Knivstikkerbygda: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Knivstikkerbygda''' er en av mellomkrigstidas betegnelser på Lørenskog. Utenfor bygda fikk Lørenskog rykte på seg for å være et urolig sted der kniven satt løst, og de...)
 
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Knivstikkerbygda]]''' er en av [[mellomkrigstida]]s betegnelser på [[Lørenskog]]. Utenfor bygda fikk Lørenskog rykte på seg for å være et urolig sted der kniven satt løst, og dette ryktet fortsatte å gå også etter krigen. At Lørenskog var ei «knivstikkerbygd», må karakteriseres som en myte – det var ikke annerledes her enn i andre bygder. Som andre steder kunne det riktignok forekomme slagsmål og dramatiske hendelser, for eksempel på dansefestene på lokalene i bygda, men som regel var det snakk om nevekamp, og kniv ble sjelden brukt. I etterkant av et tragisk dødsfall i tilknytning til en dansefest vinteren [[1937]], uttalte lensmannen at det ikke hadde vært behov for en eneste arrestasjon ved noen av Lørenskogs fem forsamlingslokaler siden høsten året før. Inspeksjoner ved festene viste derimot at alt var i mønsterverdig orden.
'''[[Knivstikkerbygda]]''' er en av [[mellomkrigstida]]s betegnelser på [[Lørenskog]]. Utenfor bygda fikk Lørenskog rykte på seg for å være et urolig sted der kniven satt løst, og dette ryktet fortsatte å gå også etter krigen. At Lørenskog var ei «knivstikkerbygd», må karakteriseres som en myte – det var ikke annerledes her enn i andre bygder. Som andre steder kunne det riktignok forekomme slagsmål og dramatiske hendelser, for eksempel på dansefestene på lokalene i bygda, men som regel var det snakk om nevekamp, og kniv ble sjelden brukt. I etterkant av et tragisk dødsfall i tilknytning til en dansefest vinteren [[1937]], uttalte lensmannen at det ikke hadde vært behov for en eneste arrestasjon ved noen av Lørenskogs fem forsamlingslokaler siden høsten året før. Inspeksjoner ved festene viste derimot at alt var i mønsterverdig orden.


Det sterkeste uttrykket for myten om Lørenskog som et nærmest lovløst sted, er trolig den humoristisk anlagte revyvisa «Oppå Lørenskog», skrevet av revyforfatteren [[Bias Bernhoft]] (1902–1986) midt i [[1930-åra]]. Visa (se tekst nedenfor) ble, naturlig nok, ikke godt mottatt i Lørenskog. Men at Lørenskog faktisk hadde et dårlig rykte i 1930-åra, mer eller mindre ufortjent, går fram av Lørenskog velforeningers fellesutvalgs tiårsberetning fra [[1944]]. I beretningen hevdes det at Lørenskog i 1930-åra ble oversvømt av [[tatere]] og farende ([[Taterbygda]] var et annet av «utsidas» navn på Lørenskog), og at kommunen hadde fått et dårlig rykte på grunn av «stadige tumulter» blant disse innbyggerne. Det bemerkes også at [[Lørenskogdagene]] i 1937 fikk positiv avisomtale, og at dette var et pluss for bygda «sett på bakgrunn av det dårlige rykte Lørenskog da hadde».
Det sterkeste uttrykket for myten om Lørenskog som et nærmest lovløst sted, er trolig den humoristisk anlagte revyvisa «[[Oppå Lørenskog]]», skrevet av revyforfatteren [[Bias Bernhoft]] (1902–1986) i begynnelsen av [[1930-åra]]. Visa (se tekst nedenfor) ble, naturlig nok, ikke godt mottatt i Lørenskog. Men at Lørenskog faktisk hadde et dårlig rykte i 1930-åra, mer eller mindre ufortjent, går fram av Lørenskog velforeningers fellesutvalgs tiårsberetning fra [[1944]]. I beretningen hevdes det at Lørenskog i 1930-åra ble oversvømt av [[tatere]] og farende ([[Taterbygda]] var et annet av «utsidas» navn på Lørenskog), og at kommunen hadde fått et dårlig rykte på grunn av «stadige tumulter» blant disse innbyggerne. Det bemerkes også at [[Lørenskogdagene]] i 1937 fikk positiv avisomtale, og at dette var et pluss for bygda «sett på bakgrunn av det dårlige rykte Lørenskog da hadde».


I lokalavisa [[Lørenskog Vel]], som kom ut første gang i [[1936]], var det til å begynne med flere innlegg som påtalte hvordan visse aviser skapte et vrengebilde av Lørenskog. Under overskriften «Lørenskogs renomé» står det i nr. 4/1937: «Men når avisene gir det utseende av at det er verre i Lørenskog enn andre steder, så ber vi de ærede skribenter om å undersøke forholdene ved å ta sig en tur på stedet. Og vi våger å påstå at de skal få et annet syn enn det de har.»
I lokalavisa [[Lørenskog Vel]], som kom ut første gang i [[1936]], var det til å begynne med flere innlegg som påtalte hvordan visse aviser skapte et vrengebilde av Lørenskog. Under overskriften «Lørenskogs renomé» står det i nr. 4/1937: «Men når avisene gir det utseende av at det er verre i Lørenskog enn andre steder, så ber vi de ærede skribenter om å undersøke forholdene ved å ta sig en tur på stedet. Og vi våger å påstå at de skal få et annet syn enn det de har.»


Oppå Lørenskog
Oppå Lørenskog
(Bias Bernhoft, ca. 1935)
(Bias Bernhoft)


:Den merkeligste flekken i vårt kjære, gamle land
:Den merkeligste flekken i vårt kjære, gamle land
Administratorer, Skribenter
44 869

redigeringer