Administratorer, Skribenter
44 869
redigeringer
(Ny side: '''Knivstikkerbygda''' er en av mellomkrigstidas betegnelser på Lørenskog. Utenfor bygda fikk Lørenskog rykte på seg for å være et urolig sted der kniven satt løst, og de...) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Knivstikkerbygda]]''' er en av [[mellomkrigstida]]s betegnelser på [[Lørenskog]]. Utenfor bygda fikk Lørenskog rykte på seg for å være et urolig sted der kniven satt løst, og dette ryktet fortsatte å gå også etter krigen. At Lørenskog var ei «knivstikkerbygd», må karakteriseres som en myte – det var ikke annerledes her enn i andre bygder. Som andre steder kunne det riktignok forekomme slagsmål og dramatiske hendelser, for eksempel på dansefestene på lokalene i bygda, men som regel var det snakk om nevekamp, og kniv ble sjelden brukt. I etterkant av et tragisk dødsfall i tilknytning til en dansefest vinteren [[1937]], uttalte lensmannen at det ikke hadde vært behov for en eneste arrestasjon ved noen av Lørenskogs fem forsamlingslokaler siden høsten året før. Inspeksjoner ved festene viste derimot at alt var i mønsterverdig orden. | '''[[Knivstikkerbygda]]''' er en av [[mellomkrigstida]]s betegnelser på [[Lørenskog]]. Utenfor bygda fikk Lørenskog rykte på seg for å være et urolig sted der kniven satt løst, og dette ryktet fortsatte å gå også etter krigen. At Lørenskog var ei «knivstikkerbygd», må karakteriseres som en myte – det var ikke annerledes her enn i andre bygder. Som andre steder kunne det riktignok forekomme slagsmål og dramatiske hendelser, for eksempel på dansefestene på lokalene i bygda, men som regel var det snakk om nevekamp, og kniv ble sjelden brukt. I etterkant av et tragisk dødsfall i tilknytning til en dansefest vinteren [[1937]], uttalte lensmannen at det ikke hadde vært behov for en eneste arrestasjon ved noen av Lørenskogs fem forsamlingslokaler siden høsten året før. Inspeksjoner ved festene viste derimot at alt var i mønsterverdig orden. | ||
Det sterkeste uttrykket for myten om Lørenskog som et nærmest lovløst sted, er trolig den humoristisk anlagte revyvisa | Det sterkeste uttrykket for myten om Lørenskog som et nærmest lovløst sted, er trolig den humoristisk anlagte revyvisa «[[Oppå Lørenskog]]», skrevet av revyforfatteren [[Bias Bernhoft]] (1902–1986) i begynnelsen av [[1930-åra]]. Visa (se tekst nedenfor) ble, naturlig nok, ikke godt mottatt i Lørenskog. Men at Lørenskog faktisk hadde et dårlig rykte i 1930-åra, mer eller mindre ufortjent, går fram av Lørenskog velforeningers fellesutvalgs tiårsberetning fra [[1944]]. I beretningen hevdes det at Lørenskog i 1930-åra ble oversvømt av [[tatere]] og farende ([[Taterbygda]] var et annet av «utsidas» navn på Lørenskog), og at kommunen hadde fått et dårlig rykte på grunn av «stadige tumulter» blant disse innbyggerne. Det bemerkes også at [[Lørenskogdagene]] i 1937 fikk positiv avisomtale, og at dette var et pluss for bygda «sett på bakgrunn av det dårlige rykte Lørenskog da hadde». | ||
I lokalavisa [[Lørenskog Vel]], som kom ut første gang i [[1936]], var det til å begynne med flere innlegg som påtalte hvordan visse aviser skapte et vrengebilde av Lørenskog. Under overskriften «Lørenskogs renomé» står det i nr. 4/1937: «Men når avisene gir det utseende av at det er verre i Lørenskog enn andre steder, så ber vi de ærede skribenter om å undersøke forholdene ved å ta sig en tur på stedet. Og vi våger å påstå at de skal få et annet syn enn det de har.» | I lokalavisa [[Lørenskog Vel]], som kom ut første gang i [[1936]], var det til å begynne med flere innlegg som påtalte hvordan visse aviser skapte et vrengebilde av Lørenskog. Under overskriften «Lørenskogs renomé» står det i nr. 4/1937: «Men når avisene gir det utseende av at det er verre i Lørenskog enn andre steder, så ber vi de ærede skribenter om å undersøke forholdene ved å ta sig en tur på stedet. Og vi våger å påstå at de skal få et annet syn enn det de har.» | ||
Oppå Lørenskog | Oppå Lørenskog | ||
(Bias Bernhoft | (Bias Bernhoft) | ||
:Den merkeligste flekken i vårt kjære, gamle land | :Den merkeligste flekken i vårt kjære, gamle land |