås, Rygge, Biri, Sande og Børsen.
Oluf Rygh mener at den opprinnelige formen er «Klofnisteinn», den kløvede stein, som sikter ei kløft i i åsen rett ovenfor husene på gården. Andre steder kan det samme navnet komme av en stor, jordfast stein som er brukt som grensemerke. I den forbindelse henviser han blant annet til bruket Kløvningen under Øvre Rygg på Nedre Eiker.
Fra matrikler og panteregister
Matrikkel 1647 | xxxxgård med landskyld x lispund eller x riksdaler |
Gammel matrikkel | MN xxx med skyld xx lispund |
Matrikkel 1838 | MN xx med skyld x riksdaler x skilling |
Matrikkel 1887 | Gnr.xxx med skyld xx mark xx øre |
Areal og antall bruk 2009 |
Historie
Kilder