323 355
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Telemark» til «Kategori:Telemark fylke»
(Ny side: Knivsmiing var et viktig arbeidsfelt for smeden. Ordet ''smed'' kommer fra det gammelnorske ordet ''smidr'' som betyr kunnskap eller den som bærer med seg kunnskap og viten. *'''...) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Telemark» til «Kategori:Telemark fylke») |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Knivsmiing var et viktig arbeidsfelt for [[smed|smeden]]. Ordet ''smed'' kommer fra det gammelnorske ordet ''smidr'' som betyr kunnskap eller den som bærer med seg kunnskap og viten. | '''[[Knivsmiing]]''' var et viktig arbeidsfelt for [[smed|smeden]]. Ordet ''smed'' kommer fra det gammelnorske ordet ''smidr'' som betyr kunnskap eller den som bærer med seg kunnskap og viten. | ||
===Bladet=== | |||
{{thumb|Smed.JPG|[[Halvor H. Sisjord]] i smia.|[[Hjartdal historielag]], "Årbok 2015", [[Notodden]], 2015. [http://hjartdalhistorielag.no/innhold2015/hhl_aarbok_2015.pdf Lenke] til digital utgåve på historielaget sine heimesider.}} | |||
Når smeden skal smi knivbladet, legger han enten jern på begge sider av knivbladet, eller meisler et spor i jernet og legger stålet i. | Når smeden skal smi knivbladet, legger han enten jern på begge sider av knivbladet, eller meisler et spor i jernet og legger stålet i. | ||
Et middel som renser sveiseflatene settes til for å få smidd jern og stål sammen (i eldre tid ren sand. I dag Borax). Når arbeidsstykket varmes opp vil sand (Borax) smelte og renne ut over flatene som skal sveises. Med hammer bearbeides stål og jern til et stykke, som ofte deles i to slik at det blir to ferdige knivblad av det. ''Tangen'' (den delen som skal festes inn i skaftet) er som regel bare rent jern, fordi den da er lettere å file til. Spesielt for bladet i [[Vest-Telemark]] er den dekorative forhøyningen bakerst på knivryggen, den har flere benevnelser som ''smellopp'', ''kruse'', ''knupp'', ''krull'' eller ''hakje''. | |||
===Herding=== | |||
Bladet varmes til 800-850 grader og bråkjøles i vann. Smeden ser om fargen er riktig, helst kirsebærrød. Spenningene som er oppstått i stålet må fjernes. | Bladet varmes til 800-850 grader og bråkjøles i vann. Smeden ser om fargen er riktig, helst kirsebærrød. Spenningene som er oppstått i stålet må fjernes. | ||
===Lønning (anløping)=== | |||
Bladet varmes forsiktig opp til 200-300 grader og legges til avkjøling. Når bladet har antatt | Bladet varmes forsiktig opp til 200-300 grader og legges til avkjøling. Når bladet har antatt en messinggul farge er lønningen kommet langt nok. | ||
===Etterarbeid=== | |||
Filing evt. ryggfiling og smellopp, pussing og sliping gjenstår. | Filing evt. ryggfiling og smellopp, pussing og sliping gjenstår. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
Svingjom, Naty Aasne Bjørshol. Lårdal Bygdemuseum, 1986 | *[[Svingjom, Naty Aasne Bjørshol]]. Lårdal Bygdemuseum, 1986 | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
[http://www.varin.no/verden_smed.php Varin] | [http://www.varin.no/verden_smed.php Varin] | ||
[[Kategori:Kunsthandverk]] | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Telemark fylke]] | ||
[[Kategori:Kniver]] | [[Kategori:Kniver]] | ||
{{bm}} | |||